Noen som har hund og er gravid?

[Maizen]

Jeg har en tispe på 8år, hun har alltid vært med meg uansett hva og hvor. Hun er alltid med meg uansett, og er veldig lydig og trofast...

 

Hun ble misshandlet før jeg fikk henne i 2-3år, så vi har hatt våre problemer, men idag fungerer hun rimelig greit i samfunnet.

 

Men nå etter jeg ble gravid har hun forandret seg, hun finner ikke roen lenger, skal bare kave rundt å maser hele tiden, noe hun aldri har gjort før.

Kan hun merke at det skjer noe med meg? Hormoner eller noe?

 

For dette ER merkelig..er som jeg har fått en ny hund i hus noen dager, mens andre dager er hun lille søte snuppa mi. Hun er også mye mer på vakt nå enn ellers, gir beskjed (knurrer,boffer) mye raskere enn ellers og er generelt mer beskyttende.

 

Også er det en annen ting, hun er redd barn, er de så små at de ikke kan gå tørr hun ikke å nærme seg, og kan de gå kan hun knurre om hun føler seg "fanget"... Hun har aldri gjort et barn noe, og har bodd sammen med spedbarn(som hun holdt seg langt unna) og barn over 3-4år, og det gikk kjempe fint. Men er nå veldig redd for hvordan hun kommer til å reagere på min unge... da hun alltid har fått mest oppmerksomhet, og er generelt veldig knyttet til meg...

 

Puh, noen som har noen erfaringer å dele med meg ?

[julibebis12]

Jeg har også hund. Hun har ikke forandret seg etter jeg ble grav id. men jeg tror hun skjønner at det er noe. Når jeg var kvalm og kastet opp virket hun bekymret og kom til badet og sto utenfor å tittet på meg. Jeg har heller ikke orket å gå så mye med henne grunnet ekstrem svangerskapskvalme, og hun har virket mer rolig og tålmodig denne perioden...

Det er akkurat som at hun skjønner at jeg ikke er i form og må ta dt me ro... så di skjønner nok mer enn vi tror:)

[karen83]

Jeg har to hunder og merker på de at de er mye mer kosete på meg nå som jeg er gravid og også litt mer på vakt.

Tror det som er viktig når hunden din reagerer med å knurre på barn er å trene på dette at barn ikke er farlige. Mange hunder som er redd barn for de klarer ikke å lese energien dems helt.

 

Du kan lese litt om redselsagresjon her så håper vi du får noen tips til din lille venn

 

http://www.oddvarg.no/redselsaggresjon.htm

 

Lykke til med hund og barn

[lille-my-april]

Jeg har også to hunder, men merker ikke noe med dem som er annerledes. Der i mot har jeg gitt beskjed til min samboer at kos skal kun skje når han tilkaller dem. Han gir alt for mye kos til dem i følge min oppfatning. Så de går oppi han hele tiden. Dette tror jeg kan skape sjalusi når det kommer en liten en i hus, så her er treningen i gang for fullt.

Kan si det er en smule irriterende når det kommer to snuter i rakettfart til sofaen bare fordi en flytter litt på seg...

[Knerten's mamma <3]

Vi har hund og katt og det har gått helt fint! Pappa'n tok med hjem et teppe som babyen lå på, som hunden fikk før vi kom hjem. Da var luktene kjente for han. Og da vi kom hjem fikk han snuse så mye han ville uten at jeg var overbeskyttende.

Hunden vår er veldig sær så han liker ikke kos..og liker heller ikke små fingre som drar i ørene og pelsen men han takler det veldig bra, og flytter seg unna dersom h*n kommer for nærme.

 

Jeg sliter også med at sambo er for kosete m hunden, han skal være snill med begge to på en gang!! Jeg synes at de fortjener full oppmerksomhet hver for seg. Så jeg tror ikke hunden har forstått at han er nederst på rangstigen...

[Lilla-Turkis]

Ja, hunder har en enorm luktesans og de er rå på å lese kroppsspråket vårt så at de merker at vi er gravide/annerledes er ikke så rart.

Jeg vet ikke hvor langt på vei du er men jeg begynte tidlig i graviditeten å trene bevisst med min hund på at ting blir litt annerledes siden jeg bruker vanligvis mye tid på hunden. Har brutt med en del tur og treningsrutiner som vi hadde før (ting blir ikke helt etter klokka med en baby i starten) og vognbaggen osv litt ting har stått fremme en stund på gulvet i stua nå.

Jeg har også en tanke om at når jeg kommer hjem fra sykehuset med babyen så skal jeg være tilgjengelig for å hilse på hunden som da ikke har sett meg på flere dager.

Her i huset skal vi ikke ha lekegrind eller vugge høyt oppe som skjermer hund og baby fra hverandre. Jeg vil at de skal bli godt vant med hverandre fra starten. En baby gjør ikke så mye ut av seg og hunden kan da lett styre hvor nærme den vil forholde seg. Her blir det vippestol og teppe på gulvet og vognbagen skal stå på gulvet i stua (isteden for vugge). Ellers ikke gjøre noe stort nummer ut av det tenker jeg.

Hunden har senga si på kjøkkenet slik at der har jeg hverfall planer om at skal være hunden sitt sted i starten slik at den kan gå dit om den vil være i fred. Og at jeg da bevisst kommer uten babyen dit i starten hvis jeg skal kose med hunden.

[Venter endelig nr2 😍]

Voffen her i huset har blitt oppmerksom på meg ja, som om at han ikke var det fra før liksom.. :-)

Han rekker å bli 11 år før babyen kommer og er omplasseringshund. Han er vant med barn fra den familien han kom i fra, så tror ikke det blir noe problem. Han er også vant med tantebarna mine, går unna hvis det blir for mye... :-) Og kom springende når litjfrøkna skulle få grøt ;-)

[Gjest Prinsesse 07.01-12]

vi har hund(bernersennen/goldenretriver) og katt. hunden reagerte ikke noe spesielt i svangerskapet. men siden han har vært vårt bortskjemte enebarn i 2 år nå så var jeg redd for at han kunne komme til å misslike babyen siden han nå vil komme i andre rekke. men dette skjedde heller ikke, han har heller trekt seg litt tilbake og ikke den masete tenåringshunden som han var.

Vi har også latt han komme bort og snuse på babyen uten at vi har vært hysteriske så han skjønner at dette ikke er farlig og at det er lov til å kose babyen bare man ikke er voldsom. Selv om han er super snill og jeg vet at han aldri ville kommet til å gjort henne noe ville jeg aldri latt dem være i et rom alene hvor han kan få tak i henne, hunder er uforutsigbare og man kan aldri stole 100 % på dem UANSETT hvor snille de er. Stoler mindre på katten her i huset men det er fordi at katter er sin egen herre og gjør som den vil mens hunden ser opp til oss. pluss at katta her i huset er ekstremt sær og aldri helt skjønt meg på ho. hehe men nok om det

[lykkelig78]

Vår hund har alltid vært veldig glad i meg, men nå når som jeg er gravid er han helt snål ( var det samme da jeg gikk gravid forrige gang) han skal ligge helt intill meg hele tiden, følger meg hvor enn jeg går. Gjerne ligge inntil magen min på natten (å ja han ligger i senga, og ja jeg vet det er dumt...Hehe)

Det verste er når mannen min skal kysse meg, ta rundt meg, snakke med babyen i magen, prøve å gjøre tilnærmelser..... Da hopper han mellom oss.... Han kan trykke seg mellom oss når vi ligger i senga.... Passer på mamman sin han ja.

Var som sagt lik sist, men han aksepterte babyen med en gang. Han fikk lov å lukte på, men ikke ligge oppå teppet/ babygymmen eller sleike på. Og han er veldig glad i henne nå!

Hunder er rare dyr:-)