Utroskap og slikt...

[Anonym bruker]

Er det sånn og forstå at utroskap er verdens undergang?

Såklart, utroskap er noko dritt og burde ikkje forekome. Og det er heilt j*vligt å vere i ein situasjon der eine parten har vore utro(been there).

Men, dersom uhellet alt har vore ute, og ein får vite om det, er det ingen som synest det er verdt å jobbe med forholdet etterpå?:S Eller er skilsmisse einaste alternativ for dei fleste?

Merkar eg blir litt frustret og oppgitt over ein del trådar på forumet her, og lurer på kvar det er blitt av det med å arbeide for å få forhold til å fungere, til tross for sjokerande hendelsar..er det heilt "ut" no i 2012.

Er "bruk og kast" mentaliteten blitt Så innprenta i kvardagen, at det til og med gjelder forhold?

Missforstå meg rett: eg er ikkje på nokon måte for utroskap! Men synest generelt at det er alt for lav terskel for å gå i frå kvarandre, serleg når det er barn inne i biletet.

Er eg rar som tenker slik?

 

Ville likt å sjå kva folk meinar om det å gå i frå kvarandre, utroskap, kva ein er villeg til å "gi og ta" for å få ting til å fungere, osv. (ikkje nødvendigvis ein kombinasjon av desse ting).

Så fyr laus;)

[Anonym bruker]

Finnes mange typer kriser jeg hadde vært mer enn villig til å jobbe meg igjennom, kriser av ulike typer, har gjort det også. Finnes mange typer svik, finnes mange typer langvarige vanskeligheter, uenighet om prioriteringer, om det meste. Finnes kaldhet i forholdet, at kjærligheten er litt lunken i perioder.

Mye man kan jobbe med.

 

Men jeg mener ikke at man kan snakke om at når uhellet er ute, når det gjelder utroskap. Det er faktisk ikke noe uhell å tilfeldigvis komme til å stikke tissen sin inn i en annen sin, eller uheldigvis så lå jeg på rygg å sprikte med bena, så falt det en mann opppå meg?

 

Nei, det er ikke uhell, det er snakk om da, det er heller ikke problem jeg mener det er noe verdt å fikse opp i. Av og til så har man ødelagt så grundig for seg selv og sitt forhold at det ikke er noe igjen å redde.

[Tauriel]

I et forhold, gift eller ei, så skal man være trofast mot hverandre. Er man ikke det så bruker jeg "bruk og kast metoden", jeg samler ikke på slike.

[Anonym bruker]

Det er ikke et uhell å være utro. Det er et valg en av partene tok helt frivillig.

[Gjest UndrendeUllteppe]

Jeg er enig med HI jeg, synes det var et bra ordvalg, «bruk og kast-forhold»,.stakkars barn som mister familien sin pga et one night stand på byen...for det er i bunn og grunn barna som taper på det.

[Anonym bruker]

Har nulltolleranse for utroskap. Synes ikke det er bruk og kast mentalitet å beskytte seg selv mot folk man ikke har godt av, men å være glad i seg selv og unne seg selv det beste her i det ene livet man har fått utdelt. Barn overlever en skillsmisse, helt sant altså. Skulle ønske mine foreldre gikk fra hverandre mye tidligere enn de gjorde, litt vel sent å gjøre det når jeg var 14. Hadde utro far og en mor som gikk ned i kjelleren i leiligheten for å skjule seg for oss og hylte inn i putene og gråt seg sår i mange herrens år for å ikke la meg og broren min i stikken. Utrolig tåpelig og selvdestruktivt å "holde ut" og tro det skal bli så mye bedre. Vi hadde noen kjempelykkelige år når han ble kastet ut, og mamma fant seg en trofast og flott mann etterpå.

 

Synes det er noe stort tøv å utsette seg selv for sånn psykisk smerte og usikkerhet bare fordi man tror det er så fælt for barna å skille seg. Barn er tilpassningsdyktige og får det garantert mye bedre med foreldre som er lykkelige med hvert sitt liv og sine behov, de skjønner mer enn vi tror.

 

Hvis noen finner seg i det og klarer å være lykkelige og tilgi gang på gang så er jo det kjempeflott, jeg snakker bare om de som blir ødelagte av det da jeg har vært barn i en slik familie.

[Anonym bruker]

Den som er utro gjør et valg, og det er den som er utro som bruker "bruk-og-kast"- metoden.

Vi er frie og selvstendige mennesker som gjør egne valg, også den som er utro! Konsekvensene og risikoen har den utro valgt å ta helt selv!

[Anonym bruker]

Det høres nesten ut som du hi, legger skylden på den bedratte part for at barna blir skilsmissebarn?

Utroskap er kontraktsbrudd. Et svik. Og da må faktisk den som HELT FRIVILLIG OG MED VITENDE VILJE har vært utro, ta bruddet på

SIN kappe. De fleste skjønner at man risikerer brudd ved å knulle en annen. Er man villig til å ta den risikoen,så får man tåle streken.

 

Er dessuten mange som velger å fortsette sammen etter utroskap. Virker nesten som om hi har lyst til å sette en felles regel om at det ikke er greit å gå fra en utro partner? Det kan selvsagt ingen andre enn de involverte bestemme. Det må selvsagt være greit å ikke ha evne og/eller vilje til å komme se gjennom det enorme sviket et utroskap er.

 

Skal jeg liksom bebreide eksen min for at han gikk da jeg "slumpa borti" å ha sex med en annen? Bebreide HAM for å ha ødelagt forholdet, for å ha utsatt MEG for "bruk og kast"? Dummen skulle jo selvsagt ha tilgitt meg, jeg var jo bare uto ved et uhell...

For en enorm ansvarsfraskrivelse.