Hvor mye trasser deres 4-åringer?

[Anonym bruker]

I noen perioder føler jeg store deler av min samhandling med min eldste datter går ut på å irettesette, presse, kjefte og komme med bebreidelser for dårlig oppførsel. Hennes oppførsel i disse periodene er vanskelig, hun hører ikke etter, følger ikke beskjeder hun får, hun sutrer, kjefter, roper, tramper og slår etter meg. Når reaksjonen min blir for voldsom, ved at jeg hever stemmen for mye eller tar henne hardt i armen for å dra henne med meg (dersom hun ikke vil gå inn f.eks.) tyr hun til høylydt gråting.

 

Er dette vanlig for en på 4? Jeg trodde kanskje noe naivt at den verste trassen inntraff i 2-3 års alderen, men føler at hun ikke har modnet noe særlig i forhold til trassen det siste året.

 

Hun er også ganske rastløs, og har vanskelig å finne roen til å begrense seg til en aktivitet om gangen og å holde på med det samme over tid. Dette kjenner jeg at jeg blir utolmodig og irritert av, da det veldig ofte er mye veksling mellom ulike aktiviteter.

 

Er dette varselssignaler for en eller annen form for "hyperaktivitet", eller er det vanlig eller "normalt"? Er det min oppdragerstil som er feil? Jeg føler av og til at jeg bryter henne ned med for mye negative tilbakemeldinger, samtidig som jeg tenker at jeg kanskje ikke er tydelig nok, siden hun tilsynelatende ikke bryr seg i forhold til hva hun får og ikke får lov til. Jeg føler jo selv at jeg er ganske "streng" og relativt konsekvent, så jeg innbiller meg at oppførselen skulle vært mer som ønsket...

 

Er det noen av dere som har noen erfaringer eller kloke ord å dele?

[Anonym bruker]

Roser du god oppførsel da?

[Anonym bruker]

4-åringen min trasser overhodet ikke, men lillesøster som akkurat har fylt 3 år kan være et skikkelig troll

[Anonym bruker]

Roser du god oppførsel da?

 

 

Ja, jeg mener da det. Men mye av rosen faller i "flink"-kategorien. "Nå var du flink som...", eller "Du var flink til å...". Jeg har nok litt å jobbe med der, for at rosen skal få litt mer innhold. Dette er sånne automatiserte formuleringer, som kanskje ikke er helt optimale.

 

Og jeg sier flere ganger for dagen at jeg er glad i henne/elsker henne/er heldig som har henne/at jeg synes hun er en flott jente osv i ulike varianter.

[Frenzia]

Mi på 4 år satt på rommet og skreik i en time i formiddag fordi jeg ba henne finne seg ett par sokker. Med "Pus med støvler"-blikk skulle hun ha meg til å holde hånda hennes mens hun gjorde det, men da jeg fikk et lite glimt inn i fremtiden, på hvordan hverdagen vil bli når nr 2 kommer, dersom hun trenger en hånd å holde i for å finne sokker i den mest tilgjengelige skuffen hun har.

 

I steden for varme føtter og lørdagsgodteri valgte hun altså å bruke formiddagen på å skrike isteden. Antar at det ikke gjentar seg neste lørdag...

[Mamma`n til Will& Ailo]

Dette innlegget kunne jeg ha skrevet selv HI! Det er akkurat som min 4 åring oppfører seg. Har ikke så mange råd, da jeg sliter med det samme, men du er ikke alene om å ha en trassig 4 åring..

[Anonym bruker]

Mi på 4 år satt på rommet og skreik i en time i formiddag fordi jeg ba henne finne seg ett par sokker. Med "Pus med støvler"-blikk skulle hun ha meg til å holde hånda hennes mens hun gjorde det, men da jeg fikk et lite glimt inn i fremtiden, på hvordan hverdagen vil bli når nr 2 kommer, dersom hun trenger en hånd å holde i for å finne sokker i den mest tilgjengelige skuffen hun har.

 

I steden for varme føtter og lørdagsgodteri valgte hun altså å bruke formiddagen på å skrike isteden. Antar at det ikke gjentar seg neste lørdag...

 

Hehe Artig beskrevet scenario!

 

HI

[Anonym bruker]

Dette innlegget kunne jeg ha skrevet selv HI! Det er akkurat som min 4 åring oppfører seg. Har ikke så mange råd, da jeg sliter med det samme, men du er ikke alene om å ha en trassig 4 åring..

 

Takk for svaret. Det er i det minste litt betryggende å høre at det finnes flere fireårige trassetroll.

 

HI

[Anonym bruker]

I noen perioder føler jeg store deler av min samhandling med min eldste datter går ut på å irettesette, presse, kjefte og komme med bebreidelser for dårlig oppførsel. Hennes oppførsel i disse periodene er vanskelig, hun hører ikke etter, følger ikke beskjeder hun får, hun sutrer, kjefter, roper, tramper og slår etter meg. Når reaksjonen min blir for voldsom, ved at jeg hever stemmen for mye eller tar henne hardt i armen for å dra henne med meg (dersom hun ikke vil gå inn f.eks.) tyr hun til høylydt gråting.

 

Er dette vanlig for en på 4? Jeg trodde kanskje noe naivt at den verste trassen inntraff i 2-3 års alderen, men føler at hun ikke har modnet noe særlig i forhold til trassen det siste året.

 

Hun er også ganske rastløs, og har vanskelig å finne roen til å begrense seg til en aktivitet om gangen og å holde på med det samme over tid. Dette kjenner jeg at jeg blir utolmodig og irritert av, da det veldig ofte er mye veksling mellom ulike aktiviteter.

 

Er dette varselssignaler for en eller annen form for "hyperaktivitet", eller er det vanlig eller "normalt"? Er det min oppdragerstil som er feil? Jeg føler av og til at jeg bryter henne ned med for mye negative tilbakemeldinger, samtidig som jeg tenker at jeg kanskje ikke er tydelig nok, siden hun tilsynelatende ikke bryr seg i forhold til hva hun får og ikke får lov til. Jeg føler jo selv at jeg er ganske "streng" og relativt konsekvent, så jeg innbiller meg at oppførselen skulle vært mer som ønsket...

 

Er det noen av dere som har noen erfaringer eller kloke ord å dele?

Det finnes flere. Bare at min har ikke rukket å fylle 3 engang:s Blir 3 om en mnd. Ganske frustrert om dagen. Vet at dette er bevisst handling fra henne i tillegg, da hun i ettertid kan si til meg "nå skriker jeg ikke mer mamma" eller "jeg var slem med deg idag mamma"!! What to do?!?!?!?!

[Anonym bruker]

Det beste rådet jeg kan gi er at funker ikke det du gjør nå, så prøv noe annet...

 

Har du ledig tid en kveld, så les litt fra Jesper Juul som jeg personlig liker veldig godt tankegangen til. Han sier veldig mye fornuftig ang hvordan forholde seg til grenser, si nei, og såkaldt "trass" (som han formulerer som selvstendighetsfase- for det er jo det barnets "trass" handler om, å lære å gjøre ting for å bli selvstendig... ofte er det det ilallfall).

 

Det jeg leser er at jeg ser en mor som er sliten og rådvill, og ser at sitt barn er en skikkelig bølle mot deg for å teste grenser, lage faenskap osv. Men hva med å snu dette litt... barn er ikke bygget slik med slike intensjoner, med det de ønsker er å finne ut hvor de har deg, det må man vise tydelig, også ønsker de å bli selvstendige. Da blir plutselig en sliten forelder den som trasser og blir sinna på barnet istede. Det finnes mange alternative måter å gjøre ting på, ville prøvd å utforske disse litt

 

Og husk at handling bør henge sammen med ord... det nytter f.eks. ikke å skrike ut til et barn i sinne om at barnet nå må holde seg rolig og stoppe å skrike... de lærer like mye av det vi gjør som det vi sier.

[Anonym bruker]

Takk for svar.

 

Nei, det jeg gjør nå, fungerer bare delvis, så jeg er åpen for nye strategier.

 

Jeg har faktisk lest noe fra Jesper Juul fra før, og er enig med deg i at han har mange interessante og gode synspunkt. Men jeg får ofte litt dårlig samvittighet når jeg leser Juul, for jeg føler at jeg ikke lever helt opp til den selv-kontrollerte og beherksa voksne alltid. Og jeg er enig med deg, her henger ikke alltid ord og handling sammen. Jeg "forventer" at jenta på 4 skal beherske seg, men er ikke alltid beherska selv...

 

Jeg ser ikke på barnet mitt som en bølle, heldigvis. For det meste er hun kjærlig og positiv, men det er disse periodene der vi virkelig ikke vil det samme og ikke klarer å enes om noe, uten at jeg sitter igjen med en følelse av at jeg har presset igjennom, med ulike virkemidler, det som jeg mener er det rette. I denne presse-prosessen, har vi gjerne hatt sinneutbrudd og gråting fra datteren min sin side og bebreidelser og kjeft fra min side. Det er denne type samhandling jeg ikke er fornøyd med.

 

Men det forundrer meg at hun gidder å ta opp kamper, som hun vet hun ikke vinner. F.eks. om vi skal greie håret før vi går ut, eller om vi skal gå og legge når jeg sier at vi skal gå og legge. Dette vet hun at hun må, og at det ikke er noen vei utenom, uansett protester. Likevel lager hun, i perioder, dette til en kampsak. Resultatet er også, som i tilfellet med legging, at hun mister goder (å lese på senga, f.eks.).

 

Jeg trodde altså, kanskje noe naivt, at når mamma og pappa hadde vunnet den samme kampen mange nok ganger og at det også hadde følgt negative konsekvenser med en type oppførsel, så ville den kampen være ute av verden. Men ikke helt med min jente. Så, er det slik med andre også??

[Myrsnipa-med1blå&2rosa]

Jada, vi har en som holder på å skal bli mer selvstendig nå...

 

De skal jo trasse litt, det er bare sunt, sterke flotte selvstendige individer klar for motgang og medgang skal de jo nå utvikle seg til å bli.

[Anonym bruker]

Vi har en på 3,5år som trasser ganske så mye! Det er til å bligærn av!

Du må bare tenke at det er bra at de trasser. Det har vært værre om ungen aldri har testet grenser

[abella]

Jesper Juul har mye klokt å komme med, og det er lett å gå litt i forsvarsposisjon eller få dårlig samvittighet når man leser det han skriver, for man føler jo ofte at man gjør noe feil som forelder.

 

Ett sted har han skrevet at når en bestemt situasjon begynner å bli kilde til vedvarende konflikt så er det et tegn på at barnet er klar for å ta ansvar for denne situasjonen selv. De blir mer selvstendige! Det betyr selvfølgelig ikke at barnet vil håndtere situasjonen sånn som vi ønsker, eller at de klarer å gjennomføre det de skal uten vår hjelp, men de vil gjerne prøve, sånn at de har noe å strekke seg etter.

 

Derfor ville jeg feks latt jenta selv få bestemme om hun vil gre seg før dere går ut. Du kan jo gjerne si at du ønsker å gre henne, men at det er hennes valg. Det er jo ingen krise om hun er bustete? Og dersom håret henger og flagrer og lager ugreie for henne gjennom dagen, så er jo det en erfaring hun kan gjøre seg selv? Det er som regel bedre for barn å få gjøre egne erfaringer enn å bli fortalt hvordan ting best skal løses.

 

Her er forresten et par artikler jeg fant i farta:

http://www.familieverden.no/Oppdragelse/Trassalderen/Soskensjalusi/

http://www.dagbladet.no/2011/09/30/magasinet/jesper_juul/barn/18370810/

 

Jesper Juul legger også mye mer vekt på samspillet (altså hvordan) enn resultatet (altså hva), og sier at hvordan er mye viktigere enn hva i oppveksten. Oversatt tror jeg han mener noe sånt som at det spiller mindre rolle om jenta di går med bustete hår, feil type klær, legger seg en halvtime senere enn normalt osv, mens det er mye viktigere hvordan dere sammen kom frem til at det skulle gjøres på denne måten. Han er ikke ute etter at barna skal få makten eller at det skal være likestilt demokrati. Han mener foreldre skal ta lederskapet, men det er viktig å gjøre det i en likeverdig dialog med barna.

 

Lykke til, håper dere finner ut av det! Du virker veldig reflektert, så jeg tror dere har et veldig godt utgangspunkt!

 

(ps, jeg er ikke den anonyme som skrev om JJ lenger opp i tråden her)