Har du noengang angret på valg av navn?

[Anonym bruker]

Mannen min og jeg sliter med å finne navn til vår kommende sønn. Det føles som en så overveldende stor oppgave at vi ikke våger å ta et endelig valg. Tenk om vi angrer!!!

Derfor lurer jeg på om noen av dere kan fortelle hvordan dere synes valget av navn har fungert.. Er det så enkelt som at når navnet er bestemt så passer det uansett??

[Anonym bruker]

Nei jeg har ikke angret, men jeg var redd jeg skulle gjøre det. Nr 2 har fått et litt spesielt navn (oppkalt). Men jeg får så mange positive tilbakemeldinger på det navnet! (fra alle unntatt svigermor da... det er jo min side av slekta vi hentet navnet fra...) Og desto mer vi bruker navnet desto mer fornøyd er jeg med det. Er kjempeglad for at vi tok det navnet, selv om vi tvilte veldig da vi bestemte oss.

[Anonym bruker]

Valgte et navn når ungen var ute, og har ikke angret på det. Hadde ikke tenkt noe på forhånd, ville se hvordan han så ut først.

[Anonym bruker]

Tja, jeg angrer bittelitt. Har valgt et litt kjedelig navn, men vi ble bare ikke enige og navnet vi endte med var det eneste vi likte begge to. Men noen big deal er det ikke. Navnet er fint, jeg ville bare valgt noe jeg hadde mer følelser rundt.

[Anonym bruker]

Synes navnet til sønnen min er litt kjedelig, men angrer ikke, for det var det beste vi kunne gjøre utfra situasjonen. Begge mislikte navnene den andre likte best. Heller et kjedelig navn enn et navn en av oss hater.

[Mandalas]

Jeg har angret litt ja. Jeg har endret navnesmak siden jeg fikk barna, og angrer på stavemåten på det ene navnet, og at vi ikke kalte opp når det gjelder det andre navnet.

[MamaLadyBug]

jeg angrer faktisk litt. Men kunne selvsagt ikke tenke meg at noen av barna mine skulle hete noe annet enn det de gjør.

 

Jeg ville at jenta vår skulle hete Evelina og skulle ønske jeg hadde kjempet mer for å få viljen min. Istedet blei det Emma, som en halv million andre. Emma er et pent navn og jeg liker det godt og hun kler det kjempegodt, men Evelina har litt mer karakter synes jeg. Dessuten ville det ha vært oppkalling etter hennes avdøde farmor. Men nå er det for sent. Hun er straks to år og lyder navnet sitt

[Anonym bruker]

Nei, overhodet ikke

 

Når jeg datet mannen min sa han at om han noensinne fikk en sønn, så skulle han kalle han opp etter oldefaren sin. Også ble jeg gravid, også ble det en gutt, og da ble det oldefar sitt navn, da. Har fått så mange hyggelige tilbakemeldinger på det, også er det ikke så mange som heter det nå

[moota m storebror&lillebror]

Nei ikke i det hele tatt! Vi var faktisk ganske enige om hva vi skulle kalle begge 2 når det kom til stykket