Stakkars jenta mi!!!! Hva gjør jeg???

[Anonym bruker]

Min datter på 4 år har begynt å spørre etter pappan sin. Han har ikke hatt kontakt med henne siden hun var 4 mnd, fordi den nye familien hans ikke godtar det (han gikk fra meg da jeg var gravid). Men heller ikke tanter, onkler, fettere, kusiner, eller BESTEFORELDRE vil ha kontakt. Jeg har prøv d og prøvd, men alt jeg får høre fra de er: jada, vi sees nok en gang. Dette har de sagt i 3 år nå.

 

Så har de hatt besteforeldredag i barnehagen og hun lurte på om også hun hadde farmor og farfar.....

 

Hva i huleste skal jeg svare? Sliter nok med å forklare at far, som bare bor 30 min unna, ikke vil se henne

[Anonym bruker]

Synes rett og slett du skal være brutalt ærlig jeg, å skape drømmer og fantasier som kanskje aldri vil gå i oppfyllelse er verre.

[Anonym bruker]

Så han får ikke lov av familien sin å ha kontakt med dattera si? Hva er det for slags familie?? Hadde bedt han om å gro en ryggrad og besøke dattera si! Resten av familien får gjøre som de vil (det blir deres tap), men det er utrolig dårlig at hennes egen far lar seg overkjøre av familien sin og ekskluderer henne fra sitt liv. Hvis familien hans er så viktig for han burde han kunne skjønne at kanskje pappa er viktig for en liten jente også. Idiot.

 

Hvis du vet hvor han bor så send et brev til han, med et par bilder av jenta, og si at dere gjerne vil at han skal komme på besøk, eller om dere kan komme på besøk til han, fordi jenta lurer sånn på hvem han er og vil bli kjent med pappaen sin.

[Anonym bruker]

Så han får ikke lov av familien sin å ha kontakt med dattera si? Hva er det for slags familie?? Hadde bedt han om å gro en ryggrad og besøke dattera si! Resten av familien får gjøre som de vil (det blir deres tap), men det er utrolig dårlig at hennes egen far lar seg overkjøre av familien sin og ekskluderer henne fra sitt liv. Hvis familien hans er så viktig for han burde han kunne skjønne at kanskje pappa er viktig for en liten jente også. Idiot.

 

Hvis du vet hvor han bor så send et brev til han, med et par bilder av jenta, og si at dere gjerne vil at han skal komme på besøk, eller om dere kan komme på besøk til han, fordi jenta lurer sånn på hvem han er og vil bli kjent med pappaen sin.

 

å det har jeg gjort. Har gjort det til både han og hans foreldre, 2 ganger i året. Får aldri et takk eller noen tilbakemelding. Han er et dårlig menneske og det samme mener jeg om resten av familien, men jeg har aldri latt det skinne gjennom.

 

Selv da hun ble lagt inn på sykehus med store pusteproblemer, så ga han faen. I tillegg har hun en halvsøster på 2 år som hun antagelig aldri blir kjent med.

 

Jeg må være ærlig, men hvordan være ærlig uten at hun føler at hun ikke er bra nok? Små barn er jo sjelden så rasjonelle at de forstår dette......

 

HI

[Anonym bruker]

Så han får ikke lov av familien sin å ha kontakt med dattera si? Hva er det for slags familie?? Hadde bedt han om å gro en ryggrad og besøke dattera si! Resten av familien får gjøre som de vil (det blir deres tap), men det er utrolig dårlig at hennes egen far lar seg overkjøre av familien sin og ekskluderer henne fra sitt liv. Hvis familien hans er så viktig for han burde han kunne skjønne at kanskje pappa er viktig for en liten jente også. Idiot.

 

Hvis du vet hvor han bor så send et brev til han, med et par bilder av jenta, og si at dere gjerne vil at han skal komme på besøk, eller om dere kan komme på besøk til han, fordi jenta lurer sånn på hvem han er og vil bli kjent med pappaen sin.

 

Man må tenke seg om to gange før man presser gjennom noe sånt altså!

 

Jeg har selv skilte foreldre og den vinglingen med en pappa som av og til tar imot med åpne armer og andre ganger kjører forbi uten å hilse er utrolig vanskelig for et barn. Det kan skade for livet...

 

Jeg slet med dårlig selvtillit, turte ikke stole på noen osv. Ble godt voksen før jeg kom over denne uforutsigbarheten og stadige sviket fra pappa.

Søsteren min har aldri klart å komme over det, hun sliter med angst, spiseproblemer, dårlig selvtillit, slipper ingen innpå seg og velger å leve alene.

 

å oppleve svik igjen og igjen er utrolig vanskelig fordi et barn nesten automatisk tar på seg skylden for sviket, hva har jeg gjort galt siden pappa reiser fra meg, ikke vil møte meg, ikke tar telefonen, låser døren osv.

 

Da er det bedre å vokse opp uten en pappa og uten en farmor som lover og lover men aldri stiller opp!

 

Vær ærlig og si at akkurat som noen barn er adoptert bort fordi foreldrene ikke kunne ta seg av dem, er det noen barn som vokser opp uten pappa fordi pappaen ikke klarte/var klar/ hadde mulighet (eller hva du nå måtte finne på) til å ta seg av et barn og være pappa. Datteren din har en pappa, men han har valgt å ikke kunne ta seg av henne pga ting som hverken du eller datteren din kan forstå. Dere må bare godta det.

 

ønsker henne alt godt.

[Anonym bruker]

Så han får ikke lov av familien sin å ha kontakt med dattera si? Hva er det for slags familie?? Hadde bedt han om å gro en ryggrad og besøke dattera si! Resten av familien får gjøre som de vil (det blir deres tap), men det er utrolig dårlig at hennes egen far lar seg overkjøre av familien sin og ekskluderer henne fra sitt liv. Hvis familien hans er så viktig for han burde han kunne skjønne at kanskje pappa er viktig for en liten jente også. Idiot.

 

Hvis du vet hvor han bor så send et brev til han, med et par bilder av jenta, og si at dere gjerne vil at han skal komme på besøk, eller om dere kan komme på besøk til han, fordi jenta lurer sånn på hvem han er og vil bli kjent med pappaen sin.

 

Man må tenke seg om to gange før man presser gjennom noe sånt altså!

 

Jeg har selv skilte foreldre og den vinglingen med en pappa som av og til tar imot med åpne armer og andre ganger kjører forbi uten å hilse er utrolig vanskelig for et barn. Det kan skade for livet...

 

Jeg slet med dårlig selvtillit, turte ikke stole på noen osv. Ble godt voksen før jeg kom over denne uforutsigbarheten og stadige sviket fra pappa.

Søsteren min har aldri klart å komme over det, hun sliter med angst, spiseproblemer, dårlig selvtillit, slipper ingen innpå seg og velger å leve alene.

 

å oppleve svik igjen og igjen er utrolig vanskelig fordi et barn nesten automatisk tar på seg skylden for sviket, hva har jeg gjort galt siden pappa reiser fra meg, ikke vil møte meg, ikke tar telefonen, låser døren osv.

 

Da er det bedre å vokse opp uten en pappa og uten en farmor som lover og lover men aldri stiller opp!

 

Vær ærlig og si at akkurat som noen barn er adoptert bort fordi foreldrene ikke kunne ta seg av dem, er det noen barn som vokser opp uten pappa fordi pappaen ikke klarte/var klar/ hadde mulighet (eller hva du nå måtte finne på) til å ta seg av et barn og være pappa. Datteren din har en pappa, men han har valgt å ikke kunne ta seg av henne pga ting som hverken du eller datteren din kan forstå. Dere må bare godta det.

 

ønsker henne alt godt.

 

Takk, jeg skal forsøke å jobbe oss forbi dette. Jeg er usikker på om jeg skal begynne å sende gaver som hun får fra de i retur, for de betyr jo ingenting og gjør henne nesten mer forvirret.

 

Advokaten min sa at det kunne tolkes som tegn på at jeg ikke viste velvilje. Men helsesøster mente det kunne skape sårhet og forvirring hos barnet.

 

Skulle ønske slike folk kunne inse at deres fravær også kan ha en betydning for et lite barn som ikke har gjort noe galt.

 

HI

[Anonym bruker]

Så han får ikke lov av familien sin å ha kontakt med dattera si? Hva er det for slags familie?? Hadde bedt han om å gro en ryggrad og besøke dattera si! Resten av familien får gjøre som de vil (det blir deres tap), men det er utrolig dårlig at hennes egen far lar seg overkjøre av familien sin og ekskluderer henne fra sitt liv. Hvis familien hans er så viktig for han burde han kunne skjønne at kanskje pappa er viktig for en liten jente også. Idiot.

 

Hvis du vet hvor han bor så send et brev til han, med et par bilder av jenta, og si at dere gjerne vil at han skal komme på besøk, eller om dere kan komme på besøk til han, fordi jenta lurer sånn på hvem han er og vil bli kjent med pappaen sin.

 

å det har jeg gjort. Har gjort det til både han og hans foreldre, 2 ganger i året. Får aldri et takk eller noen tilbakemelding. Han er et dårlig menneske og det samme mener jeg om resten av familien, men jeg har aldri latt det skinne gjennom.

 

Selv da hun ble lagt inn på sykehus med store pusteproblemer, så ga han faen. I tillegg har hun en halvsøster på 2 år som hun antagelig aldri blir kjent med.

 

Jeg må være ærlig, men hvordan være ærlig uten at hun føler at hun ikke er bra nok? Små barn er jo sjelden så rasjonelle at de forstår dette......

 

HI

 

Nå er nok ikke jeg i helt samme situasjon som deg, men har sendt bilder (mms), ringt og sendt meld siden berta var liten (hun er 2,5 år nå) og nå det siste året har det "bært frukter". Bf stikker en tur innomm, datteren min kan ringe om hun ønsker å snakke med pappa, han til og med hentet en gang i bhg:) Jeg har nok svelget en del kameler men det har kommet datteren min til gode... men vendingen kom først etter at vi fikk snakket ut på familievernkontoret. Han er/var bitter på meg, jeg hadde lyst å svare men beit det i meg. Kanskje du skal prøve familievernkontoret, for da kommer iniativet fra en annen enn deg. Lykke til

[mamma_til_gutt]

Hei,

 

jeg ville tatt kontakt med BUP. Der kan du og barnet ditt få hjelp til dette fra folk som vet hva de driver med. Dette er jo et minefelt, og utrolig vanskelig for deg å vite hva du skal gjøre....

 

Ang gaver ville jeg gitt det til henne, men du kan jo pakke de opp og bare gi inntrykk av at det er noe du har kjøpt til henne eller noe sånt... Sånn sett blir ikke barnet forvirret, og du slipper konsekvensen dersom de en gang ombestemmer seg og går til sak...

 

Lykke til begge to! Ikke noen morsom situasjon...

[Anonym bruker]

Så han får ikke lov av familien sin å ha kontakt med dattera si? Hva er det for slags familie?? Hadde bedt han om å gro en ryggrad og besøke dattera si! Resten av familien får gjøre som de vil (det blir deres tap), men det er utrolig dårlig at hennes egen far lar seg overkjøre av familien sin og ekskluderer henne fra sitt liv. Hvis familien hans er så viktig for han burde han kunne skjønne at kanskje pappa er viktig for en liten jente også. Idiot.

 

Hvis du vet hvor han bor så send et brev til han, med et par bilder av jenta, og si at dere gjerne vil at han skal komme på besøk, eller om dere kan komme på besøk til han, fordi jenta lurer sånn på hvem han er og vil bli kjent med pappaen sin.

 

å det har jeg gjort. Har gjort det til både han og hans foreldre, 2 ganger i året. Får aldri et takk eller noen tilbakemelding. Han er et dårlig menneske og det samme mener jeg om resten av familien, men jeg har aldri latt det skinne gjennom.

 

Selv da hun ble lagt inn på sykehus med store pusteproblemer, så ga han faen. I tillegg har hun en halvsøster på 2 år som hun antagelig aldri blir kjent med.

 

Jeg må være ærlig, men hvordan være ærlig uten at hun føler at hun ikke er bra nok? Små barn er jo sjelden så rasjonelle at de forstår dette......

 

HI

 

Nå er nok ikke jeg i helt samme situasjon som deg, men har sendt bilder (mms), ringt og sendt meld siden berta var liten (hun er 2,5 år nå) og nå det siste året har det "bært frukter". Bf stikker en tur innomm, datteren min kan ringe om hun ønsker å snakke med pappa, han til og med hentet en gang i bhg:) Jeg har nok svelget en del kameler men det har kommet datteren min til gode... men vendingen kom først etter at vi fikk snakket ut på familievernkontoret. Han er/var bitter på meg, jeg hadde lyst å svare men beit det i meg. Kanskje du skal prøve familievernkontoret, for da kommer iniativet fra en annen enn deg. Lykke til

 

Tusen takk.

 

Jeg håper at han en dag kommer på banen, før det er forsent. Men familievernkontoret har jeg forsøkt. Har vært der 3 ganger hvor han ikke møtte og tilslutt sa hans nye dame de kun skulle snakke med henne, samt at hun ble tilnærmet truende mot meg.

 

Etter det har jeg ikke bedt om en ny avtale. Nei, får bare tåle å stå i dette, for min kjære datters skyld.