Full foreldreansvar

[Anonym bruker]

Hei!!!

faren til min sønn rotet seg opp rus høsten 2010, jeg viste da ingen ting om at han brukte rus. Han hadde da sønnen vår annen hver helg og en gang i uken, desember 2010 fikk han utvidet foreldresamværet slik at han hadde han på en overnatting i uken også. Januar 2011 fikk jeg beskjed ifra barnevernet om at han har blitt tatt av politiet av bruka og besittelse av hasj og amfetamin. Siden da har han kun fått sett vår sønn under samvær med tilsyn av meg eller av mine foreldre. Våren 2011 gikk vi til mekling fordi han ønsket å ha han alene. Fikk da gjennom kontrakt på at han skulle fremvise erklæring ifra legen en gang i uken i 3 måneder før han skulle få ha han på overnatting. Fikk aldri sett noen erklæring men innrømte at den første var positiv på hasj. Har heller ikke sett noe til det og dermed har vi gått tilbake til en gang annen hver uke med tilsyn at han får se han. Har han villet komme noen ganger tidligere en uke så har det gått bra. Ifra midten på desember 2011 så har jeg ikke hørt noe ifra han og min sønn begynne å kalle min kjærest for pappa nå. Sitt å vurdere om at jeg må gå via retten for å få full foreldreansvar slik at vis jeg blir veldig syk eller dør så får ikke faren automatisk foreldrerett for vår sønn. har barneverne i ryggen min og de er enig at jeg bør ha foreldreretten. Han har også innkaldt oss til mekling høsten 2011 men kun jeg som møtte opp. Trur at jeg skal starte med ny runde med mekling før evt jeg går videre. Er det noen som har vært borti noe lignende saker? om det er noe mulighet for at jeg kan få full foreldreannsvar?

[Anonym bruker]

Det skal SVÆRT mye til for å miste forelderetten. Selv foreldre som slår barna sine og får barna omplassert i fosterhjem mister ikke sin foreldrerett.

 

At far vil få omsorgen er heller svÆrt lite sannsynlig og det henger heller ikke ihop med foreldreretten så lenge han er far på papiret så er han far på papiret.

Her i fjor ble det avsagt en dom i høyesterett der en stefar fikk hovedomsorgen for et barn. Far fikk den ikke da retten mente at barnet hadde det best hos stefar. Så det biologiske prinsipp er ikke alltid førende og barns ve og vel kommer først.

 

Jeg tror ikke jeg ville tatt kampen om å frata far foreldreretten for jeg tror det er en kamp man vil tape.

[Anonym bruker]

heisann,

 

selv om du har fullt foreldreansvar så står han fremdeles som far og han kan derfor få foreldreretten hvis du mot formodning skulle dø. Selv om du kan skrive ett ønskebrev hvem ungen skal være hos så kan retten gå inn å si at han skal være hos far. Det jeg ville heller anbefalt deg er å la din nåværende kjæreste hvis han er villig da til å adoptere barnet ditt.

[Anonym bruker]

Enig med hun over her. I og med at det virker som om forholdet er realtivit nytt ville jeg kanskje venta i noen år , så dere kanskje får gifta dere og muligens stifta familie osv. før du dro opp det med adopsjon.

 

Det jeg har gjort også, er å skrive et slags testament, hvor jeg har skrevet mye om hvor min sønn evt. skal bo ( mine ønsker). Har fått to venner av meg til å skrive under på det også gitt det til mine foreldre. Alt er veldig bra begrunna. ( har hørt at en dommer nemlig vil ta i betraktning det mor han skrevet om hun er død).

[Tulipan:)]

Hei hei. Jeg og min kjærest har snakket både om det med å gifte oss osv, og det blir etter hvert. kanskje vi gjør det tidligere en planlagt på grunn av situasjonen til mitt barn. Er også gravid så vi blir mer og mer som en stor familie. Jeg ønsker at barne mitt skal få treffe far sin vis han ikke ruser seg osv, men nå gidder han ikke å bry seg. Vet også at jeg kommer til å slite med å få underskrift for evt pass når det trengs. fikk så vidt underskrift av han i fjor på grunn av pass. Også er det det at jeg ønsker å skifte etternavn på han til mitt siden han ikke har kontakt med faren sin. Alt det der må æ ha underskrift av far, enda viktigere syns jeg det er med å skfite etternavn siden min sønn kaller kjæresten min pappa nå. Dermed synn jeg ddet blir så kunstig på en måte.

[Anonym bruker]

det jeg tenker litt om det å ha kontakt med faren sin at det ikke er det viktigste selvfølgelig kommer det jo an på situasjonen.

 

BF i mitt tilfelle er ved sine fulle fem og ruse seg ikke, men jeg vil ikke at BF skal ha kontakt hvis han bare skal ha sporadisk kontakt. Da tror jeg det vil ødelegge sønnen min mer enn gagne han. Jeg vil det beste for han og hvis faren ikke er klar til å ta del i livet hans 100% så vil jeg helst spare han for det.

 

jeg ville gått til en advokat og snakket med de og hørt om hva de kunne gjøre lykke til og gratulerer med graviditeten.