Savner gode "gammeldagse" brev i postkassa jeg..

[Vakring74]

Savner å ha brevvenner...

Nå i dag er alt på Mail, fjesboka og sms...men jeg savner å finne hyggelige brev i postkassa, brev fra andre som også savner å møte annet enn regninger og reklame, og som syntes det er koselig å sette seg ned, stille og rolig med en kopp varm drikke og la pennen fare over papiret og fortelle om livet, hverdagsgleder og sorger, dele erfaringer, spørre om råd, pynte med litt klistremerker og sende brevet til noen som sitter å venter

Jo, dette savner jeg virkelig, enda jeg er blitt 37 år, er ikke lenge siden jeg hadde to, men da vi fant hverandre på face, ble brev ut, og face inn....

 

Er det flere som kunne tenke seg en brevvenn?

 

Klem vakring74

[Gjest Lykke Fryd ♥]

Jeg sender ofte brev til farmor og til mormor, og det er veldig koselig å få brev tilbake. Sender også brev til datteren til kusina mi, hun er 12 år (datteren altså, og får brev tilbake.

Man må sende brev for å motta brev

[Vakring74]

Jo, sender brev til familie medlemmer jeg også, men det er jo ikke det samme liksom.

Kanskje bare meg som syntes det er en fin måte å ha avstandsvenner på

[Vålerenga12 m/ 3 små]

Det har jeg selv tenkt på.

Selv er jeg 24år, og har ikke akkurat brevvekslet så mye med andre.Veldig mye med besteforeldrene mine og søsteren min, men aldri ukjente. Men, nå som jeg da uansett er blitt såpass "gammel" (menes vel kanskje mer med livserfaring, to barn, erfaringer rundt det å være alenemor ++ som har preget meg og mitt de siste årene) - så har jeg selv tenkt at det hadde vært koselig å hatt noen å snakke med. Har lenge tenkt å sette inn slik liten notis i avisen eller noe.

 

Men, aldri kommet dithen..

Jeg har vel kommet til et punkt der i livet, hvor jeg nå er på søken etter å få noen som jeg kan dele tanker og ting med, på en annen måte enn hva man gjør med de man møter ofte.

Jeg føler det iallefall slik, at venner man møter og inviterer med hjem - skal se et hus som er ryddig, barn som er veloppdratte og god mat. Noen ganger kunne det vært deilig å bare sette seg ned, være ærlig i et brev og fortelle om alt man ikke har fått gjort pga reelle ting, istedenfor å bortforklare seg og komme med hvite løgner til hvorfor livet kanskje ikke alltid er så perfekt. Bare skrive, og sitte der med teen sin og oppvarte seg selv -- samtidig som man skriver konstruktive ting. Senere vet jeg at personen som mottar brevet også kanskje har det på samme måten, slik at jeg vet at hun kan sitte der og nyte teen sin ifred, istedenfor å oppvarte meg.

 

Eller å uttrykke den ekstreme gleden og kjærligheten man har med den familien man har, uten å få det slengt i trynet at man egentig ser litt sliten ut og dermed får tvil om at ting kanskje ikke er så perfekte. Det er ikke alltid ting trenger å være perfekte, men det trengs ikke alltid ett jordskjelv til heller, for at man skal se helt skutt ut en dag. For så å måtte forklare at det er kun fordi man bare har det slikt innimellom.

 

Vet ikke om det gir mening det jeg skriver, men er iallefall noe slikt jeg kunne ønske.

Bare å nyte det gode selskapet man har med seg selv - samtidig som man skriver til en annen.

 

Også må jeg si: Jeg liker ikke facebook, mail og den retningen teknologien tar. Ikke får jeg gjort no med heller.

Jeg syns det er trist at alt skal foregå over data, enda så avhengig jeg selv er av den.

 

For 4år siden skrev jeg brev til en jeg ikke kjente så godt - men vi ble så fortrolige. Han ble min beste venn. (Dette var facebook vi skrev over..) - men jeg kunne bruke alt fra 1-4t på ett brev. Vi kjente hverandre ut og inn. Vi skrev om alt. Plutselig begynte vi å snakke på chatten på FB. Da var plutselig det vi startet helt borte. Det gode, intime brevet, som lot oss uttrykke det vi følte - hvor vi kunne tenke over hva vi skrev til hverandre før vi sa det.

 

Nå er vi samboere, og jeg mener 100% sikkert at det har satt grunnstandarden for oss to. Vi kjenner hverandre så godt. Det er herlig.

Men, det er litt trist å ikke kunne skrive brev til han på den måten som før

 

Er vel kanskje derfor jeg savner en nå....

 

 

 

Jo, sender brev til familie medlemmer jeg også, men det er jo ikke det samme liksom.

Kanskje bare meg som syntes det er en fin måte å ha avstandsvenner på

[Vakring74]

Tusen takk for et flott innlegg, du beskriver det jeg også tenker, det med å kunne dele ting uten å bli sett, uten å få tilbakemeldinger på det folk tror de leser i ansiktet ditt eller kroppsspråket ditt..

 

Så koselig at du fant din kjære på akkurat den måten, og jeg forstår godt at du savner brev kontakten dere hadde

 

Du er ung, men tydeligvis full av erfaringer, noe som absolutt kunne glede en brevvenn

 

Jeg har ei igjen fortsatt av alle mine jeg hadde, vi har skrevet i snart 15 år...

 

Nei, jeg savner virkelig å kunne sette meg ned å skrive gode gammeldagse brev...