Skal man si: "det er ikke din feil" til barnet?

[Anonym bruker]

Tenker på ved skilsmisser, ulykker osv der barnet ikke kan klandres, men muliggens tenker på dette selv.

 

Hører at det er vanlig å fortelle barna at det ikke er deres skyld. Er det lurt, eller kan det ha motsatt effekt?

 

Opplevde selv når jeg var barn at mamma presiserte at noe ikke var min skyld (skilsmisse). Før hun nevnte det på denne måten hadde jeg aldri tenkt tanken på at det kunne vært min skyld, men når hun sa det så tenkte jeg "hmmm kanskje det var min skyld, siden hun påpeker det, men ikke vil at jeg skal ha skyldfølelse"?

[Anonym bruker]

Nei, tror ikke det er feil å presisere det. Barn flest er sikkert ikke like kynisktenkende som det du var da du var barn;)

[Anonym bruker]

Nei, tror ikke det er feil å presisere det. Barn flest er sikkert ikke like kynisktenkende som det du var da du var barn;)

 

Unnskyld at jeg spør, men hva mener du med kynisktenkende? At jeg som barn var kynisk, som "følelsesmessig kald"??

[Anonym bruker]

Det har vel litt med måten man sier det til barnet på også, tenker jeg da. Det er forskjell på om man liksom slenger ut at "det er ikke din skyld altså", eller setter seg ned med barnet og forklarer rolig at "nå må du aldri glemme at dette som skjer overhodet ikke er din skyld, pappa og jeg hadde gått fra hverandre uansett. Men vi elsker deg og vi kommer alltid til å være glad i deg uansett hva som skjer."

 

Det ble litt satt på spissen det her, men jeg ser for meg at veldig mye med troverdigheten kan ha med nettopp måten og settingen ting blir sagt på.

[Anonym bruker]

Nei, tror ikke det er feil å presisere det. Barn flest er sikkert ikke like kynisktenkende som det du var da du var barn;)

 

Unnskyld at jeg spør, men hva mener du med kynisktenkende? At jeg som barn var kynisk, som "følelsesmessig kald"??

 

 

Nei, det var ikke det jeg mente. Det at du vridde det om til at "det er kanskje min feil, siden hun ordla seg sånn" fikk meg til å skrive kynisktenkende. Man er ikke nødvendigvis følelsesmessig kald om man er kynisk. Jeg er en "varm" kyniker jeg også

[Anonym bruker]

det må da gå ann å forklare barnet at:

mamma og pappa er glade i hverandre men ikke elsker hverandre lenngre slik som kjærester bør gjøre.. derfor er ikke mamma og pappa kjærester lengre, men at vi er like glade i barnet uansett om man ikke skal bo sammen lengre,,

man trenger nødvendigvis ikke si at det var ikke din skyld.

man kan heller forklare at det er mamma og pappa som har blitt enig om dette..

[Anonym bruker]

Takk til deg som utdypet kynisk, jeg har alltid tenkt på ordet i negativ form, og syntes det var litt ille om jeg var følelsesløs som barn :S Tror ikke jeg var det altså... men jeg hadde vel stor ansvarsfølelse generelt, tenkte og grublet mye. Jeg hadde vel ikke tenkt på at jeg hadde noe å gjøre med bruddet, så når min mor påpekte at det ikke var min feil så fikk det tankene mine til å spinne, hvorfor hun sa dette, og da kom jo tankene opp om at jeg var en del av det hele på en måte. Tenker litt at det ble som når du sier "ikke tenk på rosa elefanter nå", så må du jo selvsagt tenke på dem. Hvis noen skjønner hva jeg mener...

 

Og takk til dere andre som har svart. Håper flere også sier sin mening.

 

Er enig i at det også har mye med måten man sier det på. Og kanskje det kan være en ide å ikke bruke nettopp disse ordene som nevnes, er litt det jeg er ute etter også, om det egentlig er lurt å sette "din skyld" i samme setning som du nevner barnet, selv om setningen er det er IKKE din skyld. Nettopp fordi man lager en kopling som jeg ikke vet om er heldig. Men kanskje for allt jeg vet så er det like uheldig å ikke si noe som helst, så tror barnet at det er sin skyld fordi ingen har satt det rett ut.

 

Det behøver ikke nødvendigvis å være skilsmisser. Men tenker også på hvis f.eks. kompisen til barnet faller ned fra treet de leker i og brekker armen, hvis barnet skal passe lillesøster og egentlig er litt for liten til det ansvaret og noe skulle skje (faller og slår seg, tegner på veggen, søler melkekartongen utover gulvsteppet osv) osv osv.

[Anonym bruker]

En kyniker er en som setter spørsmålstegn ved ting. Jeg ser på det som en positiv ting i mange situasjoner.

[Anonym bruker]

#4 igjen

Jeg er forsåvidt enig i at å bruke ordet "skyld" kan gi uheldige assosiasjoner hos barnet. Det har ikke noe med deg å gjøre, kanskje? Eller at det er sånt som skjer når en mamma og en pappa ikke vil være kjærester lengre, men at vi alltid vil være veldig glade i deg.

 

Når det kommer til uhell og sånne ting så må man vel se situasjonen an. Hvis det er to barn som leker i et tre og en faller ned så "er det sånne uhell som kan skje når man klatrer", og at "det er kjempefint at du fikk hentet hjelp til xxx(vennen), det er jeg veldig stolt av deg for". Heller legge fokus på hva barnet har gjort bra i en sånn situasjon. Det er vanskelig å si sånt på forhånd når man ikke vet hva situasjonen dreier seg om

[Anonym bruker]

Hvis man åpner nesten hvilkensomhelst pedagogikkbok så vil man se at barn stort sett klarer å finne ut at ting er deres skyld uten hjelp, selv om det selvsagt ikke er det. Ex.Pappa er syk fordi jeg ikke ville legge meg eller bestevennen flyttet fordi jeg tok leken hans. Så det å snakke på en ordentli måte om ting er veldig viktig for barn.