For første gang på 10 år....

[Anonym bruker]

Sitter jeg og har overspist på kvelden. Enda ikke så mye, og bare "mat".. Har ikke rørt sjokoladen, potetgullet, kjeks eller annet godt vi har liggende åpent.... Enda. Jeg er 35, jeg er fornøyd med meg selv, livet mitt, alt er så bra. Og har vært det lenge.... Og det er vel snart 20 år siden jeg ble "frisk" fra spiseforrstyrrelse. Men bare 12-13år siden jeg følte det var helt ute av verden. Nå roper godsakene på meg, mannen er borte og kommer ikke hjem før jeg er i seng, barna sover. GOD tid, og har allerede spis nok til og føle at litt til vil ikke gjøre mer skade. Det verste er at jeg ikke en gang bryr meg om vekt eller småfeil på utseende lenger. Men den sist tiden har jeg funnet enormt med småpirk jeg ikke trives mrd. Rynker rund lepper og øyne, begynnende kalkunhals, fettkulene jeg alltid har hatt under armene tyter ut mer enn noensinne, lovehandels bak på ryggen, lår og rumpe er blitt større. Må kjøpe nye bukser.... Altså, jeg har begynt og bry meg igjen...

Er det bare alderen som gir meg et slag i hodet, slik at morgen er alt som før, eller e det begynnelsen på noe "større?"

 

Hva vil jeg med dette? Ingen ting. Bare lese, svart på hvitt tankene mine.... Herregud, 20 år "offisielt" frisk fra en psykisk lidelse, også kommer den og hånler mot meg... Nå tømmes skapene, når de er tom og magen er full, så legger jeg meg. Så får morgendagen avgjøre hvordan jeg takler megasprekken. Forhåpentligvis greier jeg og se på den som nettop det. En sprekk, men hva hvis ikke.... Men det får bli i morgen. Nå skal jeg kose meg (som jeg vet jeg vil gjøre) helt til samvittigheten kommer og roper til meg...god natt.

[Anonym bruker]

Jeg har ikke hatt spiseforstyrrelser, så akkurat der er det litt vanskelig for meg å råde.

 

Men det jeg har greie på, er nåtiden og store problemer som dukker opp. Og psyken, med angst og depresjoner og mye sånt.

 

Når dette kommer over meg, gir jeg litt etter. Men har hele tiden tanker for at dette er midlertidig, og jeg må bare gjennom det. At det aldri er varig Og det funker for meg

 

Så jeg tenker at du skal bare ta det som det er for i kveld, og tenke at dette er ikke hverdagen din Ikke slit deg ut med dårlig samvittighet, og innse at det du overspiser i kveld, kommer ikke til å legge seg der du ikke vil ha det på kroppen. Det er tross alt bare en kveld av mange hverdager, og ikke hverdagen din