Noen spørsmål om fødsel nummer to..

[Anonym bruker]

Dette er ikke vits å lese for førstegangs, så dere er advart. Dere leser evnt videre på eget ansvar.

 

Dere som hadde store revner, type grad tre, hvordan gikk det neste gang?

 

Dere som har hatt store revner, uansett grad, kjente dere ømhet/forverring i arrvevet i graviditeten og etterhvert som vekten på bekkenbunnen ble tyngre?

 

Dere som hadde vakuum første gang, hadde dere det andre gang og hva var grunnen til at dere hadde slik forløsning? Hvis dere hadde vakuum gang nr to, var det mer eller mindre vondt å sette andre gang?

 

Opplevde dere at smertene under fødsel var lettere å takle andre gang fordi dere visste hvor jævlig det var, og skjønte dere bedre andre gang at "nå føler jeg at jeg dør av smerte, og det betyr at jeg nærmer meg slutten"?

 

Mange og detaljerte spm, men jeg er så jævlig redd denne gangen..

[Anonym bruker]

Jeg har bare født en gang før og er nok i samme bås som deg. Ble forløst med vakum og fikk 3. grads totalruptur.. Grunnen til at vakum ble brukt var at fosterlyden plutselig forandret seg (husker ikke om den gikk opp eller ned). Fikk beskjed at barnet måtte ut med en gang! Hadde ingen smertelindring under fødselen, og kjente tydelig at huden revnet da de satte på vakumet. Spratt selfølgelig av ved første forsøk og ble satt på igjen, Da kom barnet heldigvis ut. De største og djupaste riftene var på innsiden, måtte også sy deler av endetarm. Låg i 45 min og ble sydd av tre leger på samme tid.

 

Har i dag selfølgelig en del smerter og plager i underlivet og ikke minst mye arrvev som ikke er like tøygelig som vanlig hud. For meg er det uaktuelt på føde vaginalt igjen. Er heldigvis blitt anbefalt ks og skal snart på samtale. Smertene under og etter fødselen skulle jeg nok alltids ha klart en gang til, selv om jeg brukte nesten hele permisjonen på å komme meg igjen. Men pga alle fysiske plagene jeg har hatt i ettertid kan jeg ikke ta sjangsen på at de kan bli verre..

[Mamma i vinden]

Jeg ble klippet første gang pga barnet satt fast. Stor baby. Revnet andre gang pga det gikk litt for fort, men er visst litt lettere for å revne etter klipping. Hadde ikke innvendige rifter, så ikke verste grad, men ble sydd mye utvendig. Har aldri hatt noe ubehag etter at det var grodd. Heller ikke i svangerskap. Er gravid med nr tre nå. Forstår du et redd, men snakk med ei jordmor. Få lufta tankene dine, og for de aller fleste er fødsel nr to mye lettere og raskere. Men satt ungen fast pga smalt bekken, så må nok KS vurderes. Vet ikke hvor langt du er på vei, men det er rart med det. Man blir mer og mer klar for fødsel etter som ukene går. Da jeg fant ut jeg var gravid andre gang, kjente jeg det i magen bare ved tanken på en ny fødsel. Var kjemperedd! Men ble beroliget av flink lege/jordmor, fikk sjekka størrelsen på babyen og var klar for fødsel til slutt. Og tro meg, den fødselen kunne jeg nesten gjort en gang i uka. NESTEN. :-)

[Anonym bruker]

1: Jeg revnet nok ikke grad tre, jeg ble klipt men jeg ble sydd så langt bak at..gud vet. Også innvendig.

2: To små sting og et pyntesting for at det ikke skulle svi når jeg tissa. :-)

 

 

Angående smertene. Jeg føler ikke at de kan sammenlignes. Fødsel 1, ble jeg satt i gang på sykehuset, alt gikk rolig for seg, jeg fikk epidural&lystgass, vannet ble tatt, pressinga varte i en time, jeg kjente alt og det var vondt, men likevel ikke helt jævlig (pga epiduralen) og alt var helt greit. Fødsel nr 2 så hadde jeg 9cm da jeg kom inn på sykehuset og da startet pressriene, fødte en halvtime senere. Rakk ikke noe smertestillende, rakk såvidt lystgassen så alt var mye vondere. Jeg tror jeg var forbredt på det samme fra fødsel 1 og jeg kjente alt så fryktelig godt. Jeg presset selv ut fostervannet. Men idet den ungen var ute, så hadde jeg ikke et sekund vondt lenger. Jeg var oppe og gikk veldig fort, jeg har vært i SUPER form siden fødsel - og jeg hadde et helvetes svangerskap..