Dårlig samvittighet..

[Anonym bruker]

Er blitt gravid med nummer to, og jeg sliter så med dårlig samvittighet og vonde tanker rundt dette..

 

Er så utrolig kvalm og orker generelt veldig lite - føler dette går går utover resten av familien, og særlig Vesla mi.. Når jeg henter henne i barnehagen så orker jeg ikke stort annet enn å ligge på sofaen.. Og så leker hun "rundt meg". Huset ser helt jævli ut, klesvasken flyter over..

 

Og da klarer jeg ikke å la være å tenke hvorvidt dette var riktig..det var ikke planlagt, selv om vi har sagt at vi vil ha flere barn. Men det føles som om alt endres så radikalt - vi må hans bil, større bolig.. Og mer enn noe annet føler jeg det er Vesla det går utover..

 

Huff.. Er tvanlig å ha det sånn?

[Anonym bruker]

Er du alene? Om du ikke er alene så har kanskje en Vesla en far eller en stefar som både kan bidra i huset og som kan leke med henne.

 

Husk at for de fleste barn så er søsken en berikelse. Ja, det vil bli forandringer, men livet er konstant i forandring og søsken er stort sett en forandring til det bedre

[ulenissen]

Jepp. Hvor gammel er jenten din?

 

Vi valgte å fortelle gutten vår på 4at mamma hadde baby i magen før uke 12, rett og slett fordi jeg ikke hadde energi til å følge han opp som før, og en mann som reiste mye. Var kvalm og trøtt hele tiden i starten! Vi kunne risikere å miste, men valgte at den samtalen fikk vi ta dersom det skjedde. Heller det enn at han ble redd og trodde mamma var alvorlig syk.

 

Det meste ordner seg :-)

 

Er nå i uke 33, har fått energien igjen og har en gutt som gleder seg veeeeldig til å bli storerbror.

[2 hjertegull :)]

Vi gjorde også som ulenissen gjorde, og fortalte jenta vår om det før uke 12. Pappan jobber borte og vi er mye alene i ukene. Derfor var det naturlig å fortelle henne at mammaer kan bli fryktelig trøtt og kvalme når de har baby i magen, men at det kommer til å gå over... Er 26 uker nå, og energien er så som så, men bedre enn den har vært. Ikke kvalm mer hvertfall..

[Anonym bruker]

Vi også fortalte det tidlig. Vi fortalte det allerede i uke 5 siden jeg i begge svangerskap har hatt ekstrem svangerskapskvalme i alle mnd jeg er gravid, har kronisk sykdom + div til.

Da var det bedre hun forsto hvorfor jeg spydde over alt og bare klarte å ligge på sofaen.

 

Jeg mistet en del av kontakten med henne da jeg var gravid og mannen måtte gjøre det meste hjemme, men man er jo ikke gravid for alltid og det går over.

 

Da ungen var født var vi flinke til at jeg fikk tid alene med eldste og fikk pleiet forholdet vårt.

[Anonym bruker]

Hei og takk for svar

 

Er ikke alene, og samboer gjør masse masse ekstra både med å ta seg av datteren vår og husarbeid. Men jeg føler likevel at jeg ikke strekker til.. Lurer på om jeg må vurdere å be legen om sykemelding slik at jeg kan fokusere energien min på Vesla og ikke jobben.. Skal til legen om et par uker så får se hverdag det føles da.. Frem til det får jeg bare holde ut..

 

Snuppa er forresten bare ett år, så det er liksom begrenset hva hun skjønner hvis vi forklarer at mamma har baby i magen osv..