Er det normal å være så lei av mannen sin?

[Anonym bruker]

Vi har vært sammen i 7 år, nå, gift i 4 av dem. Vi har to flotte unger, og vi har det egentlig ganske så fint. Vi trives der vi bor, og vi trives med hus og jobb osv.

 

MEN jeg blir bare mer og mer lei av han Dette er helt sykt, men jeg blir så irritert til tider. Ting han sier, ting han gjør, nesten alt til tider. Dette går opp og ned, men syns det blir bare mer og mer av det.

 

Jeg irrirterer meg over småting egentlig, og jeg vet det er urimelig. Men det er sånne ting som at han ikke klarer å koke tomatsuppe uten å brenne den, at når han gjør en liten ting i huset så kreves det ros ( jeg syntes det var søtt i starten, men ikke nå lengre), at han alltid kommer for sent, at han glemmer å gjøre ting som han må gjøre, at han kverulerer heele tiden (synes jeg da) osv osv.

 

Jeg tenker at sånt er normalt, man er jo ikke perfekt og jeg må jo også irriterer han Men hvordan skal jeg klare å se på det som er bra, nå som det andre tar så stor plass.

 

Vi krangler ikke så ofte, og vi ærlige og åpne mot hverandre. MEN dette kan jeg ikke si til han føler jeg, at jeg er LEI av han.... huff.

 

Jeg blir lei meg, for er redd dette betyr at forholdet vårt ikke kommer til å vare.

 

Sexlysten er null, jeg har bare ikke lyst. Er ikke så lenge siden fødsel, men jeg vet innerst inne at det ikke er bare det....

 

hjelp

[Anonym bruker]

Det er vel naturens måte å si i fra at du er ferdig med å lage barn, så dermed blir ikke testosteronet like attraktivt lengre.

 

(Men inni mellom er det greit å beholde dem en stund dersom de kommer hjem med lønninga si og godt humør.)

[Anonym bruker]

Det er vel naturens måte å si i fra at du er ferdig med å lage barn, så dermed blir ikke testosteronet like attraktivt lengre.

 

(Men inni mellom er det greit å beholde dem en stund dersom de kommer hjem med lønninga si og godt humør.)

 

Ha ha

 

HI

[Anonym bruker]

Jeg har alltid irritert meg over mannen min, og vi har vert sammen i 15 år nå

[Sjokoholikern]

Det blir ikke bedre enn du gjør det til selv - dine tanker kan knuse forholdet, mens det han gjør er/ikke gjør er ganske uskyldig spør du meg. Så lenge dere faktisk har det hyggelig sammen ellers, og kjenner sterkere følelser for hverandre, så er ikke disse småtingene noe å bry seg om. Forestill deg kvelder, helger og ferier uten han... Tenk på ungene, hvor mye det faktisk går ut over dem hvis dere skiller lag.... Jeg er selv skilsmissebarn og jeg vet hva jeg snakker om, både mamma og pappa slet i mange år etter skilsmissen, pappa pga hjertesorg, og mamma pga alt ansvaret som alenemor for fire rakkerunger. Sexlysten kommer tilbake etter at du har hatt sex igjen. hvis det går så lenge som to uker siden jeg har hatt meg noe, så har jeg hverken behov eller lyst på sex. Men hvis jeg "hopper i det" og får litt god oppvarming først, så tenker jeg etterpå, hvorfor gjør jeg ikke dette oftere...

Jeg maser myyyyyyye på mannen min, vi har vært sammen snart syv år vi også,m og gift snart i tre år. Han er ting på feil måte, og jeg får høre småting jeg også gjør som han kunne vært foruten. Helt normalt, men prøv å fokuser på andre ting enn på sånne dumme småting!

[Anonym bruker]

Takk for svar! Jeg vet egentlig dette, det er bare at det er så vanskelig å klare det selv, om du skjønner. Det hjelper å lese det du skriver, men jeg har ingen jeg kan fortelle dette til og få råd når jeg trenger det (neste gang). Syns det er flaut, jeg er så utakknemlig og kravstor! Han er verdens beste, og ingen er jo feilfri!

 

Tror du har rett ang det med sex, jeg skal hoppe i det

[3 er nok!]

Jeg kjenner meg godt igjen i det du beskriver. Mannen min kunne du fått billig av meg noen ganger, til og med gratis! Jeg tror og håper det er veldig normalt, vibser jo hverandre daglig, vi deler et liv på en måte, og det skal godt landet gjøres å være 100% enige hele tiden.

[Strandloppa og lillebror]

Ja, det er helt normalt å være lei av mannen sin.

Og som en annen sier her hopp i det og ha sex. Utrolig hvor mye det hjelper på humør og forholdet generelt.

Kanskje det er på tide å eksperimentere litt når det gjelder sex? Da mener jeg selvsagt ikke å innvolvere andre, men bare tøye grensene litt dere to imellom. Utrolig oppfriskende og det knytter en nærmere hverandre. Sex er undervurdert!

 

Og hvis det ikke er så lenge siden du fødte er du antageligvis full av hormoner. Ta tiden til hjelp, så blir du nok litt mindre irritert etterhvert.

[Anonym bruker]

Jeg er så lei min av og til at jeg skulle av og til kunne tenkt meg å dumpet han i vannet og bedt forsikringsselskapet om en ny.

[To tette og ei badehette]

Den berømte 7års-krisa?

[Anonym bruker]

Takk for svar dere Bra å høre at dette er normalt Skal ta tiden til hjelp, og prøve å ikke henge meg oppi ting. Men åhhh aaarg, av og til kjenner jeg at jeg koker....men men... Jeg elsker han jo og jeg vil jo ha han her sammen med meg, ihvertfall det meste av tiden

 

[Isola&Lille+julegave]

For hver irriterende ting, så tenk to tanker i'm hans positive kvaliteter. Fokuser på det positive og prøv å ikke irritere deg over det negative. Lettere sagt enn gjort, men øvelse gjør mester

[Gjest Mentha & Junior]

Hvis dette er noe som plager deg og du ikke har noen å snakke med så kan du jo ta en tur til psykolog eller lignende. Ikke på fast basis, men bare for å ha en nøytral part du kan øse ut til og få "lettet på trykket" når du har behov for det. Da vet du også at det ikke er noe som risikerer å komme tilbake til mannen din.

 

Tror vi alle har det sånn i perioder, det er vel nesten dømt til å bli sånn når man bor sammen med og oppi én person i mange år. Da får man se alle sider ved denne personen, og man finner alltid noe man skulle ønske var annerledes. Men husk at det var denne personen du falt for, som helhet, og selv om det irriterer deg nå, så sier du jo selv at det var noen ting du synes var søtt i starten.

 

Jeg hadde en periode hvor jeg irriterte meg grønn over noen småting mannen gjorde og ikke gjorde. Klagde min nød til mamma en gang jeg var på besøk, og mamma sa noe til meg som brant seg litt fast hos meg: "ikke prøv å forandre mannen din for mye. Husk at du falt for _hele_ han, og hvis du forandrer på for mye så kanskje du ikke lenger kjenner igjen mannen du falt for. Det verste som kan skje er at vi forandrer mannen vi elsker så mye at vi ikke elsker han lenger." Litt klønete skrevet, men håper du skjønner beskjeden Alle har sine små "quirks", og det er gjerne de man husker først og savner i ettertid