Dilemma: 2 eller 3 barn... Please hjelp med ditt synspunkt

[Oledoledoffen]

Jeg er så fryktelig i tvil.... Har to barn på 7 og 3 år, og har et stort ønske om en til. Det har mannen også, vi er begge fra familier med tre barn.

Jeg er snart 35, så jeg tenker at skal det være, så bør det være snart...

 

Men vi har det jo godt med to barn også.... Endelig litt overskudd til hverandre, mere søvn, styr på hverdagen osv.

 

Tanken om at jeg kommer til å angre hvis jeg ikke får en til, er så absolutt til stede...

 

Dere som har valgt "to og ikke flere" hvordan kom dere frem til den beslutningen?

Og dere med 3+, hvilke tanker har dere gjort dere?

 

 

Vi har diskutert tvilling/ handicap og er enige i tilfeldet det skulle skje.

[Anonym bruker]

For oss var det aldri aktuelt med flere enn to fordi vi rett og slett ikke har kapasitet til det. Vi var allerede så slitne med nummer en at vi var usikre på om vi taklet en til. Men jeg ønsket sterkt at hun skulle få søsken, da jeg selv er enebarn og alltid har ønsket meg søsken. Nå har barna våre et søsken hver, så da trenger vi ikke flere.

[Gjest yrild]

Vi har også stanset på to i.o.m at vi bor i utlandet og derved har veldig lite mulighet til avlastning. I tillegg er vi begge delvis freelancere og inntekten er ikke den tryggeste.

 

På en ville vi ikke stanse fordi vi begge elsker de søsknene vi har og ønsket at vår sønn skulle få ha muligheten til å ha et søskenforhold.

 

Hvis både du og din mann ønsker et barn til så ville jeg nok ha kjørt på ;-)

[Anonym bruker]

Vi har to og er veldig fornøyd med det. Vi har begge lyst til å være mer enn bare mamma og pappa, og føler at det er nok å skulle følge opp 2 barn på en skikkelig måte. Beslutningen tok vi når vi hadde fått nr 1, svangerskapet var tøft og vi fant vel fort ut at to barn var nok for oss. Når svangerskap nr 2 var like tøft var vi aldri i tvil om at 2 var nok for oss.

[Anonym bruker]

Ville bare si at jo eldre du blir, jo større er sjansen for tvillinger. Ikke sikkert dere bare får en til.

Det vet vi alt om, å gå fra to til fire er en stor omveltning.

Vi måtte kjøpe ny bil og bygge på huset.

Men gir mye glede da med to luringer på en gang, selv om det er travelt.

[Jojo x3]

Førti fikk barn sa vi 3. Så fikk vi to og syntes det var nok. Helt til det var gått 3 år og mannen sa; det hadde vært kjekt med en til, eller? Jeg brukte tid på å bestemme meg selv om jeg langt inne hadde lyst på en til. Noe av grunnen er tøffe fødsler og tøffe svangerskap. Hva også om vi fikk et sykt barn? Hva om jeg kom til å angre hvis vi ikke fikk nr3? Nå har vi fått tredjemann og jeg føler familien er komplett!

[Jojo x3]

Ikke førti, men før vi... Æsj, uvant med denne ipaden...

[Mikkemafian]

Da nr 2 ble født kjente jeg på hele meg at dette må jeg gjøre en gang til. Nå har vi 3, og det er travelt, men jeg må innrømme at jammen sniker det seg inn en tanke om at det jammen hadde vært fint med både 4 og 5.. Men jeg tror ikke vi rekker det, og mannen er ganske klar på at han er fornøyd, så det blir nok stopp på 3 her.

[Anonym bruker]

Dette tenker jeg også mye på. Har to tette og dersom vi skal ha tre så vil jeg også ha tredjemann relativt tett.

 

Mannen min synes det er nok med to. Vi har begge krevende jobber og én av oss må nok ofre karrieren noen år dersom vi skal gå for tre.

 

Jeg har også hatt tøffe svangerskap noe som gjør mannen til "eneforsørger" i flere måneder.

 

Minste er bare halvåret så vi har fortsatt litt tid på å bestemme oss.

 

Men jeg tror jeg har lyst på nr 3. Det virker liksom så lite med to...?

[LilleMalin♀♂♂]

Vi fikk tredjemann før eldste ble 5 og vi stortrives:) Vi drar oss daglig i håret og støvet blir ikke vasket så fort jeg kunne tenke meg, men det får bare være.

Det er utrolig koselig å se hvor glade søsknene er i hverandre og jeg håper de får et tett bånd resten av livet.

Nå har vi det travelt, og jeg satser på at det blir lettere etterhvert.

[To tette og ei badehette]

Jeg har to tette gutter, og de sloss hele tiden. Enker at en nr 3 om 2-3 år kanskje skaper litt mer balanse i søskenflokken. Vi ser oss ikke ferdige med unge-produksjonen enda. Vil begge oppleve det en gang til på tross av tøffe graviditeter og fødsler, men jeg ser at jo lenger vi venter jo mer legger jeg merke til det som ofres ved å få et nytt lite barn. Tror nok at når vi kommer et par år frem i tid vil det være vanskelig å ta den avgjørelsen selv om jeg vet at jeg kommer til å gjøre det.