Forhøyet nakkefold

[Piipii]

Jeg var på tidlig UL og fikk vite at nakkefolden var 3 mm og legen spurte om jeg ville på videre utredning på Riksen. Noe jeg takket ja til.

Dette var før helgen og da det hadde blitt noe feil fikk jeg ikke time før i slutten av denne uken.

Helt grusomt å sitte sånn å vente og tenke på at det muligens er noe feil med babyen i magen:(

Jeg tenker aelvfølegelig det værste og har det virkelig helt grusomt og dagene til jeg skal på riksen kan ikke gå saktere.

 

Er det noen som har vært i samme sitvasjon og kan fortelle meg litt hva jeg har i vente. Hva som skjer på riksen og om noen har erfaringer med dette med forhøyet nakkefold.

 

Takker masse for svar.

[Gjest Mentha & Junior]

Hei kjære deg

 

Det er ikke lett å sitte og føle som du gjør nå! Jeg var i akkruat samme situasjon da junior var 12 uker i magen. Vi fikk beskjed om at nakkefolden var 6 mm, og at det var stor sjanse for kromosomfeil. Ble henvist på direkten fra gynekolog til sykehuset, og der ble det tatt ny UL og så morkakeprøve. Hvis du er under 15 uker på vei får du tilbud om morkakeprøve, over 15 uker er det fostervannsprøve (iallefall var det sånn for to år siden). Dette var fordi det er rett og slett for lite fostervann før 15 uker.

 

Etter prøven fikk vi et foreløpig svar etter tre dager. De tok nemlig to tester, en de sjekket på sykehuset og en de sendte til Haukeland, som visstnok er ekspertene på dette. Det endelige svaret fikk vi etter to uker, og heldigvis var alt bra med lille junior Men ventetiden var grusom, og jeg var overbevist om at junior hadde kromosomfeil (mye pga en lege som var litt uforsiktig med meningene sine, og som dømte litt for fort uten å vite hva han snakket om. Idiot.).

 

Vi fikk videre oppfølging på UL gjennom de neste månendene siden nakkefolden var såpass mye fortykket, men hvorvidt alle får dette vet jeg ikke.

Vi fikk høre hos gynekologen at så lenge nakkefolden ikke var over 3 mm så var det normalt, så det er godt mulig de bare vil dobbeltsjekke deg for å være helt sikre. Sannsynligheten er stor for at dette går veldig bra, men jeg kjenner også altfor godt følelsen du sitter med nå. Det er ikke moro! Men prøv å tenk positivt! I mitt tilfelle konkluderte de med at jeg antakelig hadde fått en mild reaksjon på noe jeg hadde spist (hadde vært kvalm noen dager i forveien, men regnet med det var pga graviditeten), og at det hadde resultert i en liten hevelse hos fosteret.

 

Husk at en morkakeprøve gir et 100% sikkert svar ang evt kromosomfeil. Du får også vite kjønnet 100% sikkert hvis du vil.

 

Noe som hjalp meg både under og etter var å skrive. Jeg blogget om alt i ettertid for å ha et sted å øse ut tanker rundt det vi hadde opplevd. Vet ikke om det er noe for deg, men det hjalp meg med å bearbeide noe som faktisk var ganske tøft, selv om det endte godt.

 

Sender deg en god klem! Det er forferdelig å vente og ikke vite, men behold troen på at det går bra

[Anonym bruker]

Helt grusomt ja. Kan ikke fatte og begripe at rutinene for dett med å sjekke for kormosonfeil er så amatørmessig. Jeg fikk mine to barn i utlandet og der får alle sjekke dette om man vil. Da tar man ultralyd i uke 11 og en blodprøve i uke 15 og disse resultaten sammen gir en indikasjon om man skal gå videre til å ta fostervannsprøve ved ultralydtimen i uke 18. Man får ingen resultater før den ultralydundersøkelsen.

 

Vel, uansett sjangsen for at noe er galt er liten. Under 15% tror jeg det var, vil få indikasjoner på at det kan være kromosonfeil ved duotesten, som den heter. Men kun 1 av 300, eller noe vil ha kromosonfeil. Husker ikke helt tallene, men min jordmor under svangerskapet forklarte klart at mangen fikk indikasjoner på at det kunne være kromosonfeil, men at det var svært sjelden at det faktisk var det.

 

Kjenner to som tok fostervannsprøve etter duotesten, men det var ingenting som var galt med barna. Hun ene tok fostervannsprøve med alle 3 barna. Friske barn.

[Piipii]

Tusen takk for svar damer:) Dette gjør meg virkelig glad å lese:)

De hadde glemt meg på syjkehuset, så skal ikke til riksen før i morgen, så skal si det har vært litt av en nervepirrende uke. Denne følesen er IKKE bra og unner virkelig ingen denne sitvasjonene. Glad på deres vegner om at alt er bra:) Og krysser virkelig fingrene for at det vil gå bra for oss også. Merker at jeg nesten distanserer meg helt fra det å være gravid om dagen, orker liksom ikke helt å sette meg inn i den nå Formen min har vært helt elendig i hele svangerskapet. Oppkast ca 6.8 gg om dagen og intens hodepine, men dette er vist normalt sier legen, så krysser fingrene for at det at det snart vil gå over det også.

Nok en gang tusen takk for svar damer, blir så glad og positiv når jeg leser sånne historier:)

[Gjest Mentha & Junior]

Krysser fingrene for deg også, håper det går bra med deg i dag!

 

Det er ganske naturlig å distansere seg fra graviditeten i en sånn situasjon. Jeg følte at jeg levde i en boble, og det var nesten som om jeg aldri hadde blitt gravid i det hele tatt. Men det gjør deg ikke til noen dårlig person! Det er viktig at du tenker litt på deg selv nå, særlig når du er dårlig også, så slapp av og ikke bekymre deg over om du ikke tenker noe på svangerskapet i disse dagene.

 

Masse masse lykke til i dag, håper du treffer på koselige leger og sykepleiere som tar godt vare på deg