Angående sparepenger til barn..

[Anonym bruker]

Har satt over ett fast beløp år måned til ungen, men plutselig så tenker jeg på at lønner det seg egentlig? Sparer penger som jeg tenker kan være startkapital til ungen skal kjøpe seg leilighet. Om jeg sparer 500 kr i måneden nå, så er jo ikke det verdt så mye om 20 år? Altså, 500 kr er jo ikke verdt 500 kr om 20 år? Da må set vel være bedre om jeg feks heller bruker de pengene til å betale ned på eget boliglån og studielån? Eller?

[Anonym bruker]

Du har helt rett.

[Glupsk]

Noen penger er bedre enn ingen penger da. 100 000 Er mye penger, også om 20 år:) 500 i mnd på studielån/lån er jo ingenting.

[☆☆☆]

Min mening er at det er mye bedre å bruke pengene på å betale ned gjeld, opparbeide seg buffer o.l. Da har man en mye sikrere finansiell situasjon når barnet er voksent, og kan hjelpe barna økonomisk da. I tillegg risikrer du ikke at barnet bruker opp pengene på tull i 18-års alderen, det blir du som bestemmer når pengene skal brukes og til hva.

 

Jeg kommer til å opprette en sparekonto (enda en, har en privat sparekonto og en sammen med mannen fra før, i tillegg til BSU og at mannen har sparekonto og BSU) nå når babyen kommer der jeg tenker å sette inn barnetrygden. Men dette er på ingen måte hennes penger som hun skal ha som startkapital som voksen, det er penger som skal brukes på de litt større utgiftene som følger et barn. Når hun trenger ny bilstol, ski eller sykkel, andre "store" investeringer, konfirmasjon og andre utgifter som er vanskelig å presse inn i det månendlige budsjettet, kommer vil til å bruke av disse pengene. Og det kommer vi til å gjøre uten antydning av dårlig samvittighet. Det er ikke helt umulig at vi tar av kontoen til utgifter som ikke er direkte knyttet til henne også, hvis det skulle knipe.

 

Babyen skal få sin egen konto også, i tillegg til småslanter til jul og bursdag er det greit å ha en konto til tømming av sparebøsse. Kontoen kommer til å bli brukt som en del av oppdragelsen, hun skal få lære seg verdien av å spare til noe hun ønsker seg. Etterhvert som hun begynner på skolen skal hun få disponere denne kontoen selv, med veiledning fra mor og far. Hun kommer sikkert til å gjøre tåpelige vurderinger, men kontoen kommer ikke til å være større enn at hun kan leve med tapet.

[Anonym bruker]

Hvis dere har disiplin nok til å faktisk betale inn fast på huslån eller liknende lønner det seg som regel mer enn å sette pengene på en egen konto til barnet, men mange klarer ikke det og bruker da i steden mer penger i hverdagen. Da er det mer lønnsomt å sette pengene på en "hellig" barnekonto.

[Anonym bruker]

Jo bet er mye lurere økonomisk å betale ned på huslån enn å spare pengene til en unge.

Det blir sparing til hele familien.

[Anonym bruker]

Noen penger er bedre enn ingen penger da. 100 000 Er mye penger, også om 20 år:) 500 i mnd på studielån/lån er jo ingenting.

 

500 kr på boliglånet i måneden er jo 100.000 import av 20 år det da!

[Anonym bruker]

Noen penger er bedre enn ingen penger da. 100 000 Er mye penger, også om 20 år:) 500 i mnd på studielån/lån er jo ingenting.

 

500 kr på boliglånet i måneden er jo 100.000 import av 20 år det da!

 

Ikke import, hehe.

500 kr på i måneden er jo 100.000 ekstra nedbetalt på boliglånet på 20 år også.

[Anonym bruker]

Jeg sparer litt penger med tanke på ungene, men definitivt ikke i barnas navn.

 

Har barnet formue får det ikke stipend fra lånekassen, og det er ikke noe greit at en 18 åring som fremdeles har et år igjen på videregående plutselig får kontroll over en konto med flere hundre tusen. Det blir en flott russebuss, en skranglekasse av en harrybil og en partytur til syden fordi de fortjener det etter 12 års skolegang

 

Jeg betaler mest mulig inn på boliglånet, på den måten er jeg gjeldfri den dagen ungene skal etablere seg. Hva som lønner seg den dagen de skal kjøpe sin første bolig får vi se når vi kommer så langt, men med nedbetalt bolig kan jeg enten være kausjonist eller låne opp på boligen og gi de en startkapital. Om boligen min er nedbetalt kan jeg f.eks la de kausjonere i boligen min og heller gi de litt økonomisk hjelp ved å betale noe for dem. Slik hjelp får vi av svigermor som fyller fryseren vår med kylling, karbonadedeig, svinefileter osv en gang i måneden

 

Den kontoen jeg sparer på står i mitt navn og gir meg frihet til å flotte meg litt den dagen det skal kjøpes klær til konfirmasjon, betale mopedførerbevis osv. Vet også at det blir tannregulering, de trenger pc til skolebruk osv osv. Greit med en sparekonto.

[Anonym bruker]

Istedenfor å spare nå kan du betale ned på boligen din, la de kausjonere på den når de skal kjøpe seg eget og heller tilby dem å betale halve barnhageregningen.

 

Hvorfor spare nå mye nå som man er i en fase av livet hvor man har mest å betale på, bedre å gi dem 500 eller 2000 kr i måneden når de er i fasen vi er i nå og vi sitter med nedbetalte hus og ikke så mye å bruke pengene på lenger.

 

Men du må jo spare opp så du har en bufferkonto selvfølgelig.

[Anonym bruker]

Har satt over ett fast beløp år måned til ungen, men plutselig så tenker jeg på at lønner det seg egentlig? Sparer penger som jeg tenker kan være startkapital til ungen skal kjøpe seg leilighet. Om jeg sparer 500 kr i måneden nå, så er jo ikke det verdt så mye om 20 år? Altså, 500 kr er jo ikke verdt 500 kr om 20 år? Da må set vel være bedre om jeg feks heller bruker de pengene til å betale ned på eget boliglån og studielån? Eller?

 

Det mine foreldre gjorde, syns jeg er det smarteste.

 

Jeg fikk ca 40 000 da jeg var 21 år. Og da var det jeg virkelig flyttet for meg selv. Det var penger de hadde spart til meg, med tanke på akkurat det å flytte ut av barndomshjemmet. Jeg hadde råd til det mest nødvendige, uten å ha råd til å kjøpe leilighet eller hus. Og heller ikke råd til luksus. Det ble seng, kjøleskap, vaskemaskin, småutstyr til husholdnining og slike ting.

 

Og ellers brukte de pengene på mitt barndomshjem, og min og mine søskens oppvekst.

 

Vi fikk alle samme beløpet da vi ble 21. Så om jeg fikk mitt først, så fikk mine yngre søsken det samme da de ble 21.

[Glupsk]

Noen penger er bedre enn ingen penger da. 100 000 Er mye penger, også om 20 år:) 500 i mnd på studielån/lån er jo ingenting.

 

500 kr på boliglånet i måneden er jo 100.000 import av 20 år det da!

 

Ikke import, hehe.

 

500 kr på i måneden er jo 100.000 ekstra nedbetalt på boliglånet på 20 år også.

 

Hvis du mener 100.000 nedbetalt på 20 år er mye så. Da sparer jeg heller 100.000 til barn. 100.000 på mitt boliglån er iallefall småtteri

[☆☆☆]

 

Hvis du mener 100.000 nedbetalt på 20 år er mye så. Da sparer jeg heller 100.000 til barn. 100.000 på mitt boliglån er iallefall småtteri

 

Om du har betalt ned 100 000 på boliglånet har du spart mye mer i renter enn du kan tjene på renter ved sparing til barnet. Økonomien din har dermed blitt bedre, og det er ingen ting i veien for å låne opp 100 000 ekstra for å gi til barnet når dagen er der. Så det er egentlig ikke enten eller, har du betalt ned på lånet har du fortsatt valget å kunne gi pengene til barnet.

[Glupsk]

Tror dette avhenger veldig av den enkeltes økonomi. Hvilken type sparekonto man sparer på o.l. Ikke at alt er så svart/hvitt

[Bolleklar]

Spar i aksjefond til barn. Renter gir ikke god nok avkastning til å holde tritt med inflasjonen. Når man har en lang tidshorisont med sparingen minimerer man risikoen, og på en 15 - 20 år kan man regner men en gjennomsnittlig avkastning på minimum 10 -15 prosen%. Er vel ingen som tror/håper at boliglånsrenta kommer til å være på et tilsvarende nivå i samme tidsperiode?

[lille sprelle]

Barnet har en egen konto som vi bruker når hun får penger i gave. Kontoen står i mitt navn. Jeg vil ikke at hun skal få trøbbel i forhold til studielån osv fordi hun har "formue". Forøvrig skal hun få det hun trenger når hun trenger det når den tiden kommer.

[Anonym bruker]

Har satt over ett fast beløp år måned til ungen, men plutselig så tenker jeg på at lønner det seg egentlig? Sparer penger som jeg tenker kan være startkapital til ungen skal kjøpe seg leilighet. Om jeg sparer 500 kr i måneden nå, så er jo ikke det verdt så mye om 20 år? Altså, 500 kr er jo ikke verdt 500 kr om 20 år? Da må set vel være bedre om jeg feks heller bruker de pengene til å betale ned på eget boliglån og studielån? Eller?

 

Har ikke tenkt på det slik, at pengesummen man sparer pluss renter ikke øker tritt ift inflasjonen...

[Anonym bruker]

hm, interessant tråd....

 

Føler meg litt dum nå, for jeg sparer barnetrygda til lillemor i hennes navn....

Jeg visste at overformynderiet kom inn i bildet om kontoen overskrider et visst beløp, men ikke dette med at barnet ikke får stipend/lån. hmmm.....

[Anonym bruker]

hm, interessant tråd....

 

Føler meg litt dum nå, for jeg sparer barnetrygda til lillemor i hennes navn....

Jeg visste at overformynderiet kom inn i bildet om kontoen overskrider et visst beløp, men ikke dette med at barnet ikke får stipend/lån. hmmm.....

 

I 2012 kan ikke barnet ha over kr 287 643 http://www.lanekasse...ekt-og-formue-/

i formue for å få maks stipend ved høyere utdannelse utover videregående. Og dette beløpet vil nok stige fram til de fleste av våre små skal i gang med høyere utdannelse. Så det at jeg sparer noen hundrelapper i måneden gjør meg ikke søvnløs for at ikke poden skal kunne få lån/stipend om 16-17 år.

[Anonym bruker]

Klart det svarer seg å betale ned gjeld, så lenge man har høyere renter på lånenene en måtte ha, enn hva man får i avkastning på sparepengene.

[Anonym bruker]

hm, interessant tråd....

 

Føler meg litt dum nå, for jeg sparer barnetrygda til lillemor i hennes navn....

Jeg visste at overformynderiet kom inn i bildet om kontoen overskrider et visst beløp, men ikke dette med at barnet ikke får stipend/lån. hmmm.....

 

Hadde vært mer bekymret over hva en livslysten 18-åring vil gjøre med pengene når han/hun plutselig får tilgang på denne kontoen enn for at de ikke skal få stipend...

 

Jeg sparer ikke for at barna mine skal få den kuleste russebussen, reise til syden eller sløse vekk disse pengene fordi de plutselig føler seg rike på 18-årsdagen, derfor sparer jeg i eget navn og bestemmer selv når pengene skal gis som en gave til barna. Om det blir innskudd til bolig, bryllupsgave, hjelp til nedbetaling av studielån, en månedlig utbetaling på en viss sum i studietiden eller hva det blir kan jeg bestemme når vi kommer så langt.

[Anonym bruker]

Det er også en ulempe å spare i eget navn til barn, som jeg ikke ser noen nevner... og det er at man må betale skatt/arveavgift eller noe på dette... ikke sikker på reglene, og jeg vet at man kan klare å unngå dette om man porsjonerer ut dette over lengre tid (f.eks. noen tusen per mnd under studietid). Men det er altså også et dilemma faktisk :S

[☆☆☆]

Dere som foreldre skal gi ganske mye til hvert barn før det utløser arveavgift. Mener det er 250 000 per forelder, altså 500 000 avgiftsfritt. Men denne summen regnes sammen med det de evt får når dere dør, og det kan dermed utløse arveavgift da.

 

Men det er ingen grunn til bekymring over det, om dere lever et normalt langt liv har ikke barna på noen måte behov for foreldrearven, de vil være godt etablerte på det tidspunktet. Da hopper du over et ledd og lar barnebarnet arve. Da kan hvert barnebarn få den avgiftsfrie summen i stedet. Det gjelder ganske enkelt å gi ut arven på det tidspunkt arvingene trenger det om man er i en situasjon der man kan gjøre det. For eksempel om man har spart i eget navn eller betalt såpass ekstra ned på egen gjeld at man kan frigjøre midler.

 

Evt kan man la barna greie seg på egen hånd, slik som er vanlig i dag. Jeg har ikke mottatt noe som helst slags donasjon til sparekonto, heller ikke samboer. Jeg regner ikke med annet enn at det skal gå oss bra i livet likevel, selv om vi sikkert kommer til å ha passert 30 år før vi er boligeiere. Det er ikke akkurat en vanskjebne.

[Anonym bruker]

Interessant diskusjon. Har mye gjeld og er straks aleneforsørger til tre barn(uten bidrag fra far eller nav unntatt 1 ekstra barnetrygd)

Min prioritering:

1)

Klare å betale ned på lånet (selv om jeg har lang nedbet tid er dette vrient nok)

2)

Spare til bufferkonto, helst 1-2 månedslønner eller mer

3)

Sparing til barna kommer sist på lista foreløpig. Synes d er viktigere å prøve å trygge egen økonomi og forhåpentligvis være i stand til å bidra littegrann når barna skal etablere seg/få barn