problemer med å "godta" sistemann, som ikke var planlagt

[Anonym bruker]

Hun er 9 mnd, og kom litt over året etter storebror. Har også en jente på seks. Jeg var så utrolig ferdig med å få barn, men så kom altså dette lille vesenet, som jeg elsker over alt på jord, et fantastisk lite vesen. Men jeg sliter likevel med en ekstremt krevende toåring og en seksåring jeg føler jeg aaldri strekker til for, fordi vi alltid har de små og sover dårlig.

God avlastning fra mormor, og mann som tar baby om natten, men likevel. Jeg hr konstant dårlig samvittighet for dem alle tre. ikke noe ski og skøyteturer med største, ikke noen skikkelige tegnestunder etc med minste.

Problemet tror jeg er at når vi endelig opplevde litt søvn her i huset, skulle vi begynne på nytt igjen. Står opp fem-seks hver morgen, mens de to største endelig sover...

Vet ikke helt hva jeg vil si, annet enn at jeg håper det går over.

[Serepta]

For å si det sånn : Du har 100% energi, og velger selv hva du vil bruke den energien på.

Velger du å bruke den på å ha dårlig samvittighet og stresse med ting du uansett ikke får gjort noe med, har du tapt.

 

Babyen er der, og det er ikke hennes feil. Dere har tre barn (som veldig mange andre) og må lage planer og gjøremål utifra det. Ikke hva det kunne vært.

[Anonym bruker]

Det går over det e jo bare for en kort periode! Det første eller andre pret av livet til den minste! Det e jo tøft til og begynne med, alle sir at to tette e utrolig tøft! Men du har mye god hjelp, tenk på dem som ikke får noe avlastning ifra snille samboere og besteforeldre! Dette klarer du

[Anonym bruker]

takk - og jeg vet. innerst inne i det trøtte hodet mitt er jeg jo så utrolig stolt av dem-og oss. Alle sier de er så flotte, og det mener jeg selvfølgelig selv også.

Det er vel bare en tøff periode, som blir tøffere med lite søvn. Og at jeg generelt heller mot å tenke neagtivt "tenk hvis", osv.

Takk for svar igjen, trengte det!

[Gjest ________]

Hun minste blir jo eldre hun også så snart får vel dere søvn også

 

Tror du har kjørt deg i et spor hvor du sier til deg selv at du ikke kan fordi at du på passe på hun minste, men hun kan vel være med hun?

 

Sitte i stolen og holde en blyant imens du og toåringen tegner?

 

Om du vil på skøyter med seks åringen kan du jo si slik at hver onsdag ettermiddag er hennes dag, bare hennes. Og la de to minste vær hjemme med mormor og pappan og ta med henne ut på ski/skøyter eller noe annet for litt eldre barn som

Kino osv, bare den ene dagen

 

Søndager kan dere jo ha familie dag om det passer å gjøre noe som alle kan være med på som bare gå en tur, lekeland, badeland, gå til en lekeplass osv

 

Så forsvinner den dårlige samvittigheten av seg selv, og du burde igrunn ikke ha dårlig samvittighet ovenfor de eldre barna fordi de er heldige som har både en mamma og pappa pluss en lillesøster Som de kommer til å ha mye glede over i årene som kommer

[Anonym bruker]

er så trøtt at jeg griner av alle svar, snakk om mrs pathetic i dag....

Ja, prøver jo å finne på litt kreativt med eldste, hun er veldig kreativ, og jeg vil gjerne t vare på det, da jeg har en kunstfaglig utdanning selv-og ser hvor stor glede hun har av det. Mellomste vet jo ikke om noe annet enn å være i midten, stakkars.

Veldig tacksam for alle svar fra dere, reddet virkelig det dystre hodet mitt i dag.

 

HI

[Gjest ________]

Ta deg en dag/ en uke eller mer hvor du har det tungt/er deppa

 

Selv har jeg vært det e 6 uker osv, men det går heldigvis over enda det ikke virker slik når man sitter der. Her hjalp det å åpne meg helt samboer om hva jeg følte og dagen etter var jeg litt bedre og nå ei uke etter føler jeg at jeg er tilbake

 

Det er tøft, men ikke gi deg selv dårlig samvittighet, prøv å fokusere på det positive at hun eldste sikkert er på skolen å lærer mye iløpet av dagen, to åringen storkoser seg i bhg?? Og minsta klarer seg fint hjemme med en mamma som skal slappe av de timene dere er alene og der er godt for seksåringen og to åringen å komme hjem, de bryr seg ikke om rot eller en lett middag så lenge de får være hjemme og gjøre andre ting, som å se en film på sofaen imens mamma tar en blund <3

[Anonym bruker]

Nå skal du få svar fra en syvbarnsmor her

 

Du får til å rydde plass til alt du ønsker, du må bare senke skuldrene litt og ikke bruke så mye tid på å føle deg overveldet... Det tar faktisk litt energi det også!

 

Barna dine er på forskjellige stadier, og trenger hver sin type oppmerksomhet.

 

6-åringen regner jeg med er på skole på dagtid?

Og den på 9 mnd sover kanskje en liten dupp på dagtid?

Her er jo en glimrende anledning til å sitte og tegne litt med 2-åringen, om det så bare er en halvtime. 2-åringer har jo ikke all verdens med tålmodighet uansett

 

Du sier din mor hjelper deg masse.. Kan hun ta en trilletur med den minste mens du får lekt litt sammen med 2-åringen?_

Eller hva med å ha akebrettet på slep etter vogna? Tungvindt, men det går... jeg lover, for jeg har prøvd

 

6-åringen legger seg vel bittelitt senere enn de andre to?

Kos deg sammen med han/henne litt da vel.

Les, tegn, prat

 

Sånn ellers TRENGER ikke barna oppmerksomhet HELE tiden. De har bare godt av å pusle litt på gulvet med lekene sine. Er de ikke vant til det vil det nok være en del protester sånn med en gang, men sånn etterhvert vil de trives med det.

 

Hiv 2-åringen og den på 9-mnd i badekaret sammen, det er jo noe barn liker uansett alder. Hiv oppi masse leker som tåler vann. Blås bobler osv.

 

Inviter andre hjemmeværende mødre på besøk. Barna blir raskt opptatt av hverandre.

 

Barnehage til 2-åringen?

 

Når din mor passer barna, hva bruker du tiden på da?

Kanskje du kunne brukt den til noe annet enn det du gjør nå? Noe som tilfører mer energi.

Ikke bruk tiden din på å ønske at ting skulle vært annerledes, ikke sløs bort tiden din på det.. Ting er som de er, det gjelder bare å gjøre det beste ut av det du har... og det høres ut som du har masse godt i livet ditt!

 

Klisjè, men jeg lover deg at disse årene går utrolig raskt ( jeg har noen store barn også ) Og snart lengter du tilbake til da de var så små.

 

Dette klarer du!

[Anonym bruker]

Nå skal du få svar fra en syvbarnsmor her

 

Du får til å rydde plass til alt du ønsker, du må bare senke skuldrene litt og ikke bruke så mye tid på å føle deg overveldet... Det tar faktisk litt energi det også!

 

Barna dine er på forskjellige stadier, og trenger hver sin type oppmerksomhet.

 

6-åringen regner jeg med er på skole på dagtid?

Og den på 9 mnd sover kanskje en liten dupp på dagtid?

Her er jo en glimrende anledning til å sitte og tegne litt med 2-åringen, om det så bare er en halvtime. 2-åringer har jo ikke all verdens med tålmodighet uansett

 

Du sier din mor hjelper deg masse.. Kan hun ta en trilletur med den minste mens du får lekt litt sammen med 2-åringen?_

Eller hva med å ha akebrettet på slep etter vogna? Tungvindt, men det går... jeg lover, for jeg har prøvd

 

6-åringen legger seg vel bittelitt senere enn de andre to?

Kos deg sammen med han/henne litt da vel.

Les, tegn, prat

 

Sånn ellers TRENGER ikke barna oppmerksomhet HELE tiden. De har bare godt av å pusle litt på gulvet med lekene sine. Er de ikke vant til det vil det nok være en del protester sånn med en gang, men sånn etterhvert vil de trives med det.

 

Hiv 2-åringen og den på 9-mnd i badekaret sammen, det er jo noe barn liker uansett alder. Hiv oppi masse leker som tåler vann. Blås bobler osv.

 

Inviter andre hjemmeværende mødre på besøk. Barna blir raskt opptatt av hverandre.

 

Barnehage til 2-åringen?

 

Når din mor passer barna, hva bruker du tiden på da?

Kanskje du kunne brukt den til noe annet enn det du gjør nå? Noe som tilfører mer energi.

Ikke bruk tiden din på å ønske at ting skulle vært annerledes, ikke sløs bort tiden din på det.. Ting er som de er, det gjelder bare å gjøre det beste ut av det du har... og det høres ut som du har masse godt i livet ditt!

 

Klisjè, men jeg lover deg at disse årene går utrolig raskt ( jeg har noen store barn også ) Og snart lengter du tilbake til da de var så små.

 

Dette klarer du!

 

TAKKKK!

HI