Gi meg styrke!!! Er så dritlei av terroristene mine!!!!!!!!!

[Anonym bruker]

Er helt utbrent som syk alenemor. Faren er borte på jobb og har ikke mulighet til å komme hjem før om en uke. De krangler og maser hele dagen lang. Aldri et halvt minutt for meg selv. Står opp mellom 4 og 5 hver morgen. Er ikke den ene syk så er det jeg eller den andre som er det! De hører ikke etter noe av det jeg forteller dem og har raserianfall flere ganger om dagen.

 

Kjenner jeg koker når noen sier at de er så herlige når de er små og at jeg kommer til å savne denne tiden. Ikke hiss meg opp!!!!!!!!!

 

 

Amen

[ღTyrkiskPepperღ]

Huff da. Høres ikke bra ut:( har du ikke noe familie som kan passe barna litt, besteforeldre på begge sider? Tanter onkler, venner? Sender deg en god klem.

[Anonym bruker]

Hvor lenge er pappaen på jobb da? Hvor ofte har du fri?

 

Og har du noen andre som kan avlaste deg??

Sender deg en stor trøste klem

[Anonym bruker]

jeg for min del, synes du er heldig som har barn... skulle gjort mye for din situasjon...

[Anonym bruker]

jeg for min del, synes du er heldig som har barn... skulle gjort mye for din situasjon...

 

Den satt jeg faktisk og ventet på

Nå er ikke du i min situasjon så da kan du ikke sette deg inn i hvordan jeg har det. Ikke min feil at du ikke kan få barn...

 

HI

[Anonym bruker]

jeg for min del, synes du er heldig som har barn... skulle gjort mye for din situasjon...

 

Åhh, herregud for et dust svar!!

[Anonym bruker]

Jeg har også funnet ut at det er komplett umulig å være syk når man har barn! Helt forferdelig pyton, skulle gjerne hatt ungene dine på overnatting for å gitt deg litt sovetid hvis jeg hadde kunnet.

De hadde sikkert blitt perlevenner med mine terrorister! Eller fiender.. Det svinger jo så fort!

[Anonym bruker]

At dere tør å skrive slikt her?

Her inne blir man jo beskyldt for å traumatisere legen ved å introdusere det for en engstelig eller trassig 4-åring, dersom smurfen på knapt en meter poengterer liggende fastholdt på gulvet at det faktisk bare er 4, og ikke 5. Hehehe. I følge flere på den tråden så kan dere skylde dere selv noe så innmari, og dere burde skjerpe dere og oppdra bedre, og det burde dere ha gjort før de var 4, for oppfører ungene seg noe ufint etter det, så er de altså dullet med...

 

Skulle gjerne ha hjulpet deg, vet hvordan det er å være syk samtidig med syke barn man har ansvar for. Men heldigvis er jeg ikke alenemor. Det må være noe av det mest slitsomme jeg kan forestille meg. Så, klem til deg.

[Anonym bruker]

snart er barna store. Nyt mens de er yngre.

Plutselig en dag står du der og ser tilbake, og da vil du kanskje angre på at du ikke tok bedre vare på småbarnstiden....

[Anonym bruker]

snart er barna store. Nyt mens de er yngre.

Plutselig en dag står du der og ser tilbake, og da vil du kanskje angre på at du ikke tok bedre vare på småbarnstiden....

 

HI ber om å ikke bli hisset opp ekstra med slike svar, og dette er hva du serverer? Ta deg et glass vin du a'!

[Anonym bruker]

Jeg er gift, har 2 barn (en med en annen far) og jeg skal si deg at det ikke hjelper å være 2 når jeg er syk! Er jeg dårlig/sliten/trøtt/syk whatever, så faller hele familien i grus! Det er ingenting som blir gjort, for her er det nemlig jeg som er utpekt til familiens overhode........

 

Så jeg skjønner deg GODT!!! Det er ikke fysisk mulig å være syk når man har barn, og det er noe forbanna dritt....

 

Masse god bedring!!

[Anonym bruker]

snart er barna store. Nyt mens de er yngre.

Plutselig en dag står du der og ser tilbake, og da vil du kanskje angre på at du ikke tok bedre vare på småbarnstiden....

 

Jeg skjønner hvor du vil hen....

Men har dessverre nesten aldri overskudd til å nyte denne tiden:(

Kun de gangene jeg har fått sovet ut skikkelig og har hatt fri fra ungene 3-4 dager. Da er jeg som ny igjen.

Har blitt sykmeldt nå pga dette, klarer snart ikke mer, og det gjør det ikke noe bedre at feks venninner rundt meg med ett englebarn ser rart på meg når jeg forteller dem hvor sliten, fortvilet og deprimert jeg er. Drømmer om å legge meg inn på psykiatrisk en uke bare for å få hvile ut og klare å ta meg av det aller viktigste jeg har...

HI

[2 store = 2 små]

Jeg føler med deg. Søvn er det viktig å få orden på for dere alle! Har du gode rutiner for legging, søvn, når det er greit å stå opp osv? At du føler deg utbrent og utslitt vil også spille inn på samværet ditt med barna. Det er utrolig viktig at du finner ut hva du kan gjøre for å snu trenden. Kanskje dere trenger mer hvile, mer struktur og forutsigbarhet - som igjen kan gi bedre inneklima. Det er synd hvis barna merker at du er sliten, kanskje har kort lunte og lite ork til å skape gode øyeblikk!

 

I morgen skal bli en bedre dag for dere! Det må du bestemme deg for både for egen del og barnas del! Lykke til!

[Gjest Husfrua]

Føler med deg! Er ganske sikker på at alle foreldre føler det sånn i perioder!De som sier noe annet lyver!Ingen barn er alltid englebarn. Og de som ikke har barn kan klappe igjen for de aner ikke hvor slitsomt det kan være!Amen:-)