Jeg kommer til å arve verdifulle smykker etter min mor..

[Anonym bruker]

..som hun fikk som kjærlighetsgave av sin alkoholiserte, voldelige samboer. Smykkene betyr mye for min mor, men for meg vil de alltid symbolisere mannen som ødela barndommen min.

 

Ser det er snakk om arvegods her og at man ikke skal kvitte seg med det.

Må jeg beholde disse smykkene altså? (eller "må" jeg gjør jo som jeg selv vil, men er jeg fæl om jeg selger de?)

[Anonym bruker]

..som hun fikk som kjærlighetsgave av sin alkoholiserte, voldelige samboer. Smykkene betyr mye for min mor, men for meg vil de alltid symbolisere mannen som ødela barndommen min.

 

Ser det er snakk om arvegods her og at man ikke skal kvitte seg med det.

Må jeg beholde disse smykkene altså? (eller "må" jeg gjør jo som jeg selv vil, men er jeg fæl om jeg selger de?)

 

Om smykkene betyr mye for din mor så burde du gi dem tilbake til henne så hun kan spare dem og gi dem til barnebarn isteden. Barnebarna vil sikkert like å arve noe etter bestemor.

[Gjest frøken_førstegangs-med gutt<3]

Altså, hvis du er bombesikker på at du ikke vil angre (det er vel mye det det går i når man snakker om å beholde arvegods) så ser jeg ikke helt problemet.

 

Med det du forteller i HI, så ville nok jeg gjort det samme også, og heller beholdt noe annet fra din mor som ha verdi for deg.

[It's all about me]

Du gjør selvfølgelig hva du vil.

Men selv hadde jeg i den situasjonen lagt de til side og "glemt" dem noen år for så å gi de til datteren min når hun ble voksen. For henne ville de da kun vært et minne etter mormor.

 

Nå vet ikke jeg om du har en datter, men det er hva jeg hadde gjort.

[Anonym bruker]

..som hun fikk som kjærlighetsgave av sin alkoholiserte, voldelige samboer. Smykkene betyr mye for min mor, men for meg vil de alltid symbolisere mannen som ødela barndommen min.

 

Ser det er snakk om arvegods her og at man ikke skal kvitte seg med det.

Må jeg beholde disse smykkene altså? (eller "må" jeg gjør jo som jeg selv vil, men er jeg fæl om jeg selger de?)

 

Om smykkene betyr mye for din mor så burde du gi dem tilbake til henne så hun kan spare dem og gi dem til barnebarn isteden. Barnebarna vil sikkert like å arve noe etter bestemor.

 

Jeg har ikke arvet de ennå, min mor er syk og "tilstede" lenger.

 

Og dette er jo ikke de eneste smykkene hun har da.

[Anonym bruker]

De ville jeg solgt, og jeg ville aldri angret en eneste dag!

 

Vi har noe verdifullt arvegods i familien etter en gammel klåfingret onkel. Det skal selges, for uansett vil jeg alltid få tilbake de gamle minnene når jeg ser disse tingene, enten det er hos meg eller andre i slekta.

[Anonym bruker]

..som hun fikk som kjærlighetsgave av sin alkoholiserte, voldelige samboer. Smykkene betyr mye for min mor, men for meg vil de alltid symbolisere mannen som ødela barndommen min.

 

Ser det er snakk om arvegods her og at man ikke skal kvitte seg med det.

Må jeg beholde disse smykkene altså? (eller "må" jeg gjør jo som jeg selv vil, men er jeg fæl om jeg selger de?)

 

Om smykkene betyr mye for din mor så burde du gi dem tilbake til henne så hun kan spare dem og gi dem til barnebarn isteden. Barnebarna vil sikkert like å arve noe etter bestemor.

 

Jeg har ikke arvet de ennå, min mor er syk og "tilstede" lenger.

 

Og dette er jo ikke de eneste smykkene hun har da.

 

Man må ikke godta en arv og om du ikke vil ha smykkene, verken til deg selv eller til barna dine, så takket du bare nei til dem.

Personlig mener jeg at det er frekt å selge arvegods. Da er det bedre å avstå fra å arve det man ikke vil ha.

[Gjest MMJ]

..som hun fikk som kjærlighetsgave av sin alkoholiserte, voldelige samboer. Smykkene betyr mye for min mor, men for meg vil de alltid symbolisere mannen som ødela barndommen min.

 

Ser det er snakk om arvegods her og at man ikke skal kvitte seg med det.

Må jeg beholde disse smykkene altså? (eller "må" jeg gjør jo som jeg selv vil, men er jeg fæl om jeg selger de?)

 

 

Hei, gjør det du føler er det beste for deg. Symbolisere smykkene noe vondt, så er de jo ikke mye å ha akkurat, eller?

[Anonym bruker]

..som hun fikk som kjærlighetsgave av sin alkoholiserte, voldelige samboer. Smykkene betyr mye for min mor, men for meg vil de alltid symbolisere mannen som ødela barndommen min.

 

Ser det er snakk om arvegods her og at man ikke skal kvitte seg med det.

Må jeg beholde disse smykkene altså? (eller "må" jeg gjør jo som jeg selv vil, men er jeg fæl om jeg selger de?)

 

Om smykkene betyr mye for din mor så burde du gi dem tilbake til henne så hun kan spare dem og gi dem til barnebarn isteden. Barnebarna vil sikkert like å arve noe etter bestemor.

 

Jeg har ikke arvet de ennå, min mor er syk og "tilstede" lenger.

 

Og dette er jo ikke de eneste smykkene hun har da.

 

Man må ikke godta en arv og om du ikke vil ha smykkene, verken til deg selv eller til barna dine, så takket du bare nei til dem.

Personlig mener jeg at det er frekt å selge arvegods. Da er det bedre å avstå fra å arve det man ikke vil ha.

 

Så du mener at man må beholde alt man arver? Hvorfor i all verden må man det?

Og hvorfor er det frekt?

[Anonym bruker]

..som hun fikk som kjærlighetsgave av sin alkoholiserte, voldelige samboer. Smykkene betyr mye for min mor, men for meg vil de alltid symbolisere mannen som ødela barndommen min.

 

Ser det er snakk om arvegods her og at man ikke skal kvitte seg med det.

Må jeg beholde disse smykkene altså? (eller "må" jeg gjør jo som jeg selv vil, men er jeg fæl om jeg selger de?)

 

Om smykkene betyr mye for din mor så burde du gi dem tilbake til henne så hun kan spare dem og gi dem til barnebarn isteden. Barnebarna vil sikkert like å arve noe etter bestemor.

 

Jeg har ikke arvet de ennå, min mor er syk og "tilstede" lenger.

 

Og dette er jo ikke de eneste smykkene hun har da.

 

Man må ikke godta en arv og om du ikke vil ha smykkene, verken til deg selv eller til barna dine, så takket du bare nei til dem.

Personlig mener jeg at det er frekt å selge arvegods. Da er det bedre å avstå fra å arve det man ikke vil ha.

 

Så du mener at man må beholde alt man arver? Hvorfor i all verden må man det?

Og hvorfor er det frekt?

 

Og hvis jeg takker nei til de..hvem er det da som ender opp med de? Staten?

Da må det vel være bedre at barna mine får seg noe fint og nytt, enn at staten skal bruke de. Er ingen andre arvinger.

Det blir jo altfor dumt da.

[mamma_til_gutt]

Selg de, det er helt greit!

[Anonym bruker]

..som hun fikk som kjærlighetsgave av sin alkoholiserte, voldelige samboer. Smykkene betyr mye for min mor, men for meg vil de alltid symbolisere mannen som ødela barndommen min.

 

Ser det er snakk om arvegods her og at man ikke skal kvitte seg med det.

Må jeg beholde disse smykkene altså? (eller "må" jeg gjør jo som jeg selv vil, men er jeg fæl om jeg selger de?)

 

 

Hei, gjør det du føler er det beste for deg. Symbolisere smykkene noe vondt, så er de jo ikke mye å ha akkurat, eller?

 

Nei, for meg er de ikke noe å beholde. Jeg blir kvalm av å se på de. Og det er jo ikke sånn at det ikke finnes andre ting å arve da.