Har jeg en veldig kritisk mann?

[Anonym bruker]

Jeg er gift med en for det meste bra mann, men jeg føler at han klager så mye på hva jeg gjør og ikke gjør- kanskje mest det siste... Han reiser mye i jobben sin, og er borte hjemmefra 100-120 dager i året. Mens han er borte er jeg i praksis alenemor, noe som kan være krevende, men jeg synes faktisk det er mer krevende når han er hjemme og klager på at jeg ikke har funnet på middag, (det er som oftest han som lager middag når han er hjemme, altså) at jeg ikke har skylt og kastet melkekartongene, at det er en brukt kniv på kjøkkenbenken, at jeg ikke har tømt oppvaskmaskinen og ryddet kjøkkenet før han skal lage middag, at det er for mange sko og jakker i gangen - det meste. Jeg er ikke hjemmeværende, altså, jobber 80%, og bruker "fridagen" min på enda mer jobb i tillegg til husarbeidet + levering og henting av barn i barnehagen (vi går, og dette tar meg tilsammen en og en halv time i løpet av dagen).

Får liksom følelsen av at han "jakter" på noe å klage på, og hvis jeg sier noe i mot klagene hans blir han snurt og sier noe sånt som "nei, jeg skal slutte å si noe, jeg!" Hvis det er noe han ikke kan finne, sier han ALLTID at jeg må ha lagt det bort, og han mener at jeg er fryktelig uorganisert - sikkert ikke helt ubegrunnet, men jeg føler meg så lite verdt når han stadig kjefter på meg som om jeg skulle vært en tenåring. Er det jeg som er overfølsom, eller er han faktisk overdrevet kritisk?

[Anonym bruker]

For det første: Man skal ikke lengre skylle melkekartongene. Det er unødvendig bruk av både tid og energi så det er slutt på "skyll, brett og stapp". Nå er det kun "brett og stapp" som gjelder

 

For det andre: Han høres ut som en jævla kravstor masekopp!!!

[Anonym bruker]

Takk, da er jeg ikke helt gal, altså : )

[Anonym bruker]

Takk, da er jeg ikke helt gal, altså : )

 

Jo, du er litt gal. Gal som holder ut

 

#2

[LettBris]

Høres slitsomt ut å gå slik å stadig bli "tatt" for noe! Prat med ham om hvordan du tar det opp!

[Anonym bruker]

Her ville jeg ha gjort følgende:

 

1. Snakk med mannen om hvordan du føler det. Hvis han respekterer deg, så BURDE han iallfall lytte til det du sier, og ta det inn over seg. Det er ikke sikkert at han tenker på at du blir såret (les: han er mann)? Prøv å forklare ham på en så usminket måte som mulig hvordan du føler det når han kritiserer, og hvor sliten du blir av det.

 

Hvis ikke dette hjelper, så...

 

2. Sett deg skikkelig i respekt! Neste gang han kommenterer feks mange jakker og sko i ganga, så responderer du noe slikt som: "Ja, men da er det bare å flytte dem da, hvis det plager deg sånn!" Vis mannen at du ikke lar deg "kue", og du kan gjerne toppe det hele med noe ala: "Og bare så du vet det, slik snakker du ikke til meg!" hvis det er kritikk på gang.

 

Og en tredje mulighet som jeg akkurat kom på...

 

3. Gi igjen med samme mynt! Jeg er sikker på at mannen din også har sine svakheter, vel, gi ham samme respons på disse som han gir dine! Kritiser ham for det som irriterer deg! Barnslig muligens, men som en mulighet for at han med dette åpner øynene sine og innser at det er dørge irriterende for deg å høre på slik kritikk hele tiden.

 

Lykke til!

[Ikkenonick]

Alle slike ting ville jeg faktisk besvart med; ja, men når du ALDRI er her for å hjelpe til så...

 

Eller som nevnt over her; "hvis du ikke er fornøyd, må du bare fikse/rydde/vaske det altså"

 

Du gjør mest hjemme, punktum.