Respekt for aleneforeldre/dere som er mye alene med flere unger altså!

[Anonym bruker]

Har igår og idag vært barnevakt for 2 unger i tillegg til mitt eget barn ( Så sto opp med alle sammen) ungene er 1, 3 og 6 år gamle.

Ettåringen løp rundt og puttet alt han fant i munnen samt reiv ned saker og ting og rørte ting han ikke fikk lov å røre, treåringen sutret og la seg langflat når hun ikke fikk viljen sin ( men hun er min egen, så er vant ) 6 åringen er en mest selvstendige, men ble klart fort rastløs og da startet maset om ditt og datt mens jeg matet minstemann, eller hjalp 3 åringen med ett klesplagg. Og maste ikke 6 åringen, var det 3-åringen Så ALL respekt til dere! Har stått opp kl 0430 for å gi lillegutt en flaske, og heldigvis sov han et par timer til. Så var det full rulle når jentene våknet. Skal slutte å klage over at jeg er en sliten ettbarnsmor, hehe ganske meningsløst innlegg kanskje, men fikk en forsmak av hvordan det er å være alene med 3 unger.. God helg alle sammen!

[Alva♂️♂️♂️♀️]

Hehe... Det er rart med det. Jeg er jo vandt til fire stykker (har vært alene med dem i dag), og på en måte synes jeg ofte det er enklere med fire stykker enn bare bare en. På den annen side så er jo bare ett barn rene ferien og jeg fatter og begriper liksom ikke at noen kan bli sliten av bare ett barn på over 2-3 år. Da synes jeg vel kanskje mer at det er utrolig kjedelig med bare ett barn Fordelen med flere, i hvertfall der ungene liker hverandre og har et normalt godt søskenforhold, er at de det meste av tiden har underholdning i hverandre og alltid noen å være med. Ulempen er at det på dårlige dager kan bli mye krangling, og veldig mye på en gang dersom alle fire skal trasse og gjøre seg vrang på alt og helst samtidig...