Anonym bruker Skrevet 16. februar 2012 #1 Skrevet 16. februar 2012 når det gjelder kjærlighet og ros? Jeg liker å gi barna mine natta-og hadet klem og gir de masse ros når de mestrer ting eller gjøre ting frivillig. En i familien mener det som sier at barna mine kan blir høy på pæra osv. Grunnen til at jeg spør er fordi jeg er usikker. Da jeg var liten fikk jeg aldri klem eller ros, og det har gjort meg på en måte til en kald person. Vil jo ikke at de skal få oppleve det samme. Hva mener dere? Ps. ja, er klar over at det er en smule dumt spørsmål, men som sagt jeg er usikker. Barn sier vel fra selv når de har fått nok?
Anonym bruker Skrevet 16. februar 2012 #2 Skrevet 16. februar 2012 Nei, barn sier ikke ifra, for de er grensløst glade i foreldrene sine og overbevist om at det de gjør er riktig! Barn kan ikke få for mye kjærlighet. Men å rose de (hele tiden) vil gi de en "falsk" selvtillit. Det er bedre å annerkjenne dem, ikke rose ukritisk. De trenger ikke tro at alt de er gjør er "bra" og "fint" og "fantastisk" hele tiden for å få god selvfølelse og masse kjærlighet fra foreldrene. Forsøk heller å gi barnet ditt genuin interesse og oppriktighet, det trenger nemlig barn. Ellers synes jeg det er bare er å klemme i vei!
Anonym bruker Skrevet 16. februar 2012 #3 Skrevet 16. februar 2012 Jeg vil si ja, hvis det blir gjort på gal måte. Kjærlighet og ros er flott, men ungene trenger også å lære at de ikke er verdens midtpunkt og at de ikke bestandig er best til ting. De trenger også å lære en del ting må de gjøre uten at det blir gjort noe oppstyr av det. Hvis du roser så mye at barnet automatisk tror det er noe galt om det ikke får ros har du gått for langt.
Anonym bruker Skrevet 16. februar 2012 #4 Skrevet 16. februar 2012 Barn kan aldri få for mye kjærlighet og koser. Ros og oppmuntring er også kjempeviktig. Bare man ikke overdriver.. Som f.eks: Jeg overøste datteren min med komplimenter, kalte henne verdens nydeligste, ingen er så nydelig som du..blabla.. Enden på visa var at hun gikk rundt å sa at "jeg er den nydeligste i hele verden" osv til andre.. Ikke alltid like sjarmerende, gitt.. Så jeg måtte "tone det litt ned", for å si det sånn
Anonym bruker Skrevet 16. februar 2012 #5 Skrevet 16. februar 2012 Barn kan aldri få for mye kjærlighet. Bare gi alt du har av kjærlighet, med god samvittighet Lærer barnet seg hva kjærlighet for andre er, vil det få empati og kjærlighet med andre selv også. Er min mening. Men når det kommer til ros, så vil jeg personlig si at det ikke er den beste måten å vise kjærlighet på. Ros kan også ha en negativ effekt, om det ikke brukes "riktig", og faktisk svekke barnets selvfølelse. Selvfølelsen er viktigere enn selvtillitten selv om begrepen ofte går litt i surr for oss "dødelige" Ros skal først og fremst gi ved prestasjoner (som faktisk er prestasjoner, som gode karakterer på skolen eller ved balettoppvisningen, og ikke fordi man har vært "flink" til å sette tallerkenen i oppvaskmaskina) og ikke av ønsket atferd fra den voksnes side. Og ros har en bakside- straff. Uten det ene finnes ikke det andre. På en måte- skjønner du? Jeg har lest mye Jesper Juul og er veldig enig i hans tankemåte. Han er veldig "in" i dag, ikke alt man trenger å være enig i, men han sier mye klokt. Finnes mange måter å vise kjærlighet og styrke barnets indre selvfølelse uten å bruke ros, vil anbefale deg å lese noe av dette, googler du "jesper juul ros" så får du garantert inspill til dette. Etter å ha googlet selv var dette første link, men kom opp mange flere http://www.foreldreh...id/a7423_18474/
Anonym bruker Skrevet 16. februar 2012 #6 Skrevet 16. februar 2012 Jeg vil si ja, hvis det blir gjort på gal måte. Kjærlighet og ros er flott, men ungene trenger også å lære at de ikke er verdens midtpunkt og at de ikke bestandig er best til ting. De trenger også å lære en del ting må de gjøre uten at det blir gjort noe oppstyr av det. Hvis du roser så mye at barnet automatisk tror det er noe galt om det ikke får ros har du gått for langt. Tror ikke at jeg gir barnet ros hele tiden. Bare når de mestrer ting de har strevd med lenge eller at barnet har skjønt hvordan man skal knyte skolisse f.eks. Det er ikke sånn at jeg gir de ros for hver lille ting barnet gjør. Når det gjelder klemming så er det når vi sier hadet eller når det er kvelds. Personlig ser jeg ikke noe galt i det, men tar gjerne i mot flere svar...fasiten kan være så mang og mange har forskjellig syn når det gjelder barneoppdragelser...hilsen HI ps. jeg er ikke ute etter hvem som har rett eller ikke.
Anonym bruker Skrevet 16. februar 2012 #7 Skrevet 16. februar 2012 Barn kan aldri få for mye kjærlighet og koser. Ros og oppmuntring er også kjempeviktig. Bare man ikke overdriver.. Som f.eks: Jeg overøste datteren min med komplimenter, kalte henne verdens nydeligste, ingen er så nydelig som du..blabla.. Enden på visa var at hun gikk rundt å sa at "jeg er den nydeligste i hele verden" osv til andre.. Ikke alltid like sjarmerende, gitt.. Så jeg måtte "tone det litt ned", for å si det sånn Hehe Fort gjort! Men om man sier (kanskje innimellom) "for meg er du den fineste lille jenta i hele verden" så vil det kanskje bli annerledes? For for mamman sin er alle de fineste i verden. Ingen kan argumentere mot det, eller synes det er noe annet enn søtt
Anonym bruker Skrevet 16. februar 2012 #8 Skrevet 16. februar 2012 Jeg fikk høre fra min seksåring en dag vi var på ski: Mamma, du maser. Du trenger ikke si at det er bra hver gang vi går opp en bakke. Vi vil heller ha sjokolade."
Himmel og hav Skrevet 16. februar 2012 #9 Skrevet 16. februar 2012 Klemmer og kjærlighet skal deles ut raust og betingelsesløst, spør du meg. Ros skal være konkret og når det er noe å rose for.
Soleie m/3 gull :) Skrevet 16. februar 2012 #10 Skrevet 16. februar 2012 Jeg har hørt at man skal si 10 positive ting per negative ting man sier, og det lever jeg etter her hjemme så godt det lar seg gjøre.. Klem og kos gir jeg ubegrenset av..
Anonym bruker Skrevet 16. februar 2012 #11 Skrevet 16. februar 2012 Barn kan aldri få for mye kjærlighet og koser. Ros og oppmuntring er også kjempeviktig. Bare man ikke overdriver.. Som f.eks: Jeg overøste datteren min med komplimenter, kalte henne verdens nydeligste, ingen er så nydelig som du..blabla.. Enden på visa var at hun gikk rundt å sa at "jeg er den nydeligste i hele verden" osv til andre.. Ikke alltid like sjarmerende, gitt.. Så jeg måtte "tone det litt ned", for å si det sånn Hehe Fort gjort! Men om man sier (kanskje innimellom) "for meg er du den fineste lille jenta i hele verden" så vil det kanskje bli annerledes? For for mamman sin er alle de fineste i verden. Ingen kan argumentere mot det, eller synes det er noe annet enn søtt hehe... Ja, det er det jeg måtte begynne å si.
Anonym bruker Skrevet 16. februar 2012 #12 Skrevet 16. februar 2012 Jeg har hørt at man skal si 10 positive ting per negative ting man sier, og det lever jeg etter her hjemme så godt det lar seg gjøre.. Klem og kos gir jeg ubegrenset av.. Vel, dette tror jeg er en metode som passer best å bruke for de som har til vane å kritisere og trenger litt endringer i tankemønster. Jeg er nemlig litt uenig i å bruke dette som en regel... jeg tror ikke det finnes visse kvoter man skal bruke for ros/kritikk. Jeg mener man skal bruke alt til sitt bruk, når det er behov for det, uten å tenke om det er "lov" til å si det ene eller andre ut fra hvor mange man har brukt i sin "kvote". Prøve å droppe kritikk og heller fortelle det i klar tekst hvordan man vil ha det selv, sette sine egne grenser og standarder, uten å "rakke ned" ("jeg skjønner at du har lyst på godteri, men jeg vil ikke kjøpe godteri til deg i dag" vs "du skal alltid mase om å få godteri når vi er på butikken, din masekopp, slutt med det der!"). Ros bruker man på rett plass til prestasjoner. Anerkjennelse brukes aller mest og er der for å vise at man ser hverandre, og setter pris på hverandre, og er glade i hverandre. Er min mening
Anonym bruker Skrevet 16. februar 2012 #13 Skrevet 16. februar 2012 Og for å presisere- anerkjennelse handler om å vise at man ser den andre uten nødvendigvis å bruke rosende ord. Vise genuin nysgjerrighet for barnet og dets liv, og barnets verdi uavhengig av prestasjoner. Det å si "jeg skjønner du har lyst på godteri, jeg også synes det smaker godt" er å anerkjenne følelsen av at barnet har lyst på godteri (det har jeg jo selv også, men er voksen og vet- eller burde vite- bedre... fordi dette ikke er næringsrik mat for barn, dessuten koster det penger). Men barnet behøver ikke få godteri selv om det spør, men da har du anerkjent at det er noe barnet har lyst på. Selv om du har svart nei på spørsmålet: "men jeg vil ikke kjøpe godteri til deg i dag". Det er viktigere enn å si "så flink du er som ikke har spurt etter godteri på butikken i dag". Det må jo være lov til å spørre om det man vil ha
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå