Inspirert: Tror dere jeg får innvilget keisersnitt neste fødsel?

[Anonym bruker]

Hele fødselen begynte med vannavgang og misfarget fostervann, da måtte vi opp på sykehuset for å sjekke. Riene startet ganske fort, men tok seg aldri opp så måtte bli satt på drypp. Lå med sterke rier uten store pauser i 12 timer. Så begynte pressriene og det fungerte heller ikke som det skulle fordi hun satt bom fast og de brukte lang tid på å få henne ut. Fra første pressrie til lege ble tilkalt tok det over to timer. Jeg husker ikke slutten av fødselen og har fått vite at jeg måtte bli fysisk holdt oppe av mannen og to sykepleiere. Da jeg og babyen gikk på siste rest tilkalte de legen som kom og fikk tatt henne ut. Mistet veldig mye blod og klarte ikke å stå, gå på do eller dusje alene det neste døgnet. Jeg husker ikke tiden på sykehuset fordi det tok sånn på, endte opp med fødselsdepresjon og manglende morsfølelse.

Jeg vil gjerne føde normalt for å kunne ha en fin opplevelse å tenke tilbake på. Jeg vil gjerne oppleve det kicket alle snakker om, men mest av alt vil jeg gjerne være glad i barnet mitt ved første øyekast. Men hvis det er en mulighet for at dette skjer igjen er jeg livredd for å føde.

Kanskje det går an å gå til samtale?

Bare så det er sagt så kom morsfølelsen etterhvert og jeg elsker barnet mitt over alt på jord

[Anonym bruker]

Kommer morsfølelsen an på fødselen da?

Jeg hadde en helt grei fødsel, og fikk ikke morsfølelse før etter 2 mnd.

[Anonym bruker]

Og glemte å si at jeg måtte sy innvendig og utvendig og de måtte løpe avgårde med babyen rett etter fødsel, hvorfor fikk jeg aldri vite, men det gikk heldigvis bra.

HI

[Anonym bruker]

Det "kicket" som alle snakker om er ikke noe du skal tenke noe mer på. Du bør heller tenke at "kicket" ditt er at du og barnet overlevde. Personlig var jeg ufyslig naiv som førstegangsfødende, og fikk en opplevelse som for andre sikkert kan betraktes som et drømmehasteakuttkeisersnitt, men som for meg var mitt livs nederlag. Denne gangen skal jeg inn på samtaler med Morgenrøden på SøF og går jevnlig til samtale med jordmor. Jeg har innfunnet meg med at alt kan skje, og overlever jeg, så er det sikkert fint det også. Eller no'...

 

Men uansett, ja det går an å gå til samtale, og det er anbefalt å gå gjennom journalen fra sist gang. Det er tøft, men virkningsfullt, for meg var det det i alle fall. Og morsfølelsen, den kommer ulikt hos alle, uansett. Og alle står i fare for å få fødselsdepresjon, ikke bare de med traumatiske fødsler.

 

Snakk med jordmor og lege.

[Anonym bruker]

Har ikke lest alt.

Hadde selv en uvanlig fødsel. føde en unge med et hode på 40cm + handen. legen har hatt sine hender inni meg over hode på baby, så om jeg var som ei ku. JA. de klippet to ganger for å få han ut. jordmor lå oppå magen. Jeg fikk infeksjon nedentil, bade i grønnsåpe, antibiotika kur. vondt å sitte i 2 mnd. +++

 

Skal nå føde for 3 gang.

OG her hatt 3 samtaler på sykehuset der vi enda ikke er enige om hvor vidt jeg får KS eller ikke.

 

Det eneste du kan gjøre, er å snakke med sykehus jordmor. Hun vil ettervert sende deg til samtale hos en fødselsoverlege.

[Anonym bruker]

Vet ikke helt ang det kicket, tror det er langt ifra alle som opplever det... Jeg har hatt 4 fine, forskjellige fødsler. Normale, men alt fra 15 min på sykehus til 17 timer. Og nr tre fikk jeg såvidt ha på brystet etter å ha tigget om det, før det kom ekle strupelyder og de tok han. Førstemann fikk jeg ha noen minutter, mens de to andre fikk være hos meg hele tiden. Fikk ikke noe overveldene kjærlighet umiddelbart med nr 1, men kom mer og mer etter hvert barn. Altså, følelsene mine er de samme for de, men de har kommet raskere etter fødselen med årene (eller antall fødsler, ikke vet jeg...)

 

Men om du syns at fødselen har vært veldig traumatisk er det ikke dumt å prøve å få keisersnitt, men tror ikke det har så mye med morsfølelsen å gjøre...