Dere som mener at fedre med problemer med å sovne må slippe å ta ungene på morgenen uansett hva...

[Anonym bruker]

Mener dere det samme om mødre også? Eller skal vi uansett stå opp hver dag med ungene, om vi har søvnproblemer (som de fleste ammende mødre har det første året, og LIKEVEL må opp både natt, dag, morgen og kveld), 40 i feber, omgangssyke, influensa +++, mens mannen må uansett få sove hvis han ikke klarer å sovne før 3-4 på natta?? Virkelig??

[Anonym bruker]

Har du enda ikke skjønt at det er ulike mamma- og papparegler?

 

Mor har plikter. Far har rettigheter og skal bæres på gullstol med ros og godord når han rydder av bordet eller vasker gangen.

[Anonym bruker]

Må ikke alle opp om morgenen, da???

[Anonym bruker]

Må ikke alle opp om morgenen, da???

 

Noen barn våkner gjerne før måsen står opp og det fins folk som jobber skift og derfor ikke må opp så tidlig

[Anonym bruker]

Må ikke alle opp om morgenen, da???

 

Jeg siktet til flere innlegg i tråden der faren ikke gadd å stå opp med ungene på morsdagen fordi han har problemer med å legge seg tidlig. Siden flere forsvarte far og sa at mannfolk med søvnproblemer må få lov å sove lenge i helgene og på morgenen hvis de ikke må tidlig på jobb, mens den andre i forholdet må stå opp med ungene hver dag hele året.

 

HI

[Anonym bruker]

Jeg vet ikke om du mener meg. (Jeg var den første som skrev at jeg står opp tidlig fordi mannen min ikke får sove på kvelden i den andre tråden.) Men jeg vil bare presisere at jeg ikke mener at fedre med problemer med å sovne generelt Må slippe å ta ungene på morgenen uansett hva. Jeg nevnte bare hvordan det fungerer hjemme hos oss. Vi fordeler oppgavene slik vi føler passer best for oss, det må jo ikke være likt hos alle.

[Anonym bruker]

Må ikke alle opp om morgenen, da???

 

Jeg siktet til flere innlegg i tråden der faren ikke gadd å stå opp med ungene på morsdagen fordi han har problemer med å legge seg tidlig. Siden flere forsvarte far og sa at mannfolk med søvnproblemer må få lov å sove lenge i helgene og på morgenen hvis de ikke må tidlig på jobb, mens den andre i forholdet må stå opp med ungene hver dag hele året.

 

HI

 

Klassisk Dib!

 

Hadde mor hatt slike problemer så ville "hvorfor har du barn når du ikke kan ta vare på dem?"-visa kommet med en gang. Mor hadde blitt bedt om å ta seg sammen, søke hjelp, lese bøker, ta vare på ungene sine og å gjøre det en mor skal gjøre: Stå opp med ungene!

"Stakkars far som må stå opp med barna hver dag året rundt!", ville man sagt.

 

Det ER ulike regler......

[Gjest Lykkeliggift_]

Må ikke alle opp om morgenen, da???

 

Jeg siktet til flere innlegg i tråden der faren ikke gadd å stå opp med ungene på morsdagen fordi han har problemer med å legge seg tidlig. Siden flere forsvarte far og sa at mannfolk med søvnproblemer må få lov å sove lenge i helgene og på morgenen hvis de ikke må tidlig på jobb, mens den andre i forholdet må stå opp med ungene hver dag hele året.

 

HI

 

Klassisk Dib!

 

Hadde mor hatt slike problemer så ville "hvorfor har du barn når du ikke kan ta vare på dem?"-visa kommet med en gang. Mor hadde blitt bedt om å ta seg sammen, søke hjelp, lese bøker, ta vare på ungene sine og å gjøre det en mor skal gjøre: Stå opp med ungene!

"Stakkars far som må stå opp med barna hver dag året rundt!", ville man sagt.

 

Det ER ulike regler......

 

Ellers i samfunnet også. Min tidligere svigermor var på besøk samtidig med min gode venninne som er uføretrygdet på grunn av 2 avrevne ryggvirvler og konstante smerter i rygg og armer. Hennes mann gjør mesteparten av husarbeidet siden hun fysisk ikke klarer det. Min ex-svigermor kalte henne for LAT som ikke vasket for og laget mat til mannen sin, late dårlige husmor. At hun hadde så vondt hver dag at hun ikke visste hvor hun skulle gjøre av seg, spilte ingen rolle. Samme ex-svigermor sa til meg at jeg måtte velge jobb, studier eller barn, siden det ikke lot seg kombinere da far i familien skulle bli skadelidende siden han måtte gjøre masse husarbeid osv. Patetisk!

[Anonym bruker]

Hvis den ene parten faktisk har SØVNPROBLEMER (ikke bare dårlig dØgnrytme) og den andre parten sover godt, så mener jeg at man bØr ta hensyn til det, uansett hvem det er. Hvis jeg sovner klokken 23 og sover til ungen våkner klokken syv, så krever jeg ikke at mannen, som ikke klarte å sovne fØr klokken 3, skal stå opp. Men det er altså bare dersom det faktisk er snakk om problemer, dersom han har gjort det han kan med tanke på sØvnhygiene og allikevel ikke får sove. Jeg står ikke opp for en mann som har spilt dataspill eller surfet hele natten, som drikker kaffe ved midnatt eller sover midt på dagen fordi han er småsliten.

[Anonym bruker]

Hvis den ene parten faktisk har SØVNPROBLEMER (ikke bare dårlig dØgnrytme) og den andre parten sover godt, så mener jeg at man bØr ta hensyn til det, uansett hvem det er. Hvis jeg sovner klokken 23 og sover til ungen våkner klokken syv, så krever jeg ikke at mannen, som ikke klarte å sovne fØr klokken 3, skal stå opp. Men det er altså bare dersom det faktisk er snakk om problemer, dersom han har gjort det han kan med tanke på sØvnhygiene og allikevel ikke får sove. Jeg står ikke opp for en mann som har spilt dataspill eller surfet hele natten, som drikker kaffe ved midnatt eller sover midt på dagen fordi han er småsliten.

 

Flere jeg kjenner har menn som sover middagslur (inkludert min egen mann). Og flere av dem klager over at mannen ALDRI står opp med barna, siden han enten har spilt til langt på natt, eller ikke klarer å sovne fØr 2-3 tiden fordi han faktisk har sovet et par timer på dagtid. Det er jo samme for voksne som for barn - sover man for mye på dagen, sovner man ikke på kvelden. Min mann står heldigvis opp med ungene i helga (siden jeg tar dem hele uka ellers på grunn av det praktiske og han må aldri tidlig på jobb). Har aldri vært noen diskusjon om saken, selv om det ikke er hans barn.

[Anonym bruker]

Jeg var en av de som skrev det du sikter til!

Ja, mannen har problemer med sovinga generelt.

I helga jobbet han natt til lørdag, fikk så et par timer søvn, for så og jobbe dagen lørdag. Kom hjem sov en times tid og tilbrakte resten av kvelden med oss/meg. For deretter og jobbe natt til søndag igjen. Han var hjemme kl.0615 på morsdagen. Selvfølgelig får han sove ut!!

 

Han jobber MYE og jeg er hjemme med babyen. Det er vel ikke så rart at man lar sin kjære sove til de skal på jobb istedet for og vekke han 3 timer før han egentlig må opp når han ikke hadde sjangs til og sovne før 0200-0300?

 

Du er virkelig en rar skrue..

[Anonym bruker]

Hvis den ene parten faktisk har SØVNPROBLEMER (ikke bare dårlig dØgnrytme) og den andre parten sover godt, så mener jeg at man bØr ta hensyn til det, uansett hvem det er. Hvis jeg sovner klokken 23 og sover til ungen våkner klokken syv, så krever jeg ikke at mannen, som ikke klarte å sovne fØr klokken 3, skal stå opp. Men det er altså bare dersom det faktisk er snakk om problemer, dersom han har gjort det han kan med tanke på sØvnhygiene og allikevel ikke får sove. Jeg står ikke opp for en mann som har spilt dataspill eller surfet hele natten, som drikker kaffe ved midnatt eller sover midt på dagen fordi han er småsliten.

 

Flere jeg kjenner har menn som sover middagslur (inkludert min egen mann). Og flere av dem klager over at mannen ALDRI står opp med barna, siden han enten har spilt til langt på natt, eller ikke klarer å sovne fØr 2-3 tiden fordi han faktisk har sovet et par timer på dagtid. Det er jo samme for voksne som for barn - sover man for mye på dagen, sovner man ikke på kvelden. Min mann står heldigvis opp med ungene i helga (siden jeg tar dem hele uka ellers på grunn av det praktiske og han må aldri tidlig på jobb). Har aldri vært noen diskusjon om saken, selv om det ikke er hans barn.

 

HØres ut som om du har fått deg en skikkelig mann!

 

Man må skille mellom sØvnproblemer og dårlig dØgnrytme. Man har ikke sØvnproblemer hvis man ikke er i seng fØr klokken er både ett og to på natten, da har man problemer med å ta inn over seg hva det innebærer å ha barn, rett og slett.

[Anonym bruker]

Jeg var en av de som skrev det du sikter til!

Ja, mannen har problemer med sovinga generelt.

I helga jobbet han natt til lørdag, fikk så et par timer søvn, for så og jobbe dagen lørdag. Kom hjem sov en times tid og tilbrakte resten av kvelden med oss/meg. For deretter og jobbe natt til søndag igjen. Han var hjemme kl.0615 på morsdagen. Selvfølgelig får han sove ut!!

 

Han jobber MYE og jeg er hjemme med babyen. Det er vel ikke så rart at man lar sin kjære sove til de skal på jobb istedet for og vekke han 3 timer før han egentlig må opp når han ikke hadde sjangs til og sovne før 0200-0300?

 

Du er virkelig en rar skrue..

 

HI i det andre innlegget hadde ikke mann som jobbet døgnet rundt, men mann som var ute til kl 3 på natta på byen og drakk dagen før, og ikke gadd å stå opp på morsdagen fordi han heller ville snorke (og hadde hele helga fri). At fedre som jobber døgnet rundt må sove ut, er en selvfølgelighet du ikke hadde trengt å skrive her.

 

Trenger ikke å kalle andre for rare før du har skjønt poenget...