Anonym bruker Skrevet 15. februar 2012 #1 Skrevet 15. februar 2012 Jeg bare lurer, er det noen her som har vært borti barnevernet? Hvordan gikk det, var de snille eller litt vel makt syke?
Tauriel Skrevet 15. februar 2012 #2 Skrevet 15. februar 2012 Har bare hatt dårlige, min mor har vært borti barnevernet. Men det har egentlig mye og si på saksbehandleren, vet om både dårlige og gode sider ved barnevernet. Ofte har det en del og si på saksbehandleren om hvor "sta" denne personen er.
Gjest Juliea+gullet07.03.11 Skrevet 15. februar 2012 #3 Skrevet 15. februar 2012 Utelukkende dårlige de var maktsyke å lette etter feil. Min erfaring er at BV ikke er der de bør være.
Lille- MO Skrevet 15. februar 2012 #4 Skrevet 15. februar 2012 jeg har bare positivt å si. men her var det også jeg selv som visste at det min mor gjorde var feil, og ba derfor om hjelp. og jeg fikk den hjelpen jeg trengte. noe jeg er svært takknemlig for i dag. jeg ble både hørt og tatt på alvor. men vet om andre som har slitt litt. der tror jeg det har vært den enkelte saksbehandleren som har vært litt utfordende å ha med å gjøre. jeg har inntrykk av at i de tilfellene man selv kommer å ber om litt hjelp, avlastning o.l så er det lettere. for de SKAL gjøre det de kan for at ting skal fungere med barn i hjemmet først. så sant det ikke fare for liv og helse.
MammantM Skrevet 15. februar 2012 #5 Skrevet 15. februar 2012 Dårlige. Husker godt da de ble innkoblet når jeg begynte i ungdomsskolen. De ble koblet inn fordi de ville veilede og støtte min far som hadde aleneomsorgen for meg. Jeg ble seksuelt misbrukt når jeg bodde hos min mor av min stefar. Så under etterforskning og rettsak-tiden hadde faren min det veldig tøft. Og syntes det var vanskelig og snakke med meg om hva som hadde skjedd. Han visste rett og slett ikke hvordan han skulle behandle meg. Så han søkte støtte og veiledning selv til barnevernet igjennom skolen. Det tok ikke mange hjemmebesøk utført av barnevernet før faren min følte seg som en håpløs og dårlig forelder. Barnevernet ble nemlig veldig bekymret for oss og sendte meg til ett besøkshjem annenhver helg. Og aktiviteter med en støtteperson utnevnt av barnevernet selv. Hele opplegget ødela forholdet imellom meg og min far. Blanding av barnevernet som i mine barneøyne umyndiggjorde min far og mitt tenåringsopprør ødela så utrolig mye. Jeg og min far er veldig nær igjen i dag altså. Men det tok faktisk noen år. Ser jeg tilbake på dette nå så skulle jeg virkelig ønske at min far hadde stolt nok på seg selv til og håndtere situasjonen selv. Det vet jeg at han hadde ønsket også.
MammantM Skrevet 15. februar 2012 #6 Skrevet 15. februar 2012 Vi hadde forresten 3 forskjellige saksbehandlere under denne perioden (fra samme kontor). Og tenker dette har mer med at barnevernet har mange "rettningslinjer" de må forholde seg til som burde faktisk fjernes.
Anonym bruker Skrevet 15. februar 2012 #7 Skrevet 15. februar 2012 MammantM, for en forferdelig historie! Din stakkars far forsøkte jo bare å søke kyndig hjelp, og så blir dere fullstendig overkjørt! Så bra å høre at dere har et fint forhold idag, men hva dere har vært gjennom, spesielt deg, da..!
Anonym bruker Skrevet 21. februar 2012 #8 Skrevet 21. februar 2012 Trist at flertallet her faktisk har dårlige erfaringer. Vi også skulle få "hjelp" med barnet som hadde en del problemer på skolen. Hjemme hadde han det faktisk veldig bra, om jeg får si det selv Vi stilte opp på alle mulige måter, og gjorde absolutt alt vi kunne for å skjerme barnet mot ustabilitet osv. Hva endte det med? Jo, at barnevernet sammen, med hun som liksom skulle "hjelpe" meg med tips og råd (og som jeg hadde åpnet meg fullstendig for), gikk bak ryggen på oss, manipulerte barnet og rett og slett tvangsflyttet det til sin mor (som faktisk er psykisk syk!!!!!) De var så motbydelige mot oss, at vi fikk oss en skikkelig knekk. De gjorde alt de kunne for at mor til barnet skulle ha det bra, ga totalt faen i barnets ønske! Det endte som det måtte gå, etter 2mnd flyttet barnet hjem til oss fordi mor ikke orket å ha barnet mer! Er det rart man mister troen på å få offentlig hjelp?? (Ja jeg blir sinna og lei meg når jeg skriver dette nå!!! )
Anonym bruker Skrevet 21. februar 2012 #9 Skrevet 21. februar 2012 jeg selv har ikke vært borti barneværnet, men en kompis av meg har det, og han har bare hatt positive erfaringer sier han, han får dattern sin ifra bergen om under en mnd=)
Anonym bruker Skrevet 21. februar 2012 #10 Skrevet 21. februar 2012 Kun gode, har vært meldt selv, og hatt kontakt pga barnefar. Syns de har vært fantastiske, medmennesker som hjelper når det trengs!!!
Anonym bruker Skrevet 21. februar 2012 #11 Skrevet 21. februar 2012 Ikke spesielt bra inntrykk, dessverre. Jeg har ikke personlige erfaringer fra eget liv, men jobber på en skole der vi har vært i kontakt med barnevern noen ganger. Jeg synes vi har for mange saker i min kommune der barna på død og liv skal være i hjemmet selv om det er påvist både alkoholisme og fysisk mishandling fra de biologiske foreldrene. Ved et annet tilfelle meldte barnet selv fra til oss om maktmisbruk av styggeste sort, (isolering, fysisk avstraffelse) som vi selvsagt meldte videre - barnet er der ennå.. Det er for slapt.
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå