Få barn med en mann som ikke takler søvnmangel?

[Anonym bruker]

Jeg har en virkelig fantastisk samboer. Han er flott på absolutt alle måter, bortsett fra en ting: han takler søvnunderskudd veldig dårlig. Det hender han sover dårlig, og det går voldsomt ut over humøret hans. Når han er trøtt, så er et bare søvn som gjelder, da klarer han ikke å konsentrere seg om eller bry seg om noe annet.

 

Han har lenge snakket om at han ønsker seg barn med meg. Jeg ønsker meg også barn, men jeg kjenner at dette gjør meg veldig skeptisk. Jeg har et barn fra før, og vet hva det kan koste av nattesøvn. Jeg vet også at jeg ikke makter å ta alt alene (gjorde det med forrige barn, og holdt på å bli psykotisk av søvnmangel til slutt).

 

Har noen vært i samme situasjon? Jeg vet at han vil bli en helt super pappa, og han er snill og god på alle måter - men han fungerer altså ikke uten nok søvn. Skjønner jo at det bare finnes to alternativer her, få barn eller la være, men jeg tar gjerne imot innspill.

[Gjest Lykkeliggift_]

Du må enten gå for det å få barn med ham, og regne med at 90% av arbeidet og all nattevåk den første tiden faller på deg, eller finne en mann som ikke blir "psykotisk" etter litt for lite søvn.

[Anonym bruker]

Skjønner at det ikke finnes noe trylleformular her. Men hadde vært fint å kanskje høre noe om hvordan andre takler tilsvarende situasjoner?

[Anonym bruker]

Siden du har barn fra før, som mest sannsynlig bor med dere, så vet vel mannen din litt om hva han går til isåfall. Hvordan reagerer han hos dere i sykdomsperioder osv der det blir lite søvn? Klarer du å takle mannen da? og om han hadde blitt verre?

 

Hvor mye søvn trenger han da? Er forskjell på å trenge 6timer og 10timer..

 

Har han så selvinnsikt at han skjønner selv at han ikke vil få en god søvn når det kommer en baby i hus? Og at han kanskje må stille opp å avlaste deg i perioder? Samtidig gjøre ting i huset om du er trøtt og sliten?

 

Jeg ville nok tenkt meg godt om, men ville nok vært positiv til barn om han virkelig ville dette, og skjønte hvordan det kan bli. Greit at mannen ikke hadde tatt nattevåk og sånt, men da måtte han stilt opp om dagen, og kanskje på morgnene i helgene, slik at du fikk hvile. Ville nok snakket masse om det på forhånd, og forbredt han på hvordan det hadde blitt.

[Anonym bruker]

Her er det også jeg som har tatt 90% av nattevåken mens mannen har sovet.

 

Men han har til gjengjeld tatt ungene på dagtid, ettermiddag eller tidlig kveld (alt etter hvordan det har passet med jobben hans når jeg var i permisjon) så jeg har fått lagt med ned på dagtid.

 

Han er også et veldig typisk A-menneske så han står alltid opp med ungene, kan telle på en hånd hvor mange ganger jeg gjør det i løpet av et år. Så våkner en av ungene klokken halv seks står han opp med dem og jeg kan sove en time eller to til (alt ettersom det er hverdag eller helg).

 

Han er også flink til å ta med seg ungene ut av huset en time eller to så jeg kan legge meg på sofaen og slappe av om jeg er sliten.

 

Så hos oss er det ikke noe problem at det stort sett er jeg som tar nettene, han tar det igjen med renter på dagtid.

 

Det er dessuten ikke alle barn som styrer så mye om natten, ene gutten min sov rundt fra han var 4 mnd og har aldri vært våken om natta annet enn ved sykdom.

[☆☆☆]

Kan du ikke teste hvordan han funker med barn ved å la han stå opp med barnet du har en periode, da? Da har du et bedre grunnlag for å vurdere hvordan en evt fremtid med barn sammen blir.

 

Jeg greier ikke søvnunderskudd over tid, kan godt stå opp selv om jeg ikke har sovet men blir nødt til å ta det igjen på et tidspunkt. Så for meg hadde det funket ytterst dårlig å skulle ha ansvaret for barnet hele tiden. Mannen veit godt at vi må dele på ansvaret når jenta kommer, jeg hadde ikke funnet på å få barn på andre premisser en det.

[Anonym bruker]

Du bør jo i hvert fall snakke med han om hva han tenker og hvordan han ser for seg at babytilværelsen vil bli. Det kan jo hende han har tenkt på det og hvordan dere kan løse det.

 

Mannen min har epilepsi og trenger nok søvn, jeg blir "helt sprø" av å ikke få sove nok over tid. Vi har løst det ved at vi feks planlegger at mannen skal stå opp tidlig. I så fall legger han seg tidligere for å få nok søvn. Får han ikke sove nok, tar han seg en lur på ettermiddagen. Det samme gjør jeg- tar en lur når han kommer hjem fra jobb dersom jeg ikke har fått sove nok. Foreløpig er jeg i permisjon, så han står stort sett opp tidlig med babyen en dag i helgene (etter at jeg har ammet). Hvordan det blir når jeg skal i jobb om to mnd, vil tiden vise... Men så har vi heldigvis en baby som sover ok (verken veldig mye eller veldig lite).

[Anonym bruker]

Dette er vel egentlig vanskelig å svare på for alle oss som ikke kjenner han, men du kjenner han jo best så er du i tvil bør dere jo snakke om nettopp dette. Hvor ille er det og hvordan vil dere i såfall takle det?

 

Her er også mannen litt slitsom om han har sovet for lite. Vi hadde kolikkbaby noe som førte til ekstremt søvnunderskudd for oss begge, med det resultat at det ikke var enkle å leve med noen av oss. Men som med alt annet her i livet har vi funnet ut hva som funker for oss, jeg tar mye natt, mens han tar tidlig morgen så jeg får sove det jeg har behov for også. Jeg vil si vi tilpasser oss hverandres behov. Det burde da vel være mulig for de fleste andre også Behovet for søvn skal ikke undervurderes og dere bør ta sikte på at dere begge to, så godt det lar seg gjøre får nok av det.

[Anonym bruker]

Vel jeg har fått barn med en som ikke takler nattevåk. Dette visste jeg ikke, men i løpet av graviditeten min ble han skikkelig utbrent og tåler nå "ingenting" fordi han er så sliten! Problemet her er at han blir så hissig og amper når han våkner, kejfter på meg og er helt urasjonell. STREESSENDE, og jeg holder nå på å flytte ut!

 

 

Så spørsmålet blir jo litt hvordan han blir av lite søvn? Er han innsitl på å ta sin tørn, selv om det blir tungt? Kan han veie opp med å feks, stå tidlig opp om han ikke orker selve netterne? Det kommer nok an på innstillingen hans, og om du tør å gi deg i kast med dette!

[Gjest Tullmusa83]

Har dere et ekstra soverom? Da kan jo den som ikke tar nattevåk ligge der. Da blir det jo n som sover godt om natten å derfor kan ta litt ekstra på morgenen og kvelden. Høres veldig ofte ut som begge to må være oppe samtidig.

 

Ellers er det jo naturlig at den som er i permisjon gjerne tar nattevåket, mens den som er i jobb tar på ettermidagen slik at den i perm får litt avbrekk fra babyen. Begge bør jo helst gjøre husarbeid selv om i barselgruppen min høres det ut som mor er hjemme med baby. Så lenge din kjære er instilt på å ra sin del bare ikke på natten kan dere altids klare og jobbe rundt det.

[Anonym bruker]

Vet du? Om jeg kunne ha valgt igjen, så hadde jeg aldri fått barn med mann min. Han er også av den typen som trenger mye søvn, og blir direkte amper og stygg med lite søvn. Forholdet vårt er på tur i dass, og jeg venter "desverre" nr 2 med han.