Hva gjør man i denne situasjonen?

[Anonym bruker]

Det har vært en del tråder om det med sexlyst hos kvinner og menn, og at man ikke skal mase på partneren, hinte osv og gi partneren tid. Hva gjør man når man har et kjempebra forhold på alle måter, bortsett fra sexlyst hos partner? Hvordan går man frem? Man er ellers gode venner, kjærester, prioriterer hverandre og barna, men den ene parten viser tydelig at h*n ikke har lyst på sex oftere enn ca annenhver måned.

 

Hvordan går man frem for å formidle at man ønsker oftere sex? Er det noe lurt å ta opp i det hele tatt?

[Anonym bruker]

hm har det motsatte problemet her. Her er det jeg som har mistet nesten all sexlyst. Det er noe jeg har dårlig samvittighet for. Stakkars samboer. Så må bare ta meg sammen innimellom.

[Anonym bruker]

hm har det motsatte problemet her. Her er det jeg som har mistet nesten all sexlyst. Det er noe jeg har dårlig samvittighet for. Stakkars samboer. Så må bare ta meg sammen innimellom.

 

Men hva ønsker du at han skal gjøre for å få deg til å ha lyst igjen? Eller synes du det går fint som det er i dag? Trenger erfaringer fra en "på den andre siden".

 

HI

[Anonym bruker]

Jeg er på den andre siden. En ting som ofte funker er når jeg på en måte blir minnet på at jeg ikke eier ham... (som en gjenstand som jeg kan stue vekk og ta frem når det passer meg). Han blir på en måte mer attraktiv når det går opp for meg at jeg faktisk kan miste ham, at han har en egen vilje, er en egen person og er attraktiv for andre.

 

Vanskelig å forklare, jeg vet ikke helt hvordan det fungerer... men det virker som det hjelper på lysten når jeg blir litt usikker og sjalu, eller ikke akkurat det heller, men blir oppmerksom på at det ikke er en selvfølge at han er min på en måte. Jeg tar han vel litt for gitt. Høres helt sykt ut, og aner ikke om dette gjelder for andre også eller bare meg.

 

Vet ikke hva du kan gjøre sånn helt konkret... her har det hvertfall blitt sånn at hinting, kosing o.l. bare fører til automatiske tanker om hvordan jeg kan "slippe unna med" å si nei denne gangen også uten at han blir sur.

[Anonym bruker]

Jeg er på den andre siden. En ting som ofte funker er når jeg på en måte blir minnet på at jeg ikke eier ham... (som en gjenstand som jeg kan stue vekk og ta frem når det passer meg). Han blir på en måte mer attraktiv når det går opp for meg at jeg faktisk kan miste ham, at han har en egen vilje, er en egen person og er attraktiv for andre.

 

Vanskelig å forklare, jeg vet ikke helt hvordan det fungerer... men det virker som det hjelper på lysten når jeg blir litt usikker og sjalu, eller ikke akkurat det heller, men blir oppmerksom på at det ikke er en selvfølge at han er min på en måte. Jeg tar han vel litt for gitt. Høres helt sykt ut, og aner ikke om dette gjelder for andre også eller bare meg.

 

Vet ikke hva du kan gjøre sånn helt konkret... her har det hvertfall blitt sånn at hinting, kosing o.l. bare fører til automatiske tanker om hvordan jeg kan "slippe unna med" å si nei denne gangen også uten at han blir sur.

 

Slik føler jeg at det er hos oss også. Forsiktige forsøk på hinting, flørting, til og med det å pynte seg for partneren (!!) blir mottatt som forsøk på sex, og jeg blir avvist, vennlig men bestemt. Det ser ut som h*n også prøver å slippe unna (tar vekk hånden min, skrur på TV hvis jeg har gjort meg litt sexy, går i et annet rom eller snakker om noe annet). Noe som sårer meg, jeg tenker er jeg virkelig så lite attraktiv og dårlig i senga at h*n må slippe unna?

 

HI

[Anonym bruker]

Jeg er på den andre siden. En ting som ofte funker er når jeg på en måte blir minnet på at jeg ikke eier ham... (som en gjenstand som jeg kan stue vekk og ta frem når det passer meg). Han blir på en måte mer attraktiv når det går opp for meg at jeg faktisk kan miste ham, at han har en egen vilje, er en egen person og er attraktiv for andre.

 

Vanskelig å forklare, jeg vet ikke helt hvordan det fungerer... men det virker som det hjelper på lysten når jeg blir litt usikker og sjalu, eller ikke akkurat det heller, men blir oppmerksom på at det ikke er en selvfølge at han er min på en måte. Jeg tar han vel litt for gitt. Høres helt sykt ut, og aner ikke om dette gjelder for andre også eller bare meg.

 

Vet ikke hva du kan gjøre sånn helt konkret... her har det hvertfall blitt sånn at hinting, kosing o.l. bare fører til automatiske tanker om hvordan jeg kan "slippe unna med" å si nei denne gangen også uten at han blir sur.

 

Slik føler jeg at det er hos oss også. Forsiktige forsøk på hinting, flørting, til og med det å pynte seg for partneren (!!) blir mottatt som forsøk på sex, og jeg blir avvist, vennlig men bestemt. Det ser ut som h*n også prøver å slippe unna (tar vekk hånden min, skrur på TV hvis jeg har gjort meg litt sexy, går i et annet rom eller snakker om noe annet). Noe som sårer meg, jeg tenker er jeg virkelig så lite attraktiv og dårlig i senga at h*n må slippe unna?

 

HI

 

Nei, jeg tviler på at det er det som ligger bak. Er langt i fra det her hvertfall. Mannen min er verdens deiligste og en fantastisk elsker. Hver gang vi har hatt sex så tenker jeg at det var jo supergodt, dette må vi gjøre oftere.

 

For min del tror jeg det går mer på at jeg føler et slags press, og dermed automatisk motvilje, selv om det egentlig dreier seg om noe jeg også synes er positivt (men har et noe lavere behov for). Det at det er så tydelig at han vil oftere enn meg, at han blir lei seg fordi han tror jeg ikke har lyst på han (selv om han ofte prøver å ikke vise det), det får meg til å føle at sex er en oppgave/plikt jeg må gjennomføre for å kunne ha god samvittighet og "få være i fred" en stund etterpå.

 

Det blir en ond sirkel. Veldig dumt at det skal være slik, for begge parter. Men jeg vet ikke hvordan man kan løse det, vi har prøvd i 11 år.

[Anonym bruker]

Kjenner forresten igjen det med at alt blir mottatt som forsøk på sex. Til og med når mannen går og tar seg en dusj, så blir jeg skeptisk og prøver å gjøre meg mest mulig opptatt når han kommer ut igjen. Forsiktige forsøk på flørting eller hinting fører aldri frem her, jeg vet umiddelbart hvor han vil hen, så jeg ignorerer det, han tror jeg ikke har oppfattet det og fortsetter, jeg blir irritert... huff når jeg skriver dette føler jeg meg som verdens jævligste person. Men jeg har altså ikke laget dette tanke-/handligsmønsteret med vilje, og jeg aner ikke hvordan jeg skal endre det.

[Anonym bruker]

#4, #6 og #7 er forresten samme person.

[Anonym bruker]

Her har jeg også vært, med jevne mellomrom. Det var så ille at jeg vurderte profesjonell hjelp. Mannen er veldig glad i sex og vil gjerne ha det hver dag, om ikke oftere Men jeg kjenner at hverdagen er slitsom, det er jobb og barn, og hus som må ryddes, regninger som skal betales, middager, planleggig av ting.... lista er lang, og sexlysten er dessverre noe av det første som forsvinner hos meg når jeg er sliten eller har mye å gjøre. Ikke hjelper det å bare sitte foran tvn på kvelden heller.

Merker derimot en sterk oppsving i sexlysten når vi gjør ting sammen, altså drar ut og spiser middag, tar en tur i skogen, gjør noe fysisk arbeid ute (vi bor på gård, masse å ta seg til) osv. Gjerne en sosial setting hvor jeg ser han sammen med andre, og kan tenke med meg selv "fy faen, den fantasiske mannen der er faktisk sammen med meg", eller andre ganger hvor jeg kan føle et snev av sjalusi hvis han står og snakker med noen i baren elns. Da skyter følelsene opp og jeg har mer enn en gang dratt han med meg hjem og nærmest kastet han til sengs

 

Så for min del gjelder det å komme seg litt unna den grå hverdagssettingen for å få fart på lystene. Alle tilnærmelser hjemme blir (i de periodene med lite sexlyst) stort sett møtt med litt sånn "åh, men kjære deg, jeg orker ikke så mye i kveld..." osv. Føler meg skikkelig fæl, men i de periodene klarer jeg ikke å late som engang. Jo mer han prøver, jo mer turnoff er det. Dessverre.

[Anonym bruker]

Her har jeg også vært, med jevne mellomrom. Det var så ille at jeg vurderte profesjonell hjelp. Mannen er veldig glad i sex og vil gjerne ha det hver dag, om ikke oftere Men jeg kjenner at hverdagen er slitsom, det er jobb og barn, og hus som må ryddes, regninger som skal betales, middager, planleggig av ting.... lista er lang, og sexlysten er dessverre noe av det første som forsvinner hos meg når jeg er sliten eller har mye å gjøre. Ikke hjelper det å bare sitte foran tvn på kvelden heller.

Merker derimot en sterk oppsving i sexlysten når vi gjør ting sammen, altså drar ut og spiser middag, tar en tur i skogen, gjør noe fysisk arbeid ute (vi bor på gård, masse å ta seg til) osv. Gjerne en sosial setting hvor jeg ser han sammen med andre, og kan tenke med meg selv "fy faen, den fantasiske mannen der er faktisk sammen med meg", eller andre ganger hvor jeg kan føle et snev av sjalusi hvis han står og snakker med noen i baren elns. Da skyter følelsene opp og jeg har mer enn en gang dratt han med meg hjem og nærmest kastet han til sengs

 

Så for min del gjelder det å komme seg litt unna den grå hverdagssettingen for å få fart på lystene. Alle tilnærmelser hjemme blir (i de periodene med lite sexlyst) stort sett møtt med litt sånn "åh, men kjære deg, jeg orker ikke så mye i kveld..." osv. Føler meg skikkelig fæl, men i de periodene klarer jeg ikke å late som engang. Jo mer han prøver, jo mer turnoff er det. Dessverre.

 

Personen jeg snakker om får verken mer lyst av å gjøre romantiske kjæresteting, i fylla tar h*n heller ikke på meg (som kjent, er mange mer villige i fylla når de mister hemninger og ikke bekymrer seg for det daglige). Uansett om h*n har hatt tøff uke, eller uthvilt i helgene, så blir det som regel ingenting. Jeg synes det er stusselig å kun ha sex når h*n vil, og aldri når jeg vil.

 

HI

[Anonym bruker]

Hos oss er det ikke én av oss, men det svinger hos begge..det er ikke så ofte vi er samstemte på denne sexlysten.

 

Men vi snakker mye om det. Det passer for oss. Da vet vi alltid hvor vi står i forhold til sexlyst hos den andre, om det passer seg å "hinte" eller om en god kos og et kyss, bare blir med kosen, hvis du skjønner.

Da er det heller aldri noe bitterhet og irritasjon på akkurat dét, som ender med avvisninger, slengbemerkninger o.l.

Vi er faktisk så åpne og ærlige at f.eks. mannen kan komme å si at "nå må jeg snart få meg noe!", uten at jeg føler meg presset, og har derfor ikke problemer med å slenge inn en "kjapp en" på kvelden... Det er jo alltid godt å elske med mannen min....virker bare som om at jeg glemmer det ut, til tider Har heller ikke behovet for å nødvendigvis være kåt og tent på forhånd. Har en god mann, som tar seg tid til å få senket skuldrene mine før vi setter i gang med noe.

 

Vi er to i dette forholdet, og jeg syns begge har like mye lov til å be om den oppmerksomheten, fra den andre, når vi føler oss oversett eller glemt. Og vi er for gamle til å holde på med "leker" med hinting og fiffe oss opp, og drive med "skjulte agendaer" til hverdags. Har ikke tid til sånn Men det er oss. Det enkle er ofte det beste, så da gjør vi det sånn

[Anonym bruker]

Hos oss er det ikke én av oss, men det svinger hos begge..det er ikke så ofte vi er samstemte på denne sexlysten.

 

Men vi snakker mye om det. Det passer for oss. Da vet vi alltid hvor vi står i forhold til sexlyst hos den andre, om det passer seg å "hinte" eller om en god kos og et kyss, bare blir med kosen, hvis du skjønner.

Da er det heller aldri noe bitterhet og irritasjon på akkurat dét, som ender med avvisninger, slengbemerkninger o.l.

Vi er faktisk så åpne og ærlige at f.eks. mannen kan komme å si at "nå må jeg snart få meg noe!", uten at jeg føler meg presset, og har derfor ikke problemer med å slenge inn en "kjapp en" på kvelden... Det er jo alltid godt å elske med mannen min....virker bare som om at jeg glemmer det ut, til tider Har heller ikke behovet for å nødvendigvis være kåt og tent på forhånd. Har en god mann, som tar seg tid til å få senket skuldrene mine før vi setter i gang med noe.

 

Vi er to i dette forholdet, og jeg syns begge har like mye lov til å be om den oppmerksomheten, fra den andre, når vi føler oss oversett eller glemt. Og vi er for gamle til å holde på med "leker" med hinting og fiffe oss opp, og drive med "skjulte agendaer" til hverdags. Har ikke tid til sånn Men det er oss. Det enkle er ofte det beste, så da gjør vi det sånn

 

Jeg har prøvd å snakke om det, men personen gir inntrykk av at det er ubehagelig, siden samtalen blir alltid vridd på noe annet. Pluss vanlig unnskyldninger a la hodepine, mye å gjøre, noe spennende på TV osv osv osv.

 

 

HI

[Anonym bruker]

Hos oss er det ikke én av oss, men det svinger hos begge..det er ikke så ofte vi er samstemte på denne sexlysten.

 

Men vi snakker mye om det. Det passer for oss. Da vet vi alltid hvor vi står i forhold til sexlyst hos den andre, om det passer seg å "hinte" eller om en god kos og et kyss, bare blir med kosen, hvis du skjønner.

Da er det heller aldri noe bitterhet og irritasjon på akkurat dét, som ender med avvisninger, slengbemerkninger o.l.

Vi er faktisk så åpne og ærlige at f.eks. mannen kan komme å si at "nå må jeg snart få meg noe!", uten at jeg føler meg presset, og har derfor ikke problemer med å slenge inn en "kjapp en" på kvelden... Det er jo alltid godt å elske med mannen min....virker bare som om at jeg glemmer det ut, til tider Har heller ikke behovet for å nødvendigvis være kåt og tent på forhånd. Har en god mann, som tar seg tid til å få senket skuldrene mine før vi setter i gang med noe.

 

Vi er to i dette forholdet, og jeg syns begge har like mye lov til å be om den oppmerksomheten, fra den andre, når vi føler oss oversett eller glemt. Og vi er for gamle til å holde på med "leker" med hinting og fiffe oss opp, og drive med "skjulte agendaer" til hverdags. Har ikke tid til sånn Men det er oss. Det enkle er ofte det beste, så da gjør vi det sånn

 

 

åh, det hørtes herlig ut, sånn vil jeg også ha det! Det er så slitsomt med all denne hintingen, der jeg hele tiden må beregne akkurat når det passer å avvise, for avviser jeg for tidlig så er jeg jo totalt uinteressert, og venter jeg for lenge, så har jeg villedet han. Skulle ønske vi også bare kunne si ting rett ut uten at noen følte seg presset eller såret. Jeg tror faktisk all denne hintingen og dårlige samvittigheten gjør lysten hos meg enda lavere.

 

Til HI, det med å ha sex når du vil og ikke når partneren vil: Dreier det seg om tidspunkt/anledning eller hyppighet? For hvis du venter til partneren tar initiativet, også avviser (på en vennlig måte selvsagt), så vil du nok ikke bli avvist neste gang du prøver. Det ville ikke mannen min blitt hvertfall. Og min lyst ville ha rukket å blitt enda litt større. (Men om han plutselig skulle avvist meg, så ville jeg nok trengt litt forsikringer om at det ikke var noe galt, for det har ikke skjedd på noen år...)

[Anonym bruker]

har det på samme måte her hjemme, men det er mer sykdomsrelatert for min manns del. Han sliter med lysten, potensen og smerter. (han har Myelitt-MS)

Han kan ta ciralis (potensmiddel) og bli erigert, men hodet følger ikke med.

 

vi har begge at rimelig god sexlyst før han ble "ufør i sengen" så dette passet skikkelig dårlig, for å være ærlig. vi hadde masse spennende sex, og veldig ofte.

 

forholdet er bra på andre måter, men det er klart når han ikke vil kose en gang så blir vi på vennestadiet.

 

vurderer ikke å få meg elsker, jeg elsker han alt for høyt til å finne på noe slikt. Men hallo, jeg er 29 år, og i fjor hadde vi sex 4 ganger.

3 av gangne var i forbindelse med EL, og jeg ble gravid. (flax!!!!)

 

men det er rimelig dystert å tenke på at jeg ikke har mer sex i en alder av 29 år.

[Anonym bruker]

Hos oss er det ikke én av oss, men det svinger hos begge..det er ikke så ofte vi er samstemte på denne sexlysten.

 

Men vi snakker mye om det. Det passer for oss. Da vet vi alltid hvor vi står i forhold til sexlyst hos den andre, om det passer seg å "hinte" eller om en god kos og et kyss, bare blir med kosen, hvis du skjønner.

Da er det heller aldri noe bitterhet og irritasjon på akkurat dét, som ender med avvisninger, slengbemerkninger o.l.

Vi er faktisk så åpne og ærlige at f.eks. mannen kan komme å si at "nå må jeg snart få meg noe!", uten at jeg føler meg presset, og har derfor ikke problemer med å slenge inn en "kjapp en" på kvelden... Det er jo alltid godt å elske med mannen min....virker bare som om at jeg glemmer det ut, til tider Har heller ikke behovet for å nødvendigvis være kåt og tent på forhånd. Har en god mann, som tar seg tid til å få senket skuldrene mine før vi setter i gang med noe.

 

Vi er to i dette forholdet, og jeg syns begge har like mye lov til å be om den oppmerksomheten, fra den andre, når vi føler oss oversett eller glemt. Og vi er for gamle til å holde på med "leker" med hinting og fiffe oss opp, og drive med "skjulte agendaer" til hverdags. Har ikke tid til sånn Men det er oss. Det enkle er ofte det beste, så da gjør vi det sånn

 

 

åh, det hørtes herlig ut, sånn vil jeg også ha det! Det er så slitsomt med all denne hintingen, der jeg hele tiden må beregne akkurat når det passer å avvise, for avviser jeg for tidlig så er jeg jo totalt uinteressert, og venter jeg for lenge, så har jeg villedet han. Skulle ønske vi også bare kunne si ting rett ut uten at noen følte seg presset eller såret. Jeg tror faktisk all denne hintingen og dårlige samvittigheten gjør lysten hos meg enda lavere.

 

Til HI, det med å ha sex når du vil og ikke når partneren vil: Dreier det seg om tidspunkt/anledning eller hyppighet? For hvis du venter til partneren tar initiativet, også avviser (på en vennlig måte selvsagt), så vil du nok ikke bli avvist neste gang du prøver. Det ville ikke mannen min blitt hvertfall. Og min lyst ville ha rukket å blitt enda litt større. (Men om han plutselig skulle avvist meg, så ville jeg nok trengt litt forsikringer om at det ikke var noe galt, for det har ikke skjedd på noen år...)

 

Jeg mener både hyppighet og tid. Altså, jeg har enda aldri vært den som avviser. Dvs at når h*n vil ha sex, så sier jeg alltid "ja", siden jeg har jo lyst på den jeg elsker, og det går som regel lenge mellom hver gang. Mens hvis jeg prøver meg, så blir jeg som regel avvist uten ordentlig forklaring (når man har så mild "hodepine" at man orker å chatte på nettet og spille Xbox, har man etter min mening nok helse til å ha sex). Dvs, når JEG vil, så blir det ingen sex. Det blir da til at den ene parten i forholdet styrer alt med sex i forhold til både hyppighet og tidspunktet. Jeg er også redd for å avvise tilbake, selv om det kanskje hadde hjulpet, siden jeg er redd for at h*n synes det er helt greit.

 

HI

[Gjest Lykkeliggift_]

har det på samme måte her hjemme, men det er mer sykdomsrelatert for min manns del. Han sliter med lysten, potensen og smerter. (han har Myelitt-MS)

Han kan ta ciralis (potensmiddel) og bli erigert, men hodet følger ikke med.

 

vi har begge at rimelig god sexlyst før han ble "ufør i sengen" så dette passet skikkelig dårlig, for å være ærlig. vi hadde masse spennende sex, og veldig ofte.

 

forholdet er bra på andre måter, men det er klart når han ikke vil kose en gang så blir vi på vennestadiet.

 

vurderer ikke å få meg elsker, jeg elsker han alt for høyt til å finne på noe slikt. Men hallo, jeg er 29 år, og i fjor hadde vi sex 4 ganger.

3 av gangne var i forbindelse med EL, og jeg ble gravid. (flax!!!!)

 

men det er rimelig dystert å tenke på at jeg ikke har mer sex i en alder av 29 år.

 

Det her synes jeg du må ta tak i! at han ikke en gang vil kose med deg - her er sykdom ingen unnskyldning, så lenge han ikke er sengeliggende 24/7.

[Anonym bruker]

Skulle ønske jeg visste råd selv. Her kan jeg telle på to hender hvor mange ganger vi har hatt sex siden den gangen jeg ble gravid, og ungen er 14 måneder nå.

[Anonym bruker]

har det på samme måte her hjemme, men det er mer sykdomsrelatert for min manns del. Han sliter med lysten, potensen og smerter. (han har Myelitt-MS)

Han kan ta ciralis (potensmiddel) og bli erigert, men hodet følger ikke med.

 

vi har begge at rimelig god sexlyst før han ble "ufør i sengen" så dette passet skikkelig dårlig, for å være ærlig. vi hadde masse spennende sex, og veldig ofte.

 

forholdet er bra på andre måter, men det er klart når han ikke vil kose en gang så blir vi på vennestadiet.

 

vurderer ikke å få meg elsker, jeg elsker han alt for høyt til å finne på noe slikt. Men hallo, jeg er 29 år, og i fjor hadde vi sex 4 ganger.

3 av gangne var i forbindelse med EL, og jeg ble gravid. (flax!!!!)

 

men det er rimelig dystert å tenke på at jeg ikke har mer sex i en alder av 29 år.

 

Her burde kanskje mannen din hatt noen å snakke med. Det er nok vanskelig for en mann å føle at han mister manndommen sin, og kanskje han føler seg utilstrekkelig som mann? Men det virker som om det stikker dypere enn at han ikke er interessert i sex, det virker som om han dytter unna alt som er fysisk i samlivet når han ikke vil ha kos, ikke er interessert i sex (selv når han tar potensmiddel og kan være fysisk med), og holder seg på et "vennestadium".

For mange virilie menn er nok det verste de kan tenke seg nettopp å miste sexdriften, eller manndommen sin. Så det kan tenkes at han går gjennom en liten krise med seg selv, vet ikke? Det var bare det jeg tenkte når jeg leste innlegget ditt.

[Supermamm]

Kjære HI.

 

Her hjelper det ikke å gå rundt grøten.

Du må si rett ut til partneren din at du har det ikke bra som det er nå, ift sex. Si at du synes det er vanskelig/leit å bli avvist og at det er helt greit å ha forskjellig behov/forventning ift hyppighet, men at dersom dere skal få det bra på alle måter må dere møtes på halvveien. En gang annenhver måned er ikke normalt. Dette bør vedkommende forstå dersom du snakker i klartekst. Forhåpentligvis vil partneren din også komme med en grunn til at det er slik, som kanskje kan oppklare litt for din del.

 

Da min eksmann og jeg var sammen hadde vi aldri mer enn ca 1 mnd mellom hver gang vi hadde sex, til tross for småbarnsperioder og ellers dårlige perioder i forholdet vårt...

Jeg har selv slitt med dårlig lyst, men hadde allikevel behov for den nærheten og det samholdet sex gir i et forhold. Mannen min var nok ikke alltid like lysten han heller rett og slett fordi han var sliten. Så jeg har opplevd at begge har hatt mindre lyst...

For min egen del hjalp det veldig med spontanitet (en kjapp en etter jobb på badet mens ungene så på film feks) eller om jeg kom fra å legge ungene til en overaskende romantisk stemning med tente lys og et glass vin.

Men utifra hva jeg leser virker det jo som du har prøvd det meste for å få det til å funke. Håper det ordner seg for deg, jammen ikke godt å gå rundt å føle det som du gjør!