Utrolig så avhengig jeg er av ungen min...

[Anonym bruker]

I ca en time etter leggetid slapper jeg av etter en kjempetung dag, men så... Det slår aldri feil. Jeg savner den lille krabaten. Sukk. Voksentid er så oppskrytt.

[Alva♂️♂️♂️♀️]

Snakk for deg selv

 

Jeg elsker voksentiden min! Elsker ungene mine også, men savne dem når de er lagt for kvelden, eller de ytterst få gangene vi har barnevakt? No way!

[Mandalas]

Haha, enig Alva

[Anonym bruker]

Jeg har bare en eneste unge jeg da, nå og i fremtiden. Det har kanskje noe å si. HI

[Alva♂️♂️♂️♀️]

Tviler Har jo hatt bare en unge jeg også, og det var utelukkende deilig når han var i seng eller hos andre. Tror kanskje vi bare er ulike som typer. Jeg elsker å tilbringe tid med ungene mine, men jeg er ikke den som ønsker å tilbringe hvert våkne sekund med dem heller. Er vel generelt veldig god på å koble ut ting. Når ungene er lagt, så kobler jeg dem på en måte litt ut. Når jeg går hjem fra jobb, kobler jeg ut jobb. Jeg lever nok litt i øyeblikket. Enten liker jeg ikke øyeblikket og drømmer meg bort til noe bedre, eller lengter til det skal gå over. Eller så liker jeg øyeblikket og nyter det uten å ofre for mye tanker på andre ting som jeg også liker. Kanskje snålt og rotete forklart, men det er litt vanskelig å forklare

[Anonym bruker]

Tviler Har jo hatt bare en unge jeg også, og det var utelukkende deilig når han var i seng eller hos andre. Tror kanskje vi bare er ulike som typer. Jeg elsker å tilbringe tid med ungene mine, men jeg er ikke den som ønsker å tilbringe hvert våkne sekund med dem heller. Er vel generelt veldig god på å koble ut ting. Når ungene er lagt, så kobler jeg dem på en måte litt ut. Når jeg går hjem fra jobb, kobler jeg ut jobb. Jeg lever nok litt i øyeblikket. Enten liker jeg ikke øyeblikket og drømmer meg bort til noe bedre, eller lengter til det skal gå over. Eller så liker jeg øyeblikket og nyter det uten å ofre for mye tanker på andre ting som jeg også liker. Kanskje snålt og rotete forklart, men det er litt vanskelig å forklare

 

Ja vi er nok forskjellige. Ungen er 1 år og 2 mnd og vi har så langt takket nei til barnevakt, selv om besteforeldre har spurt mange ganger om å låne han med seg, eller bare trille turer med han for å avlaste oss. Da vil vi heller være med, for vi har faktisk ikke noe behov for alenetid og stortrives i hans selskap. Jeg har vært vekk fra ungen en gang, og det var da jeg gikk til butikken som ligger fem minutter unna, for å kjøpe bind mens han sov. Pappaen var hjemme da, så klart. Det var helt problemfritt og det er ikke som om jeg ikke makter å forlate han eller noe, jeg bare har ikke behov for det. Jeg ser ikke for meg å dra noe sted uten ungen min, og sånn er pappaen heldigvis også. Vi drikker ikke, og lager våre romantiske middager hjemme.

[Alva♂️♂️♂️♀️]

 

Ja vi er nok forskjellige. Ungen er 1 år og 2 mnd og vi har så langt takket nei til barnevakt, selv om besteforeldre har spurt mange ganger om å låne han med seg, eller bare trille turer med han for å avlaste oss. Da vil vi heller være med, for vi har faktisk ikke noe behov for alenetid og stortrives i hans selskap. Jeg har vært vekk fra ungen en gang, og det var da jeg gikk til butikken som ligger fem minutter unna, for å kjøpe bind mens han sov. Pappaen var hjemme da, så klart. Det var helt problemfritt og det er ikke som om jeg ikke makter å forlate han eller noe, jeg bare har ikke behov for det. Jeg ser ikke for meg å dra noe sted uten ungen min, og sånn er pappaen heldigvis også. Vi drikker ikke, og lager våre romantiske middager hjemme.

 

Det gjør vi også Lager romantiske middager hjemme altså. Vi flyttet nærmere familie for ca 2 år siden, før det var det 7 år der vi 1 gang var ute sammen alene for å spise. Etter vi flyttet har vi vært ute alene sammen bare vi to...to ganger tror jeg. Ett kinobesøk og et restaurantbesøk. Så det er liksom ikke ofte, hehe... Men vi har hatt dem på overnatting hos andre 1-2 ganger i året.

 

Nå er jo også barnet deres liten, det blir enklere å slippe dem fra seg når de er bikket 2,5-3 år og kan gjøre rede for egne behov og følelser i større grad. Tenker at å gi litt slipp vil komme naturlig for dere også etterhvert som han vokser til Det er jo tross alt koselig for barnet også å få være "i fred" med besteforeldre ol når de bare er blitt litt større.

[Anonym bruker]

Tror neppe det har noe å gjøre med bare å ha ett barn. Jeg har bare ett selv foreløpig og synes det er fantastisk deilig å få ham i loppekassa om kvelden.

 

Vi får nummer to i løpet av året og jeg kan ikke si jeg gleder meg til en ny periode hvor kveldene blir "borte" igjen.

[Anonym bruker]

Første gang jeg skulle låne han vekk var han 3 uker, og ei venninne skulle ha han mens jeg var hos tannlegen. Jeg gråt når jeg ga han fra meg og sto å trippa når jeg venta på å få han igjen. Nå er han 17måneder og jeg synes det er deilig når han er i barnehagen eller jeg en sjelden gang har barnevakt på helger.

Sjelden jeg savner han etter leggetid, men hvis det har vært en dag med mye kjefting og altfor lite kosing, da savner jeg han, men hjelper å stå ved senga å se litt på han da.

[Anonym bruker]

Jeg føler det samme som deg noen ganger hi, hehe. Etter at sønnen min har lagt seg, så syns jeg den første timen er så deilig. Da sitter jeg bare og slapper av.

 

Men etter et par timer, da begynner jeg å savner gutten og Må inn og se til han. Sniker til meg en nuss på kinnet før jeg går ut. Og iløpet av kvelden kan jeg gå inn flere ganger bare for å se på han.

[Anonym bruker]

Tviler Har jo hatt bare en unge jeg også, og det var utelukkende deilig når han var i seng eller hos andre. Tror kanskje vi bare er ulike som typer. Jeg elsker å tilbringe tid med ungene mine, men jeg er ikke den som ønsker å tilbringe hvert våkne sekund med dem heller. Er vel generelt veldig god på å koble ut ting. Når ungene er lagt, så kobler jeg dem på en måte litt ut. Når jeg går hjem fra jobb, kobler jeg ut jobb. Jeg lever nok litt i øyeblikket. Enten liker jeg ikke øyeblikket og drømmer meg bort til noe bedre, eller lengter til det skal gå over. Eller så liker jeg øyeblikket og nyter det uten å ofre for mye tanker på andre ting som jeg også liker. Kanskje snålt og rotete forklart, men det er litt vanskelig å forklare

 

Ja vi er nok forskjellige. Ungen er 1 år og 2 mnd og vi har så langt takket nei til barnevakt, selv om besteforeldre har spurt mange ganger om å låne han med seg, eller bare trille turer med han for å avlaste oss. Da vil vi heller være med, for vi har faktisk ikke noe behov for alenetid og stortrives i hans selskap. Jeg har vært vekk fra ungen en gang, og det var da jeg gikk til butikken som ligger fem minutter unna, for å kjøpe bind mens han sov. Pappaen var hjemme da, så klart. Det var helt problemfritt og det er ikke som om jeg ikke makter å forlate han eller noe, jeg bare har ikke behov for det. Jeg ser ikke for meg å dra noe sted uten ungen min, og sånn er pappaen heldigvis også. Vi drikker ikke, og lager våre romantiske middager hjemme.

 

Særiøst? Stakkars ungen når han blir eldre, om ikke dere begge to tar dere i nakken!! Djiiiiises!!!

[Musemorbr /]

Sånn er jeg også. Savner og står og ser på at han sover.

[Tøssa]

tenker jeg det er et par besteforeldre som er skuffa, som ikke får lov å trille tur alene med ungen engang...greit å la ungen få sjansen til å knytte seg til noen andre enn bare dere også...for ungens skyld tenker jeg på. Det er deres barn og skatt og viktigste i verden, men barnet er også et barnebarn og kanskje tante/onkelbarn, og det er viktige bånd det og, som enklere knyttes uten foreldrene der. Min bare eeelsker å være hos sin farmor, han er snart 3 år da og klarer fint å be mamma om å reise så han kan leke med farmor og bestefar i fred hehe... og ingenting er som en liten gutt som stråler opp og blir superglad når mamma henter igjen, det er godfølelsen det

[Anonym bruker]

Tviler Har jo hatt bare en unge jeg også, og det var utelukkende deilig når han var i seng eller hos andre. Tror kanskje vi bare er ulike som typer. Jeg elsker å tilbringe tid med ungene mine, men jeg er ikke den som ønsker å tilbringe hvert våkne sekund med dem heller. Er vel generelt veldig god på å koble ut ting. Når ungene er lagt, så kobler jeg dem på en måte litt ut. Når jeg går hjem fra jobb, kobler jeg ut jobb. Jeg lever nok litt i øyeblikket. Enten liker jeg ikke øyeblikket og drømmer meg bort til noe bedre, eller lengter til det skal gå over. Eller så liker jeg øyeblikket og nyter det uten å ofre for mye tanker på andre ting som jeg også liker. Kanskje snålt og rotete forklart, men det er litt vanskelig å forklare

 

Ja vi er nok forskjellige. Ungen er 1 år og 2 mnd og vi har så langt takket nei til barnevakt, selv om besteforeldre har spurt mange ganger om å låne han med seg, eller bare trille turer med han for å avlaste oss. Da vil vi heller være med, for vi har faktisk ikke noe behov for alenetid og stortrives i hans selskap. Jeg har vært vekk fra ungen en gang, og det var da jeg gikk til butikken som ligger fem minutter unna, for å kjøpe bind mens han sov. Pappaen var hjemme da, så klart. Det var helt problemfritt og det er ikke som om jeg ikke makter å forlate han eller noe, jeg bare har ikke behov for det. Jeg ser ikke for meg å dra noe sted uten ungen min, og sånn er pappaen heldigvis også. Vi drikker ikke, og lager våre romantiske middager hjemme.

 

Særiøst? Stakkars ungen når han blir eldre, om ikke dere begge to tar dere i nakken!! Djiiiiises!!!

 

Og stakkars dem når de blir eldre, og ikke gullklumpen vil tilbringe tiden sin med mamma og pappa