Flere som har tenkt å fri til samboer/kjæreste den 29. februar?

[Anonym bruker]

Jeg vurderer det sterkt, men vet ikke om jeg tør. Vi har bodd sammen i 8 måneder, og hele tiden snakket om at vi kommer til å gifte oss i nærmeste fremtid. å bli forlovet betyr nå heller ikke at man skal gifte seg dagen etterpå, så jeg har veeeldig lyst til å fri, men er redd for hvordan forholdet kommer til å være hvis han sier "nei" eller stikker av på grunn av frieriet (nå tror jeg ikke han gjør det siste, siden han er en reflektert og voksen mann ).

 

Flere som har tenkt å fri om 2 uker her?

[Anonym bruker]

Det var tidlig å skulle fri etter kun 8 mnd. som samboere, men lykke til

[Anonym bruker]

Det var tidlig å skulle fri etter kun 8 mnd. som samboere, men lykke til

 

Selv om man har snakket mange mange ganger om at man skal gifte seg etter hvert, og det var HAN som tok opp temaet hver gang?

 

HI

[Anonym bruker]

Ja jeg tenker på det Vi har vært sammen i 7 år, har hus, barn og kjæledyr sammen og nærmer oss 30! Da syns jeg det er på tide

 

Mannen så inmari treg, sånn er han med alt.. Han elsker meg over alt på jord og ser for seg at vi skal holde sammen for alltid, men.. han mener på at det er for mange som gifter seg fordi det er "inn" og skiller seg etter kort tid. Bestekompisen hans giftet seg med et uhyre og skilte seg kort tid etter.. det bedret ikke hans syn på ekteskapet for å si det sånn.

 

Men jeg er såååå gifteklar!

Jeg vurderer det sterkt! Men vet også at kjæresten min er litt gammeldags og har en god del "stolthet" så han vil nok gjøre det selv, og kanskje vil si nei fordi han mener det er mannen som skal fri. Samtidig som jeg alltid har drømt om at mannen skal fri til meg

 

Så jeg tenker og grubler, hva skal jeg gjøre?

 

Lykke til hi, og hvis du gjør det så håper jeg du får et ja!

Hva er planen din? Hvordan skal du fri?

[Anonym bruker]

Jeg vet ikke alle er enig i det, men tradisjonelt betyr forlovelse at man gifter seg innen et år. I det minste at man setter en dato snarest, og at det ikke er mye lenger enn året før man gifter seg.

 

Mange drøfter muligheten for ekteskap etter hvert, i starten av et forhold. Det er litt for å forsikre hverandre om at enn så lenge er man veldig trygg på at forholdet går riktig vei.

 

8 mndr er fortsatt så tidlig i forholdet at det er umulig å si om lykken vil vare, selv om man fremdeles er nyforelsket.

 

Jeg ville ikke blitt overrasket om:

-Mannen føler det er avskrekkende tidlig, og sier blankt nei.

-Mannen føler seg frarøvet muligheten til å få fri selv om et år eller mer, når han føler seg klar, som han kanskje hadde i tankene da dere snakket om det. Han kan også lure på om du valgte denne datoen fordi du liker den og ikke gidder vente i 4 år.

-Mannen føler at du av en eller annen grunn er desperat etter forsikring om at det skal bli dere for alltid og begynner å lure på hva dette handler om. Spesielt om du begynner å snakke om at det ikke trenger å bli bryllup innenfor den tradisjonelle ettårsgrensa.

-Mannen svarer ja og senere nei likevel, fordi det har gått så utrolig fort frem. Dette skjer faktisk ofte og ødelegger i mange tilfeller forholdet.

-Dere blir gående "forlovet" i x antall måneder eller til og med år, for så å gå fra hverandre likevel fordi dere hastet inn i noe, eller at det til slutt kommer frem at han egentlig ikke vil gå forlovet.

-Det grusomme "ja og hvis du virkelig vil kan du gå med ring, men jeg gidder ikke bli gift, og du får betale ringen" som en venninne av meg fikk servert en gang i tiden.

 

Er du helt sikker på at dere virkelig er "der" på dette tidspunktet? Er nyforelskelsen helt over, og den trygge og gode kjærligheten der, selv om dere har hatt skikkelige krangler? Vet du alle sidene til denne mannen? Har du tatt deg tid til å virkelig se på de irriterende sidene hans for å finne ut om de er for mye eller akseptable? Det tar ofte over et år før man gradvis er helt seg selv i et forhold. Du går kanskje fremdeles på tå hev og holder magen inne litt ekstra? Vel det gjør menn også, på sin måte. Er du sikker på at han ikke er av den mer tradisjonelle typen som vil planlegge frieriet selv? Har dere barn sammen? Hvis ikke, er du helt sikker på at han er helt forsont med tanken på å offisielt ble reservepappa for alltid? Mange menn trenger tid, selv om de er aldri så glad i både deg og barnet.

 

Vær helt sikker, for veldig mange dreper et potensielt godt samliv ved å fri for tidlig.

[Anonym bruker]

Ja jeg tenker på det Vi har vært sammen i 7 år, har hus, barn og kjæledyr sammen og nærmer oss 30! Da syns jeg det er på tide

 

Mannen så inmari treg, sånn er han med alt.. Han elsker meg over alt på jord og ser for seg at vi skal holde sammen for alltid, men.. han mener på at det er for mange som gifter seg fordi det er "inn" og skiller seg etter kort tid. Bestekompisen hans giftet seg med et uhyre og skilte seg kort tid etter.. det bedret ikke hans syn på ekteskapet for å si det sånn.

 

Men jeg er såååå gifteklar!

Jeg vurderer det sterkt! Men vet også at kjæresten min er litt gammeldags og har en god del "stolthet" så han vil nok gjøre det selv, og kanskje vil si nei fordi han mener det er mannen som skal fri. Samtidig som jeg alltid har drømt om at mannen skal fri til meg

 

Så jeg tenker og grubler, hva skal jeg gjøre?

 

Lykke til hi, og hvis du gjør det så håper jeg du får et ja!

Hva er planen din? Hvordan skal du fri?

 

Jeg tenkte å kjøpe en blomsterbukett og bare spørre ham på kvelden etter at ungene har lagt seg. Er ikke redd for et "nei" hvis han synes det ikke passer akkurat nå, men er redd for at han rett og slett går... (ikke så veldig gode erfaringer med mannfolk fra tidligere, noe jeg sliter enda med).

 

I ditt tilfelle mener jeg nå at du bare kan fri hvis du vil det. Unnskyldninger om at det er "inn" å gifte seg (noe som har vært "inn" i ehm... flere hundre år???), at EN mann har funnet seg ei furie til kone og derfor alle ekteskap går i dass, tar jeg ikke seriøst. S¨å jeg sier bare go for it

 

HI

[Anonym bruker]

Å fri etter sÅ kort ti virker fort litt desperat.

[Anonym bruker]

Jeg vet ikke alle er enig i det, men tradisjonelt betyr forlovelse at man gifter seg innen et år. I det minste at man setter en dato snarest, og at det ikke er mye lenger enn året før man gifter seg.

 

Mange drøfter muligheten for ekteskap etter hvert, i starten av et forhold. Det er litt for å forsikre hverandre om at enn så lenge er man veldig trygg på at forholdet går riktig vei.

 

8 mndr er fortsatt så tidlig i forholdet at det er umulig å si om lykken vil vare, selv om man fremdeles er nyforelsket.

 

Jeg ville ikke blitt overrasket om:

-Mannen føler det er avskrekkende tidlig, og sier blankt nei.

-Mannen føler seg frarøvet muligheten til å få fri selv om et år eller mer, når han føler seg klar, som han kanskje hadde i tankene da dere snakket om det. Han kan også lure på om du valgte denne datoen fordi du liker den og ikke gidder vente i 4 år.

-Mannen føler at du av en eller annen grunn er desperat etter forsikring om at det skal bli dere for alltid og begynner å lure på hva dette handler om. Spesielt om du begynner å snakke om at det ikke trenger å bli bryllup innenfor den tradisjonelle ettårsgrensa.

-Mannen svarer ja og senere nei likevel, fordi det har gått så utrolig fort frem. Dette skjer faktisk ofte og ødelegger i mange tilfeller forholdet.

-Dere blir gående "forlovet" i x antall måneder eller til og med år, for så å gå fra hverandre likevel fordi dere hastet inn i noe, eller at det til slutt kommer frem at han egentlig ikke vil gå forlovet.

-Det grusomme "ja og hvis du virkelig vil kan du gå med ring, men jeg gidder ikke bli gift, og du får betale ringen" som en venninne av meg fikk servert en gang i tiden.

 

Er du helt sikker på at dere virkelig er "der" på dette tidspunktet? Er nyforelskelsen helt over, og den trygge og gode kjærligheten der, selv om dere har hatt skikkelige krangler? Vet du alle sidene til denne mannen? Har du tatt deg tid til å virkelig se på de irriterende sidene hans for å finne ut om de er for mye eller akseptable? Det tar ofte over et år før man gradvis er helt seg selv i et forhold. Du går kanskje fremdeles på tå hev og holder magen inne litt ekstra? Vel det gjør menn også, på sin måte. Er du sikker på at han ikke er av den mer tradisjonelle typen som vil planlegge frieriet selv? Har dere barn sammen? Hvis ikke, er du helt sikker på at han er helt forsont med tanken på å offisielt ble reservepappa for alltid? Mange menn trenger tid, selv om de er aldri så glad i både deg og barnet.

 

Vær helt sikker, for veldig mange dreper et potensielt godt samliv ved å fri for tidlig.

 

Nei, jeg er ikke helt sikker, derfor spør. Ut fra det du sier at mannen faktisk kan gå på grunn av frieriet, så tror jeg bare at jeg dropper hele greia. Jeg tjener bedre enn samboeren og ikke avhengig av ham verken økonomisk eller praktisk så det er ingen "forsikring" det handler om. Vi har ikke barn sammen, men jeg har barn fra før som jeg har 100% og far er ute av bildet. I min familie har alle giftet seg på tidlig stadium og det har holdt i alle tilfeller unntatt en. Hans foreldre har vært gift i masse masse år og er fortsatt som nyforelsket.

 

Og nei, jeg har aldri gått på tå hev, holdt magen inn, kledd meg i siste skrik av mote, oversminket meg eller gjort meg til for samboeren, men bare vært meg selv hele tiden. Noe jeg føler at han også har gjort. Så jeg føler at jeg kjenner ham ganske godt. Men som sagt, er redd for at frieriet mitt ødelegger alt og jeg blir sittende her alene.

 

HI

[Anonym bruker]

Har han ikke allerede sagt ja da? Jeg ser ikke poenget med et frieri, dere er jo samboere og begge ønsker å gifte seg. Frieri blir bare smør på flesk. Men kjør på om du syns det er romantisk eller noe slikt.

[Anonym bruker]

Er man så gammeldags at man må ha et frieri for å gifte seg burde det være mannens oppgave.

[Anonym bruker]

Å fri etter sÅ kort ti virker fort litt desperat.

 

Føler at ordet "desperat" blir misbrukt til de grader. Alt damer gjør med mannfolka, er "desperat" siden det er MENN som skal sjekke opp, fri, foreslÅ samboerskap og gjøre andre viktige avgjørelser i samlivet og forholdet. hvis kvinnen prøver seg pÅ det og ikke sitter pent og pyntelig og venter pÅ det ene og det andre, og er fullstendig prisgitt mannens vilje, er hun "desperat".

[Anonym bruker]

Når det er barn inni bildet så burde dere vente med å gifte dere til dere har vært samboere lengre enn 8 måneder

[Anonym bruker]

Når det er barn inni bildet så burde dere vente med å gifte dere til dere har vært samboere lengre enn 8 måneder

 

Men altså, selv om man frir, betyr jo ikke det at man gifter seg dagen etter vel?

[Anonym bruker]

Å fri etter sÅ kort ti virker fort litt desperat.

 

Føler at ordet "desperat" blir misbrukt til de grader. Alt damer gjør med mannfolka, er "desperat" siden det er MENN som skal sjekke opp, fri, foreslÅ samboerskap og gjøre andre viktige avgjørelser i samlivet og forholdet. hvis kvinnen prøver seg pÅ det og ikke sitter pent og pyntelig og venter pÅ det ene og det andre, og er fullstendig prisgitt mannens vilje, er hun "desperat".

 

At kvinnen frir er helt ok. Det er den korte tiden som er det desperate. At en mann frir etter sÅ kort tid er ogsÅ desperat, synes jeg. Det vitner om en underliggende frykt for Å bli forlatt. Forsegle avtalen snarest, før han/hun oppdager de dÅrlige sidene som kan føre til at det ikke blir giftermÅl senere. Sier ikke det er slik, men det kan fort virke slik. Jeg ville høflig svart takk, men nei takk det er for tidlig. Prøv igjen om et År eller tre.

[Anonym bruker]

Å fri etter sÅ kort ti virker fort litt desperat.

 

Føler at ordet "desperat" blir misbrukt til de grader. Alt damer gjør med mannfolka, er "desperat" siden det er MENN som skal sjekke opp, fri, foreslÅ samboerskap og gjøre andre viktige avgjørelser i samlivet og forholdet. hvis kvinnen prøver seg pÅ det og ikke sitter pent og pyntelig og venter pÅ det ene og det andre, og er fullstendig prisgitt mannens vilje, er hun "desperat".

 

At kvinnen frir er helt ok. Det er den korte tiden som er det desperate. At en mann frir etter sÅ kort tid er ogsÅ desperat, synes jeg. Det vitner om en underliggende frykt for Å bli forlatt. Forsegle avtalen snarest, før han/hun oppdager de dÅrlige sidene som kan føre til at det ikke blir giftermÅl senere. Sier ikke det er slik, men det kan fort virke slik. Jeg ville høflig svart takk, men nei takk det er for tidlig. Prøv igjen om et År eller tre.

 

Hva med folk for kun 20 År siden som giftet seg fort? De fleste av dem jeg kjenner i den alderen er enda ikke skilt, og har balansert forhold. Det er kun i senere tid at man skal vente i 10-15 År pÅ Å "forplikte" seg pÅ ordentlig. Har selv vært gift i flere År, og giftet meg tidlig i forholdet. Skilsmissen var resultat av at mannen etter mange År begynte Å fly og kjøpe horer (da det enda var lov her i landet), siden samlivet plutselig ble kjedelig.

[Anonym bruker]

Jeg synes kanskje det er litt tidlig etter 8 mnd, men forelskelsen gjør jo ofte at man vil "skynde seg" litt Personlig ville jeg nok ventet i ditt tilfelle, og kanskje ha vært sammen i helst et par år først. Behøver jo ikke å være 29 februar man frir heller, de fleste andre datoer passer også Men det må du jo kjenne på selv.

 

Selv om 29 er en litt magisk dato

 

For min del har vi vært sammen i 4 år med ett felles barn, og kunne tenkt meg å gifte meg men har en drøm om at han skal fri, og "mast" litt på han med dette, men ikke hørt noe enda... selv om han "hinter" om at det vil skje en gang.

[Gjest Mentha & Junior]

Jeg synes ikke 8mnd er for kort i grunnen. Det er dere som kjenner deres forhold best. Folk er forskjellige, og hvis dere to føler at forholdet deres er bunnsolid og at dere har en god hverdag sammen så ser jeg ikke faren ved å gifte seg tidlig?

Ei venninne av meg forlovet seg med typen etter kun noen mnd, og de er så lykkelige enda atte I motsetning var jeg samboer med min ex i tre år, og likevel gikk forholdet i graven en stund etter forlovelsen. Tiden er ikke nødvendigvis en faktor for at man skal bli lykkelige

 

Men hvis du er i tvil om mannen kommer til å gå om du spør så ville jeg nok holdt igjen. Det er viktig at dere er på samme sted i forholdet, og at han føler som deg, at det er rett tid for å ta et steg videre. Hvis han enda er i "nyforelskelsesfasen" så kan han bli skremt av å få et frieri i ansiktet såpass tidlig. Men du kan jo lodde stemningen litt ved å tilfeldigvis nevne noe om ei venninne som planla å fri den 29, og si litt spøkefullt "hadde du blitt skremt om du ble fridd til?" eller noe slikt. Da ser du fort om han blekner

 

Jeg har et håp om et frieri i løpet av året, men vi får nå se, hehe.. Hadde jo det i fjor og Tror ikke jeg vil fri selv, mest av praktiske grunner, men også fordi jeg gjerne vil bli fridd til. Synes også det er litt koselig å gå og glede seg og være spent på om det kan skje, når det kan skje osv Tror nok også mannen helst vil fri selv, han er litt tradisjonell sånn sett

 

Men lykke til til deg, HI, og alle andre tøffe damer som planlegger et frieri

[Anonym bruker]

Jeg synes ikke 8mnd er for kort i grunnen. Det er dere som kjenner deres forhold best. Folk er forskjellige, og hvis dere to føler at forholdet deres er bunnsolid og at dere har en god hverdag sammen så ser jeg ikke faren ved å gifte seg tidlig?

Ei venninne av meg forlovet seg med typen etter kun noen mnd, og de er så lykkelige enda atte I motsetning var jeg samboer med min ex i tre år, og likevel gikk forholdet i graven en stund etter forlovelsen. Tiden er ikke nødvendigvis en faktor for at man skal bli lykkelige

 

Men hvis du er i tvil om mannen kommer til å gå om du spør så ville jeg nok holdt igjen. Det er viktig at dere er på samme sted i forholdet, og at han føler som deg, at det er rett tid for å ta et steg videre. Hvis han enda er i "nyforelskelsesfasen" så kan han bli skremt av å få et frieri i ansiktet såpass tidlig. Men du kan jo lodde stemningen litt ved å tilfeldigvis nevne noe om ei venninne som planla å fri den 29, og si litt spøkefullt "hadde du blitt skremt om du ble fridd til?" eller noe slikt. Da ser du fort om han blekner

 

Jeg har et håp om et frieri i løpet av året, men vi får nå se, hehe.. Hadde jo det i fjor og Tror ikke jeg vil fri selv, mest av praktiske grunner, men også fordi jeg gjerne vil bli fridd til. Synes også det er litt koselig å gå og glede seg og være spent på om det kan skje, når det kan skje osv Tror nok også mannen helst vil fri selv, han er litt tradisjonell sånn sett

 

Men lykke til til deg, HI, og alle andre tøffe damer som planlegger et frieri

Tusen takk for svar. Kan ta den der som du nevnte om ei venninne som liksom skal fri til mannen, og hva samboeren min hadde sagt i slik situasjon.

 

Vi har ganske solid forhold føler jeg, og ikke nyforelska lenger. Har våre rutiner, og passer på å ikke glemme romantikken og det å være kjærester oppi det hele. Begge er i begynnelsen av 30-årene, så ingen ungdommer her i gården

 

HI

[Anonym bruker]

Siden 29 februar er min bursdag så tør jeg virkelig ikke:p

Like greit, for jeg vil at HAN skal gjøre det Men er lei av å vente.. hehe