Dere jenter/damer med storebrødre...

[Anonym bruker]

Jeg har nettopp fått ei lita jente. Broren er 3,5 år.

 

Jeg er av dem som overhode ikke har brydd meg om hvilket kjønn barna mine har vært. Men etter at babyen kom, så har jeg tenkt så mye på at det kanskje er dumt at de ikke er av samme kjønn. At kanskje barna hadde blitt mer sammensveiset og fikk mer glede av hverandre om de var to gutter eller to jenter.

 

Derfor vil jeg gjerne høre om erfaringer fra dere som har en storebror. Hvordan forhold har dere hatt, og hvordan forhold har dere nå? Og dere som har både søster og bror: er dere mer knyttet til den ene eller den andre?

 

Egentlig synes jeg dette er litt pinlig å spørre om, for fornuften min sier meg at det ikke har noe å si i forhold til tilknytning om man er samme kjønn eller ikke. Men en liten del av meg lurer litt fordet...

[Anonym bruker]

Tror ikke kjønn spiller all verdens rolle. Jeg har en storebror som er 3.5 år år eldre. Vi har minimalt med kontakt, men det bunner nok i at vi er ekstremt forskjellige.

[Gjest AnneS]

Jeg har en storebror som er litt over 3 år eldre enn meg. Vi lekte lite sammen og kranglet mye da vi var små og opp til vi flyttet hjemmefra. Nå er vi 28 og 31 år og vi har et flott forhold

[Anonym bruker]

Har en storebror. Vi var knyttet en stund da vi var småe. Jeg ville leke med han og vennene hans og en stund fikk jeg lov. Ble en gutte jente fordi jeg lekte nesten bare med han og vennene hans.

 

Men jo eldre vi ble, jo mindre ville han ha meg diltende etter seg. Så fikk jeg mine egne jentevenner, og etter det mast vi mer og mer kontakten (for å si det sånn).

 

Men nå i voksen alder så er vi mer knyttet sammen enn noen gang. Vi gjør mye sammen, som å spiser middag sammen og går på kino sammen hvis det er en film vi vil se og besøker hverandre jevnlig. Kona hans er en av mine bestevenninner, så derfor har vi veldig bra kontakt.

[Magia]

Jeg har bare eldre brødre (av helsøsken, de jeg har vokst opp med), og vi har et bra forhold. Jeg mener selv at jeg har vært heldig som har hatt storebrødre. Ikke pga. den klassiske tanken alle har om at storebrødre passer på lillesøster, for det har de egentlig ikke gjort. Men det å vokse opp med brødre gjorde meg til en litt tøff guttejente med bein i nesa. Har overhodet ikke savna en søster, heller ikke nå i voksen alder. Velger å tro at jeg har lært mye om det motsatte kjønn ved å være nært knytta til brødrene mine og vennene dere, og motsatt: at de har lært en del om det motsatte kjønn ved å være nært knytta til ei jente.

[Anonym bruker]

Har verdens beste storebror, da jeg var liten passet han på meg, men når jeg begynte å bli rundt tre år så blei jeg plagsom, og vi krangla nok en del en periode. I ungdomstida hadde vi hver våre interesser og ikke felles venner. Han er fire år eldre enn meg. Da han kom hjem fra millitæret begynte ting å endre seg, det blei gøy å henge sammen, vi fikk etterhvert felles venner og i dag som vi er voksne har vi et supert forhold med felles venner. Vi snakkes ikke hver dag, men er mye sammen og han er en viktig del av livet mitt:)

[Anonym bruker]

Dette var hyggelig lesning

Har selv et nært forhold til min søster, og ønsker det samme for barna mine!

 

- Hi

[Alva♂️♂️♂️♀️]

Jeg er egentlig litt i mot å svare på noe annet enn det som det blir spurt om, men våger meg på et svar likevel. Håper det går greit?

 

Jeg har fire barn, tre gutter først, og så en jente. De kommer i to "kull" med først to gutter med 23 mnds mellomrom, og så går det nesten 3 år før neste kommer og da er det 2 år og 2 mnd mellom de to minste som er gutt-jente. Det jeg ser er at vesla og minstegutten er like knyttet til hverandre som det de to eldste er, og at vesla og eldstemann har et helt unikt og godt forhold selv om de er av ulikt kjønn og nesten 7 år skiller de. De er så glade for å se hverandre at de klemmer hverandre hver gang de har vært fra hverandre, vesla sitter på fanget til broren og koser emd øret hans, han bærer rundt på henne og kjefter på alle som prøver seg på å gjøre henne noe, og de få gangene hun går inn til ham om natten i stede for oss så leier han henne inn igjen og brer på henne dynen og finner alle smokker og bamser til henne... de er rett og slett utrolig glade i hverandre. Klarer ikke helt å se at det skal endre seg når de vokser til. Godt mulig det blir mer avstand i perioder. En lillesøster nok ikke så spennende når man selv er tenåring, men likevel. Det skal mye til å bryte nære bånd fra oppveksten tenker jeg?

 

Har en kollega som er vokst opp slik som vesla, altså med tre eldre brødre, og hun har et suprt forhold til alle brødrene sine. Hun forteller også at de var gode venner som små. Hun sier at hun godt kjenner igjen det jeg forteller om mine barn og hvordan de er med hverandre. Jeg tror i hvertfall ikke at kjønn trenger å spille noen rolle her. Tror det går mer på om de passer sammen personlighetsmessig og knytter tette bånd som barn.

[Anonym bruker]

Jeg har to søstre og en bror. Jeg har alltid lekt mest med broren min!

 

(selv om det er lik aldersforskjell til broren min som den ene søsteren min)

[Anonym bruker]

Jeg er egentlig litt i mot å svare på noe annet enn det som det blir spurt om, men våger meg på et svar likevel. Håper det går greit?

 

Jeg har fire barn, tre gutter først, og så en jente. De kommer i to "kull" med først to gutter med 23 mnds mellomrom, og så går det nesten 3 år før neste kommer og da er det 2 år og 2 mnd mellom de to minste som er gutt-jente. Det jeg ser er at vesla og minstegutten er like knyttet til hverandre som det de to eldste er, og at vesla og eldstemann har et helt unikt og godt forhold selv om de er av ulikt kjønn og nesten 7 år skiller de. De er så glade for å se hverandre at de klemmer hverandre hver gang de har vært fra hverandre, vesla sitter på fanget til broren og koser emd øret hans, han bærer rundt på henne og kjefter på alle som prøver seg på å gjøre henne noe, og de få gangene hun går inn til ham om natten i stede for oss så leier han henne inn igjen og brer på henne dynen og finner alle smokker og bamser til henne... de er rett og slett utrolig glade i hverandre. Klarer ikke helt å se at det skal endre seg når de vokser til. Godt mulig det blir mer avstand i perioder. En lillesøster nok ikke så spennende når man selv er tenåring, men likevel. Det skal mye til å bryte nære bånd fra oppveksten tenker jeg?

 

Har en kollega som er vokst opp slik som vesla, altså med tre eldre brødre, og hun har et suprt forhold til alle brødrene sine. Hun forteller også at de var gode venner som små. Hun sier at hun godt kjenner igjen det jeg forteller om mine barn og hvordan de er med hverandre. Jeg tror i hvertfall ikke at kjønn trenger å spille noen rolle her. Tror det går mer på om de passer sammen personlighetsmessig og knytter tette bånd som barn.

Dette høres bare fantastisk ut Alva så heldig jenta di er som har en så flink og snill storebror!

 

Hi

[Tauriel]

Jeg har en storebror, vi hatet hverandre samtidig som vi både kunne leke som venner og sloss som fiender

 

Etter noen år da han bodde hos pappa flyttet han på hybel, i dag er vi gode venner

[Linerlen og pipipen]

Jeg har en storebror som er 1 1/2 år eldre enn meg og en lillebror som er 1 1/2 år yngre. Vi hadde masse glede av hverandre under oppveksten, men under tenårene var det til tider ett helvete. Jeg ble stående i midten og var fredsdommer. Det gikk heldigvis over da hormonene stabiliserte seg!

 

Jeg har et godt forhold til begge mine brødre, men jeg ser at de har et helt unikt forhold seg i mellom. De er faktisk bestekamerater. Tror dette har mye med at de har like interesser(bil, fart og spenning) mens jeg er en mye roligere type. Kjenner at jeg av og til er litt misunnelig på det nære forholdet de har, og føler meg av og til litt oversett. Men jeg er inderlig glad i dem begge to, og kunne ikke sett for meg livet uten mine kjære brødre!!