Gruer meg til baby kommer...

[Anonym bruker]

Huff, er det bare meg som føler det slik?

Syns alle snakker om hvor fint og deilig det skal bli når baby kommer ut, slippe ditt og datt av graviditetsplager.

Nå har jeg bekkeløsning som jeg gleder meg til å slippe, men jeg gruer meg til å ha baby her!

Han er planlagt, og vi har en unge på 2, 5 år fra før.

 

Men første ungen var det er helvete i begynnelsen.

Hadde en lett og grei fødsel, men et helvete etterpå.

Han var liten og måtte vekkes for mat hver 3.time. Hadde store vansker med å få i seg mat, kunne bruke 1-2 timer på det. Brukte han 2 timer fikk vi bare sove 1 time før han måtte vekkes på nytt.

IDIOTISK for jeg hadde jo ikke melk etter bare en time! men vi visste ikke bedre og gjorde som vi fikk beskjed om. Noe som resulterte i en meget frustrert baby og en mor som ikke husker stort om den første tide, bortsett fra at det var et helvete.

Han hadde også allergi for mye,og mange plager med det.

 

Jeg veit jo at det ikke nødvendigvis blir sånn denne gangen, men gruer meg uansett.

er redd for å ikke få tid nok til førstemann og at han skla føle at mamma blir borte, redd for at økonomien ikke skal strekke til (noe som egentlig er tull, siden vi har to greie inntekter), redd for at baby ikke skal være frisk osv.

Føler rett og slett ingen glede over å bli mamma igjen.

[Anonym bruker]

Sånn var min førstemann også. Jeg brukte rundt 1 time på hvert måltid og hadde aldri nok melk til ham. Sov aldri mer en max halvannen time. Holdt til slutt på å gå i kjelleren fordi jeg var så utslitt.

 

Så kom nr 2. hun spiste seg ferdig på 10 min, helt fra fødselen. Melk har jeg nok av i massevis. Nå er hun 6 mnd og jeg har enda aldri hatt et eneste økedøgn. Nattamming har det vært lite av siden hun rundet 2 mnd.

 

Førstemann har aldri vært sjalu, han elsker søsteren sin. Han får mer enn nok oppmerksomhet fordi lillesøster er så tålmodig. Det har sjelden vært noe problem.

 

Jeg trives faktisk mye bedre som tobarnsmor en som enbarnsmor. Barna har mye underholdning i hverandre.

 

Lykke til. Håper du er like heldig som meg!

[Anonym bruker]

Høres ut som mye av de samme tingene vi hadde med første. I tillegg til det hadde hun kolikk lenge+++

 

En bra ting jeg hadde lært mellom ungene var at jeg ikke skulle amme mer enn max 20 min pr.gang. Det hjalp mye med neste.

Unge nr.2 hadde heller ikke kolikk, reagerte ikke på alt mulig og var roligere.

Da andre ble født kom alt jeg hadde lært med første fort tilbake og alt jeg hadde lest meg opp på i mellomtiden så jeg hadde på forhånd tenkt mye gjennom ting jeg ville og ikke ville gjøre med neste unge.

 

 

I de aller fleste tilfellene går det mye bedre med andre ungen og man er flinkere til å overlate den til faren slik at man får alenetid med yngste også.

 

Lykke til med ny baby

[Anonym bruker]

Tenk at du har vært igjennom dette før At i verste fall kan babyen få kolikk , laken skrekk, spise for lite/mye osv, men du har vært igjennom dette før og at dette klarer du! Ja det kan bli slitsomt men du vet jo at det går over Snakk med mannen din om følelsene dine, si at han må være flink til å passe på babyen 1-2 timer slik at du får litt tid med eldste mann, la storesøsken bli med på stell med babyen Når du ammer kan du jo kanskje lese en bok eller se film med den eldste?

 

Dette er nok normale bekymringer og kanskje ting blir mye bedre? Siden du allerede venter det verste? Tror du klarer dette fint jeg og husk at du er ganske hormonell den første tiden og kanskje tar til tårene lett, tunge tanker osv. Dette går seg til skal du se, bare prat med venner og familie om dine bekymringer. De kan være til hjelp på mange forskjellige måter

 

Dette går bra skal du se ) Lykke til og klem fra meg

[Anonym bruker]

Men trøst deg med det at nå har du "lært"

 

 

Min første var også slik, og jeg fikk beskjed om å vekke ham hver 3. time for å gi ham mat. Jeg så fort at selv om helsesøster ville jeg skulle vekke ham, så ble det bare tull, han bare smattet på brystet, og jeg ble sår og det hadde ingen hensikt...

 

Jeg droppet fort det å vekke ham, og så at han regulerte det selv etterhvert med å spise mer på dagtid (annenhver time). Han gulpet det meste opp igjen, men hadde likevel lagt godt på seg da jeg veide ham 1 mnd gammel...

 

Denne gang er du mer erfaren, så stol litt mer på dine erfaringer og ikke alltid hør på helsesøster..

 

Min var i overkant av 2600 g da jeg forlot sykehuset, dersom din baby var betraktelig mindre så må du se det an...

Han hadde gulsot og jeg måtte være lenger på sykehuset, og han spiste nesten ingenting på sykehuset...

[Anonym bruker]

Tusen takk for svar. Godt å lese at andre har hatt det sånn og at detgår bra...

Barn nr. 1 var ikke Så liten, men under 3 kilo og da fikk vi veskjed om å vekke hele tida.

Dette kommer vi ikke til å gjøremed nr.2, siden det bare ble stress og IKKE bra hverken for mor eller baby.

Mye styr, og helsepersonell som sa at vi for all del IKKE måtte bruke smokk eller flaske for da var ALT ødelagt og han kom aldri tiol å ta puppen!

Etter 7-8 uker var pappa så sliten at han handla inn smokker, flasker, pumpe og div og sa til mamma at Nå PUMPER VI og gir flaske om natta. heg pumpet og han ga. ;-D Jeg hadde mye melk nemlig, baby klarte bare ikke å suge noe særlig.

Og hallelujah! Baby LA På SEG!

Så øvde vi på amminga om dagen og mata med flaske om natta en stund.

Og med smokk og flaske lærte den vesle ungen seg å suge, så på en liten stund tok han puppen også, og kosa seg med den til han var 15 mnd. ;-)

 

Så noe har vi jo lærtda...

 

Rart med det, det føles mye bedre nå, når jeg har fått "snakket" med dere... :-D

 

HI

[Gjest yrild]

Ikke gru deg :-) Det kan være tøft i barseltiden, men hos oss har det vært en drøm med nummer to i forhold til nummer en så det trenger ikke å være så vanskelig som med nummer en.

Ikke stress, prøv å ta det som det kommer og husk på at det hele tiden går fremover :-)