Hvis man stiller til jobbintervju i skitten joggebukse...

[Anonym bruker]

Og ser litt "sliten" ut, samtidig som man ufiltrert øser ut alle livets motbakker i form av eksmann, unger, ny kjæreste, NAV, frustrasjoner på nåværende jobb etc etc uten å ha blitt spurt om det.

MEN er kvalifisert til jobben og har relevant utdanning og nok kan gjøre en god jobb.

 

Hvordan skal arbeidsgiver/intervjuholder tolke det ?

Det er over 100 andre søkere til jobben.

 

 

Hva hadde dere tenkt/gjort?

[Anonym bruker]

Jeg ville ikke ansatt han/hun..

[Anonym bruker]

Jeg hadde tenkt "uegnet" og lagt vedkommende nederst i bunken.

[Anonym bruker]

Tenker at her har man en person som på tross av sine kvalifiksasjoner utgjør en risiko for at personlige problemer kommer i veien for arbeidet, eller at det til og med ender i (p)sykemelding ganske så fort. Ville nok havnet i nei-bunken hos meg, dog med en viss medfølelse for henne.

[Anonym bruker]

Hvorfor lurer du på det? Med 100 andre søkere til stillingen, bør det være et par andre som er kvalifisert til stillingen. Da velger jeg jo naturlig nok den mest "normale" av de kvalifiserte søkerene.

[Anonym bruker]

Joggebukse kan jeg se forbi om vedkommende innehar utadanning, kunnskap og faglig kompetanse + å ha en sosial antenne som kan passe inn i arbeidsmiljøet.

 

Et menneske som øser ut av sin elendighet og av sin personlige baggasje på et jobbintervju hadde jeg styrt LANGT unna!

[Anonym bruker]

Definitivt nei-bunken.

 

Kan selvfølgelig ha vondt av henne, men om hun ikke evner stelle seg eller skjønne i hvilken situasjoner det er best å lukke munnen om personlige problemer ville jeg ikke hatt henne i staben min.

[Anonym bruker]

Ville tenkt at vedkommende hadde gjort seg veldig lite flid med intervjuet --> ergo ikke veldig interessert i jobben. Men ville også vurdert å nevne dette for søkeren, sånn at hvis det er noe vedkommende ikke er klar over selv, så kan hn jobbe med det til neste gang hn skal på intervju.

[Anonym bruker]

Tenker at her har man en person som på tross av sine kvalifiksasjoner utgjør en risiko for at personlige problemer kommer i veien for arbeidet, eller at det til og med ender i (p)sykemelding ganske så fort. Ville nok havnet i nei-bunken hos meg, dog med en viss medfølelse for henne.

 

Hi her.

Da tenker vi faktisk ganske likt. Det kan nok bli veldig bra, men også skikkelig dårlig. Men har også medfølelse for vedkommende.

Trist egentlig, for 5 minutter foran speilet og tenk før man taler så hadde jo vedkommende stilt så utrolig mye sterkere.

[LillaGorilla♥♥]

Lagt rett i nei-bunken.

 

De fleste jobber krever at man har et minimum av sosiale antenner, og det har denne åpenbart ikke.