Irriterer meg kolossalt over det meste med mine svigerforeldrene og alle min mann sine søsken.

[Anonym bruker]

Det er så frustrerende. For jeg er vanligvis snill som dagen er lang.

Nå gjør jeg alt jeg kan for å skjule det. Og selv om de gjør mye rart i blant så fortsetter jeg å invitere de og dra på besøk til de.

Men merker at det skal ingenting til før jeg koker innvendig. Jeg irriterer meg grenseløst. Hvorfor er det slik? Blir litt kokko av dette.

[Himmel og hav]

Det er nærliggende å tenke at det er hos deg feilen ligger, for hva er oddsen for at mannen din skulle komme veloppdragen og flott ut av en familie der resten er stein, hakke gale

 

Kan det ha noe med deres familiekultur, humor, måte å snakke på el som du ikke er helt inne i og føler deg ukomfortabel med eller at du føler deg utenfor når du er sammen med den?

 

Det er vanskelig å svare deg noe mer konkret når du ikke gir noe opplysninger å henge det på.

[Sol Skippertaksdronning]

Oj..du høres ikke akkurat ut til å være drømmedama du heller da...

Du får ta deg i nakken og jobbe med deg selv litt her tror jeg. Og jeg tar meg den frihet å mene det, siden du ikke utdyper noe som helst i innlegget..

[Anonym bruker]

Tror det er veldig vanlig så lenge man ikke er "helt på nett"...

 

Eller, jeg irriterer meg over svigermor mest, så søstra til mannen, og så svigerfar.... Den siste søstra er helt okey.

 

Svigermor er av typen "åååååååå, alt er såååå fint og flott!!! ååååå, kan barnebarnet mitt sitte med beina på bordet mens hun spiser middag?? Såååååååå flink!!!!!"

 

Søstra til mannen hakker på meg hele tiden, og svigerfar likeså.

 

Siste søstra er som meg, og vi er på nett.

 

Det største problemet mitt er alikevel at mannen min oppfører seg helt anderledes når vi er sammen med de, enn når han f.eks er sammen med min familie. Han er en mann full av humor, og kjappe replikker. Mamma og resten av min familie syns han er helt suveren fordi han har samme dårlige humor som oss. Når vi er med hans familie sitter han i en stol og sier ingenting. Han trår varsomt, og tør ikke være seg selv. Ergo, jeg tør heller ikke være meg selv. Veldig slitsomt!

[Sol Skippertaksdronning]

jaja, pick your battles...alle har sider, og ingen kan like alle, men alle kan jobbe med seg selv og gjøre en innsats for å få det til å funke, ikke forvente at alle andre skal forandre seg

Nope, fortsatt ikke så mye sympati herfra, da jeg syns innlegget oser av " åh, de er ikke som meg, og da er de ekle.."

DU har jo et ansvar selv og for å komme overens med dem, kanskje er det ting med deg de syns er helt på trynet og? Og at mannen endrer seg, vel, så snakk med ham om det da?

[Anonym bruker]

Hehe..Vet ikke om jeg er drømmedama. Har absolutt mine feil. Og det at jeg irriterer meg over de er vel en av de.

Nå må jeg legge til at jeg ikke forteller mye stygt om de til min mann. Og hadde aldri kuttet kontakten med de slik andre kan finne på. Ikke at det har vært store gyldige grunner til det.

Og vet jeg hadde blitt fra meg om noen av de hadde dødd. Så hater de ikke. Men de er bare så irriterendes.

Kan nok ha litt med at de skiller veldig mellom barn og svigerbarn. De sier ditt hus til min mann når jeg sitter ved siden av. Selv om det er vårt. Så snakker de aldri om problemer. Alt feiest under teppet og de later som problemer ikke finnes. Og hele familien har ikke lest én bok på de 13 årene jeg har kjent de. Men tror de er opplyst for de leser tross alt vg-nett hver dag.

Jaja. Fikk jeg lirt av meg litt her.

[Sol Skippertaksdronning]

den med at de sier "ditt hus" er lett å gjøre noe med Neste gang de tar den , kan du jo si at " det er begges hus, ikke bare hans "