Føler meg ensom rett og slett :(

[Cofie]

Er det helt normalt å føle seg ensom ??? Jeg har mange venner som bryr seg om meg (??) og en veldig god kjæreste men det er allikevel en utrolig kjip følelse og bare føle seg ensom. Vennene mine er travelt opptatt med sitt... Jeg er nr 2 i venninnegjengen som skal ha baby ( i begynnelsen av august), vi er 27 år hele gjengen men alle er stort sett single og opptatt med sitt..

 

Igår så jeg bare ved en tilfeldighet på Facebook at ei skulle ha vinkveld med alle venninnene (MINE) - hun er kollega av meg og jeg har introdusert henne for gjengen min da hun tilsynelatende ikke har så mange venner i byen her..

Jeg ble ikke invitert på noe vis blir bare så lei meg !!!

Jeg får nesten ingen sms eller nesten ingen ringer meg.. Og jeg må stort sett ta kontakt med alle sammen og holde kontakten selv.. Er den som kommer på besøk til andre... Er så dritt lei av at jeg må være den som tar kontakt, er kreativ og tar initiativ!! Har bare lyst å kutte ut alle sammen og skaffe meg nye venner som viser interesse...

 

Beklager så mye måtte bare få det ut! Mulig jeg er litt hromonell i uke 16??

 

[Anonym bruker]

Hei kjenner meg igjen i det du skriver, føler meg sånn mit imellom alt da jeg alltid har hatt to sett med vennetyper (de med store barn og de single) Av de med store barn blir nok jeg litt for "vansklig" å henge med da jeg inntil for et år siden var singel og jeg har en liten leilighet. Barnet trenger nok noen å leke med også. Så de mødrene ser jeg bare i mellom. De single vennene mine som jeg har kjent veldig lenge synes kanskje jeg er blitt for kjedelig nå da jeg sluttet å drikke for lenge siden og nå er gravid.

Jeg oppdager som du at de arrangerer mye jeg ikke blir invitert på...

Nå er jeg som sagt nygravid svært få som vet om det så har et lite håp om å få litt flere gode venninner (for jeg har noen få som absolutt ikke behandler meg ulikt uansett hvilken livssituasjon jeg er i) igjennom disse møtene man har hos jordmor ol.

Jeg synes ikke du er hormonell, det er jo et sårt tema og vondt å stå oppi. Håper det ordner seg for deg

[Cofie]

Tusen takk merkelig - emnet ligger på to steder.. Hehe.

 

Ja midt mellom alt er rett beskrivelse. Ikke noe morsomt å bli sett på som kjedelig og bli ekskludert av den grunn og man er ekstra sårbar føler jeg nå som hormoner er i sving. Selv om jeg har følt dette før jeg ble gravid.

Har alltid følg meg på en litt "annen plass" i livet enn venninnene. Kanskje man bare vokser litt fra hverandre en periode ?

 

Jeg håper bare vi ikke føler oss ensomme når babyene er kommet ut og hverdagen kommer! Jeg vil ikke ha noen svangerskapsdepresjon...

[Anonym bruker]

Sånn er det dessverre bare...

Selv har jeg nesten ingen venner igjen; førstemann ut i vennegjengen med forpliktelser og de skaffet seg andre venner mens jeg var hjemme med mann og barn.

 

Mange ble sure da jeg ikke feiret 30-års dagen min med fest; men hvorfor skulle jeg det... Ei venninnne tok seg bryet med å sende meg en tekstmelding på dagen min, kl 10 om kvelden, resten bare gratulerte meg på facebook... Hvorfor skal jeg spandere fest på dem når de ikke engang gidder å ta en telefon når ei venninne har rundt tall.. I slike anledninger mener jeg at facebook ikke er godt nok...

Det er alltid jeg som må ta kontakt med dem, og de har aldri tid.

Nå gidder jeg ikke mer, jeg ringer ikke, og sender ikke meldinger, gidder ikke bruke mer energi på dem.

 

Forstår at det er sårt, slik er det her også, men etterhvert som ungene vokser til så blir en fort opptatt med å følge dem opp, så savnet blir ikke fult så stort. Savner likevel noen å snakke med, så da tyr jeg til mamma, over 30 som jeg er hehe

 

Denne gang gadd jeg ikke engang å informere dem om at jeg var gravid før etter ultralyd. La da ut info på facebook.. Kun 2 venninner visste om det før det...

[Anonym bruker]

Finn ei eller to GODE venninner som er i samme livsphase som du er i. Da skal dokke holde kontakten, skal ha like ting å snakke om. Det er jo bare sånn at man vokser fra hverandre med tida!

[Anonym bruker]

Er i samme situasjon som deg.

Jeg var tidlig ute med å slå meg til ro med mann og ring på finger. Nå som jeg har en i magen så blir jeg ikke inkludert lenger. Jeg ar kontakt på eget initiativ, inviterer på besøk osv. Men får ikke noe tilbake og her er det ingen som kommer. Så jeg har gitt opp hele greiene. Nå er jeg med i en gruppe med andre sommermager som skal treffes, så håper jo på at det blir opprettholdt, da har jeg noen jeg treffer en gang i mnd å får vært sosiale med, enten det er bleie snakk eller dagens sladder!

Har mer tid til mannen min, som ikke er så sosial av seg (han jobber mye så orker ikke henge på byen for å si det slik da), noe han setter stor pris på :-) Vil heller bli satt pris på av en person, enn å tenke at det er ti andre der ute som er likegyldig.

[Cofie]

Tusen takk for svar!!

Det er ikke lett, jeg bryr meg virkelig om venninnene mine, og det irriterer meg grenseløst at de ikke ser ut til å bry seg særlig mye tilbake.. Jeg må nok jobbe med meg selv og ta steget og bare ignorere... hva er det og ignorere når ingen tar kontakt følelsene mine kanskje.

 

Det er nå man virkelig får sett hvem som er sine nære og gode venner. ! Og hun som har vært min "beste venninne i alle år" og som er ett selvsagt valg som fadder/gudmor er ikke så selvsagt lenger. Ett slikt valg for meg krever ganske mye ! Det sårer meg at hun viser så liten interesse.. en dag kommer jeg til og eksplodere, det kjenner jeg! ahhhhh!!

 

jeg vil også bli satt pris på!!!

 

De single "sex and the city" venninnene mine skal bare leve livene sine.. jeg er ferdig !!!