Vær helt ærlig..

[Anonym bruker]

Trur dere forholdet til partneren deres har noe å bygge på etter at ungene forlater redet?

 

Er det noen som tviler? Man lever bare ett liv. Vet dere at forholdet går dukken, hvorfor ikke bryte?

 

Ren nysgjerrighet bare:)

[Anonym bruker]

Jeg føler meg ikke sikker på at forholdet vil vare etter at ungene flytter ut. Jeg er usikker på om vi da vil ha noe som binder oss sammen. Vi sliter allerede med lite sex f.eks.

 

og.. ja, man har bare ett liv, men ... akkurat nå har det større verdi for meg å være sammen med han enn å gå fra han.. Hvordan det vil være om noen år vet jeg ikke. Han er snill og god, min beste venn og vi har det godt sammen... Men, ikke veldig spennende.. Nå er det viktig for meg at barna har et stabilt hjem, og jeg liker å ha en partner i alt som har med barna å gjøre.. Jeg nyter familieferiene våre, og koser meg med mannen i gode stunder. Han irriterer vettet av meg i andre perioder, og han sårer meg i atter andre... Men, alt i alt tror jeg ganske sikkert at jeg er lykkeligere enn jeg ville ha vært som alenemor...

[Anonym bruker]

Ja, tror helt klart forholdet vil vare etter at ungene har flyttet ut:)

 

Vi har mange felles interesser og trives veldig i hverandres selskap. Har mye til felles også utenom barna, og har mange flotte stunder uten barna.

 

Vil si vi jobber aktivt for å holde forholdet ved live selv om vi er småbarnsforeldre. Det er viktig å ikke glemme at man er partnere og kjærester oppi alt hverdagsstresset. Vi er ganske flinke til å sette av tid til å pleie hverandre; små turer uten barn, en skitur alene bare vi to, en god middag i ny og ne etter at barna har lagt seg osv. og vi er flinke til å pleie felles venner uten barn tilstede!

[Anonym bruker]

Da vi ble sammen var det barn i bildet allerede og vi fikk tidlig et felles barn. Det har vært veldig krevende år og vi har alltid hatt barn helt fra vi ble kjent. Men jeg er veldig sikker på at vi kommer til å ha felles interesser og ønsker den dagen barna flytter ut. Vi har ikke alltid hatt det, men jeg meker at vi begynner å vokse veldig sammen nå etter åtte år.

[Anonym bruker]

Vi var sammen i mange år før vi fikk ungene og hadde dett godt og stabilt forhold før vi fikk barn. Det har vi også beholdt etter at vi fikk barna så jeg tror nok vi vil holde sammen når barna blir større også.

[moota m storebror&lillebror]

JA! Etter at vi var fra hverandre knapt et par år så er vi veldig forelsket og vet at vi ikke kan leve uten hverandre hehe

 

Neida, men ja jeg tror at vi begge vet at gresset ikke er grønnere på den andre siden og vi er flinke til pleie hverandre og forholdet. Vi er flinke intimt og vi prater om alt. Vi er bestevenner også, ikke bare kjærester.

Så selv om vi har mange konflikter og uenigheter og hele veien må jobbe med forholdet har vi noe solid i bunnen som jeg tror kommer til å vare. Og det er jeg veldig glad for

[Gjest UndrendeUllteppe]

Så klart, han er min partner, min livsledsager, ikke bare en spermdonor og økonomisk bidragsyter.

[Anonym bruker]

Nei.

[LuksusLiv]

Klart jeg tror det kommer til å vare! Han er ikke bare far til mine barn, han er min beste venn, elsker og den som kjenner meg best i hele verden. Kommer aldri til å gi slipp på han.

[Anonym bruker]

Jeg tror absolutt vi kommer til å fortsette å være sammen når ungene forlater redet.

 

Vi var sammen i over 10 år før vi fikk barn, så vi vet hvordan det er med bare oss to!

 

Jeg gleder meg faktisk jeg!

[Anonym bruker]

Det tror jeg ikke. Jeg tror ikke vi holder ut til ungene (mine, ikke hans) flytter ut av "redet". Ser ut som han blir mindre og mindre glad i meg, og jeg lurer på om han angrer... Men tiden får vise.

[Gjest Mentha & Junior]

Ja det tror jeg faktisk Har aldri vært så lykkelig som etter jeg møtte denne fantastiske mannen, og jeg er ikke villig til å gi slipp på han! Er enig med det UndrendeUllteppe sier: han er jo tross alt min livsledsager, og det var med fullt overlegg at jeg valgte nettopp han, både til partner og som far til mine barn

[Anonym bruker]

Vi fungerer mye bedre som kosepartnere enn som samarbeidspartnere, så om vi holder ut så lenge som til ungene flytter ut, så holder vi resten av livet også.

[LillaGorilla♥♥]

Ja, det tror jeg. Jeg elsker ham jo, som menneske og partner, ikke bare som far (eller spermdonor, som det så fint sies over her;)).

 

Men vite, det kan man jo aldri, ingen vet hva som skjer på så mange år. Men jeg håper jo absolutt vi holder sammen livet ut!

[Anonym bruker]

Tror forholdet vil holde. Håper iallfall det. Om man ikke har barna til å "holde seg sammen" sånn i det daglige så har man jo bygget et helt liv sammen og formet hverandre. Man trenger dessuten ikke å gjøre alt sammen for å leve sammen- man kan ha to ganske ulike liv så lenge man holder sammen i samme bolig og som kjærester.Det er mer enn spenning og lidenskap som er verdifullt.

 

Om jeg hadde følt vi var på gyngende grunn og ville gått fra han etter barnetiden var over så tror jeg likevel jeg hadde prøvd å holde sammen med han mens barna bodde hjemme dersom det "fungerte" noenlunde... er en fordel for oss begge + barn å være en hel familie og ikke oppstykket og delt tror jeg. Men hadde vi ikke "holdt ut" så hadde vi nok valgt å bryte det likevel.

[lille sprelle]

Hæ?

Skjønte ikke helt spørsmålet. Vi hadde ikke barn da vi ble sammen og hadde det helt ypperlig da. Vi har mange felles interesser og liker å holde på med mange av de samme tingene. I tillegg har vi våre egne greier som vi liker å holde på med og vi har aldri behøvd å sitte oppå hverandre til en hver tid. Så når barnet en gang flytter ut, så vil vi vel fortsette med å gjøre artige ting i sammen og litt hver for oss!