Holder på å bli gal....

[Anonym bruker]

Traff en fyr gjennom en venninne for noen uker siden, på en fest. Vi fant tonen men bor et stykke unna hverandre og er ganske opptatt på hver vår side.

 

Vi har ikke vært fysiske med hverandre, men jeg føler at det er noe på gang. Men pga at vi har barn på hver vår side og at han reiser endel med jobben så har vi ikke sett hverandre siden.

 

Vi har sporadisk kontakt på msn, telefon og sms, men han lever sitt liv og jeg lever mitt. Pga at jeg har barna mine hele tiden, mens han kun er helgepappa så sier det seg selv at han er mer opptatt med kompiser og uteliv enn jeg og jeg har ikke lyst til å "forstyrre" han i livet hans noe mer enn nødvendig....et skritt av gangen.

 

Men jeg klarer ikke så slutte å tenke på han, hele dagen. Lurer på om han ringer, om han skriver....men ofte er det jeg som er initiativtakeren der.

 

Vet at det ikke vil bli lett å innlede noe dypere forhold, og vi har egentlig vært enige om at vi ikke er interessert i å flytte sammen noen på lenge, men heller nyte livet som det er og kanskje evt nyte livet sammen de gangene vi kan det.

 

ååå....men jeg tror jeg begynner å bli skikkelig betatt og skulle ønske at han viste litt mer initiativ enn han gjør. Men vi har jo ikke kjent hverandre lenge og det er jo ingen hast, men jeg har lyst til å innvie han i akkurat hva jeg føler, men kommer ikke til å gjøre det, da det som sagt ikke er noe hast.

 

Men gal....det holder jeg på å bli. Gal av å lure på om han tenker på meg, gal av å lure på hva han føler, hva han tenker osv.

 

Måtte bare få det ut!!!