Hvordan tolker dere "oppførselen" til samboeren min??

[b_a_b_y_]

Kort om situasjonen: jeg er uplanlagt gravid med tredjemann og min samboer har vært sterkt i mot denne graviditeten. Han har ikke lyst på ett barn til og har sagt at han vil at jeg skal ta abort. (har hatt 2 innlegg som har omhandlet dette tidligere)

 

Jeg har bestemt meg for å beholde, men har ikke klart å si det til ham enda, da jeg gruer meg...han er så mot dette at han rett og slett behandler meg ganske stygt når temaet er oppe. (han oppfører seg meget fint når temaet ikke snakkes om)

 

Men plutselig har jeg lagt merke til noen kommentarer ol som får meg til å undre....

1) Skifte av bil og kostnadene rundt dette har vært et sårt tema, en dag sender han meg en link til en 7 seter på facebook og helt vanlig spør meg om dette er en bil jeg kunne tenkt meg, uten at det er noe irritasjon i bildet.

2) Han sitter og snakker om at han og en kompis har sett på Pickuper, men sier etter en stund, på en greit måte...men det blir nå ikke aktuelt på en stund nå.

3) En dag er vi å handler inn stort, vi står der med 2 barn som er meget opptatt av en sånn butikkstående lekebuss, et hav av poser og absolutt ikke nok hender. Jeg sier: Hmm, to foreldre, to barn og en drøss med poser???? Hører med en gang at jeg gir ham en gedigen mulighet for å komme med spydigheter, men han sier bare med et lite (ubetydelig sammenlignet med tidligere hendelser) sukk...ja og hvordan tror du det vil bli??

4) I går tok han seg et glass vin, jeg på spøk kalte ham alkis. Etter en stund sier han at han rekker et lite glass til før han skal legge seg og jeg kaller ham alkis en gang til. Hans respons på dette er å smile litt å si jaja for så å si: "jeg har jo en utfordring med å skal tømme en 3 liter helt alene framover nå" jeg sier "huff, ja det blir tøft" hvorpå han sier: "hmm, nå jeg skal vel klare det!"

 

Hva tenker dere om dette, vanskelig å få frem tonefall og div her inne, men jeg begynner å tro at han aksepterer det mer, selv om jeg vet at han ikke vil det. Kan jeg ha rett eller er det mine ønsker om dette som får det til å høres slik ut i mine ører??

[Anonym bruker]

Det høres jo ut som han aksepterer det mer og mer. Høres også ut som han vet at du vil beholde. Hvor langt er du på vei?

[Lullunutu]

Så neste gang han kommer med en slik kommentar som du tolker som at han godtar dette, så smiler du og sier noe som at du er glad han ser mer positivt på det nå som han har fått litt tid på seg..

[Anonym bruker]

Det høres slikt ut ja

 

Jeg kjenner et par som fikk uventa den tredje ungen hvor dama var helt imot abort og mannen venna seg til tanken i løpet av de 9 månadene. Går helt fint nå med dei

[b_a_b_y_]

Hvis jeg ikke har misforstått helt så er jeg 11 uker i morgen

 

Jeg krysser fingrene, men har også vondt for å tro det! Kjenner ham veldig godt og dette er ikke vanlig ham.

Men mirakler skjer jo

[Leia81]

For meg høres det ut som om han har kommet over sjokket, og vent seg på tanken. Nesten som om jeg vil tolke det dithen at han gleder seg litt også.. Mange menn ønsker ikke å innrømme feil eller endringer i meningene sine. Har både en far og en bror som er slik. Ta det positivt du, så får han evt komme med bedre argumenter for en abort om det skulle være ønskelig fra hans side på eget initiativ før det er for sent. Jeg tror ikke det kommer!!

 

Lykke til med familieforøkelsen. Han kommer neppe til å innrømme "feil", men kroppsspråk og handlinger sier mer enn tusen ord!

 

Mvh Leia81

[Fru.Antonsen]

Kan jo være han aksepterer det "motvillig" men er av typen som skal ha siste ordet så derfor protesterer han i praksis mens i teorien er det greit..

[kaklemor]

Kort om situasjonen: jeg er uplanlagt gravid med tredjemann og min samboer har vært sterkt i mot denne graviditeten. Han har ikke lyst på ett barn til og har sagt at han vil at jeg skal ta abort. (har hatt 2 innlegg som har omhandlet dette tidligere)

 

Jeg har bestemt meg for å beholde, men har ikke klart å si det til ham enda, da jeg gruer meg...han er så mot dette at han rett og slett behandler meg ganske stygt når temaet er oppe. (han oppfører seg meget fint når temaet ikke snakkes om)

 

Men plutselig har jeg lagt merke til noen kommentarer ol som får meg til å undre....

1) Skifte av bil og kostnadene rundt dette har vært et sårt tema, en dag sender han meg en link til en 7 seter på facebook og helt vanlig spør meg om dette er en bil jeg kunne tenkt meg, uten at det er noe irritasjon i bildet.

2) Han sitter og snakker om at han og en kompis har sett på Pickuper, men sier etter en stund, på en greit måte...men det blir nå ikke aktuelt på en stund nå.

3) En dag er vi å handler inn stort, vi står der med 2 barn som er meget opptatt av en sånn butikkstående lekebuss, et hav av poser og absolutt ikke nok hender. Jeg sier: Hmm, to foreldre, to barn og en drøss med poser???? Hører med en gang at jeg gir ham en gedigen mulighet for å komme med spydigheter, men han sier bare med et lite (ubetydelig sammenlignet med tidligere hendelser) sukk...ja og hvordan tror du det vil bli??

4) I går tok han seg et glass vin, jeg på spøk kalte ham alkis. Etter en stund sier han at han rekker et lite glass til før han skal legge seg og jeg kaller ham alkis en gang til. Hans respons på dette er å smile litt å si jaja for så å si: "jeg har jo en utfordring med å skal tømme en 3 liter helt alene framover nå" jeg sier "huff, ja det blir tøft" hvorpå han sier: "hmm, nå jeg skal vel klare det!"

 

Hva tenker dere om dette, vanskelig å få frem tonefall og div her inne, men jeg begynner å tro at han aksepterer det mer, selv om jeg vet at han ikke vil det. Kan jeg ha rett eller er det mine ønsker om dette som får det til å høres slik ut i mine ører??

 

I mine "ører" så ser det ut til at han har slått seg til ro med at tredjemann kommer:) I hvertfall hvis han ikke lenger kommer m spydigheter .

 

 

[YumYum2]

Virker som han har slått seg til ro ja. Og hvis du er 11 uker er det vel for sent for abort uansett

[b_a_b_y_]

Så feil kunne man ta gitt :/ :/

Kom inn på temaet i dag og han var tydelig på at han hadde akkurat samme standpunkt idag som for to uker siden. Han kunne også fortelle meg at jeg hadde overtolket alt han hadde sagt, når jeg konkret konfronterte ham med de punktene jeg listet opp i starten av innlegget.

Det føles også mer "rett" egentlig, for alt jeg vet om ham strider mot det at han plutselig skulle gå over på andre meninger.

 

Men nå er det fortalt at jeg ikke kommer til å ta abort i alle fall, han reagerer ikke like sterkt som før, naturlig nok, men er TYDELIG på at jeg ikke skjønner noen ting og at det er helt UTROLIG at jeg (hvis jeg skjønner) går inn for det med vilje å ødelegge livet hans.

 

Men avgjørelsen er tatt og fortalt, så da er det bare å se framover og håpe at ting snur seg en gang

 

Er foresten 10 uker på vei, så har jo mulighet enda i den forstand, man JIPPI, skal ikke!

[Fru.Vestavind]

Så bra at "katta er ute av sekken". Det er ikkje godt å gå å holde noko for seg sjølv.

Sjølv om han fortsatt seier at han har same standpunkt som før, så verkar det på meg som om det har begynt å gå opp for han at det kjem ein unge til. Det er nok tøft for han å venne seg til tanken, men det vil nok gå seg til, trur eg:)

Såklart er det vanskeleg for han, når han var innstilt på at småbarnstida var over, og hadde andre planar. La det få tid til å synke godt inn, inkluder han, men prat ikkje unødig mykje om det, anna enn når han verkar klar for det eller når han bringer temaet baby på bana(luft heller tankar og følelsar til veninner/nettforum o.l.).

Det blir sikker opp og nedturar, men til sjuande og sist er han nok for glad i både deg, barna og den vesle i magen, til å gjere noko stort ut av det(les: gå i frå deg o.l.).

Dette går nok bra!

 

Og gratulerer med babyen i magen;)

[b_a_b_y_]

Tusen takk for gode ord!

 

Gleder meg til å klare å glede meg over situasjonen selv snart