Hvorfor er det slik?

[Anonym bruker]

At fedre som skal på byen en uke før termin og en uke etter fødsel, må få lov til det, ellers er kjerringa kjip. Mens mødre som drar ut før barnet fyller 2-3 år, er dårlige mødre og alkoholikere. Når mor er i permisjon, så skal hun ALLTID stå opp med babyen, og gjøre all husarbeid. For mannen er sliten og skal på jobb. Og når hun går ut i jobb og mannen er hjemme med babyen, så må hun også gjøre husarbeid når hun kommer hjem, og stå opp med babyen, siden mannen blir så sliten av å passe unge hele dagen?

 

Lurer på, hva har skjedd med likestilling, likeverd i samfunnet og søsterskap mellom kvinner? Hvorfor har kvinnene mistet selvtilliten så mye at de er redd for å stille krav til partneren i frykt for å bli alene (og bli uglesett og møte masse fordommer fra sine medsøstre)?

[Gjest lillemor og lillefrøken]

jeg synes ikke det skal være slik...

[Ikkenonick]

Det er da ikke slik hos alle?

 

Men på mange måter er ikke likestililngen nødvendigvis kommet like langt i hjemmet som den har utenfor. (jeg er ikke så sikker på den har kommet så langt der heller!)

 

I tillegg så har kvinner en annen måte å håndtere ting å enn menn, som gjør at ifht hus, hjem og barn er de rett og slett emr effektive. I alle fall er det slik hos alle jeg kjenner. Menn blir rett og slett for innefektive og det ender med at kvinnene gjør det selv, rett og slett fordi det er enklere.

[Gjest Lykkeliggift_]

Det er da ikke slik hos alle?

 

Men på mange måter er ikke likestililngen nødvendigvis kommet like langt i hjemmet som den har utenfor. (jeg er ikke så sikker på den har kommet så langt der heller!)

 

I tillegg så har kvinner en annen måte å håndtere ting å enn menn, som gjør at ifht hus, hjem og barn er de rett og slett emr effektive. I alle fall er det slik hos alle jeg kjenner. Menn blir rett og slett for innefektive og det ender med at kvinnene gjør det selv, rett og slett fordi det er enklere.

 

Menn er som regel ikke mer ineffektive på jobb enn kvinner. De fleste jeg kjenner er hardtarbeidende på jobb og har god arbeidsmoral, mens noen av dem er udugelige hjemme og vil helst kun sitte i sofaen. Jeg tror det skyldes mer at menn er ineffektive hjemme fordi de KAN. På jobb Må de jobbe, ellers blir de erstattet med andre som har bedre arbeidsmoral og høyere tempo. Hjemme føler enkelte menn at de kan slappe av, siden det skal mer til å bli kastet ut av huset på grunn av manglende husarbeid, enn å bli sagt opp fordi man jobber for sakte.

[Anonym bruker]

Hvem har sagt at det skal være sånn da, mannen din?

 

Sånn er det ikke her i huset ihvertfall, og hadde det vært det hadde vi ikke hatt 4 barn sammen

[Anonym bruker]

Hvem har sagt at det skal være sånn da, mannen din?

 

Sånn er det ikke her i huset ihvertfall, og hadde det vært det hadde vi ikke hatt 4 barn sammen

 

Nope, mannen min tar sin del av ansvaret og jeg dikkedikker ikke med ham og går på tå hev fordi jeg er redd for å bli dumpet. Men kjenner flere som gjør det og finner seg i alt, og her på forumet mener mange at mannen Må få lov å se porno, flørte på byen, slippe husarbeid og bleieskift +++, ellers er dama kjip.

[Anonym bruker]

Greia er vel å finne seg en voksen mann som kan tenke selv!

 

Hvorfor i alle dager få barn og stifte familie med en mann som heller vil på byen enn å være hjemme med sin høygravide kone, eller flørte på byen en uke etter fødselen.

 

Jeg har aldri satt noen "regler" for mannen min, jeg er ikke mammaen hans og forventer at han oppfører seg som den voksne familiemannen han er og behandler med respekt. Det gjør han heldigvis uten at jeg må si at han ikke "får lov" til noe annet.

 

Hadde jeg måttet sette inntider, regler osv for mannen min hadde han aldri blitt mannen min! Man gifter seg ikke og får barn med en bortskjemt tenåring og overtar mammarollen i livet hans. Jeg kunne aldri levd sånn.

 

Hadde ikke mannen min ønsket å ta ansvar så fikk han heller la være, men da hadde vi ikke bodd sammen.

[Cimorene]

Greia er vel å finne seg en voksen mann som kan tenke selv!

 

Hvorfor i alle dager få barn og stifte familie med en mann som heller vil på byen enn å være hjemme med sin høygravide kone, eller flørte på byen en uke etter fødselen.

 

Jeg har aldri satt noen "regler" for mannen min, jeg er ikke mammaen hans og forventer at han oppfører seg som den voksne familiemannen han er og behandler med respekt. Det gjør han heldigvis uten at jeg må si at han ikke "får lov" til noe annet.

 

Hadde jeg måttet sette inntider, regler osv for mannen min hadde han aldri blitt mannen min! Man gifter seg ikke og får barn med en bortskjemt tenåring og overtar mammarollen i livet hans. Jeg kunne aldri levd sånn.

 

Hadde ikke mannen min ønsket å ta ansvar så fikk han heller la være, men da hadde vi ikke bodd sammen.

 

Er så utrolig enig med deg! Man vil jo ha en voksen mann og ikke en bortskjemt guttunge....