flytte fra BF før eller etter fødsel. blir alene med 3 barn!!!

[Anonym bruker]

hei ha ri den siste tiden funnet ut at vi ikke kommer til å leve sammen mer. vi har nylig hatt en pause i forholdet men det fungerer ikke etter at han flyttet hjem igjen.. vi er enige om at vi skal gå hvert til vårt. Nå holder vi sammen kunn fordi vi har to barn på 5 og 7 og jeg venter en til i mai/juni.

 

 

Vi "klarer" å leve under sammen tak, men for meg føles det ikke rikgtig da ting er så anspent og falskt ( han har ei veldig god vennine som han driver med)

 

Jeg har lyst å flytte ut nå men han sier vi skal vente til 3 mann er født, (han mener vi har det best der vi bor nå)( tenker på barna).... (han eier 75%) så jeg har ikke sjans til å kjøpe han ut, jeg må ut på leie markedet,.

 

 

Jeg har så lyst til å flytte nå og få ting i orden til babyen kommer. jeg vet det kommer til å bli slitsomt med 3 alene men vil få orden på ting nå, ikke leve i en hverdag der jeg føler meg sviket osv.

 

er det noe sted jeg kan hendvende meg for råd og hjelp? det er ikke noe mening å gå til megling på familie vern kontoret enda da vi ikke har funnet ut hvor hver av oss skal bo...

 

hva syntes dere?

[Anonym bruker]

jeg er alenemor til 2 og venter nr 3 til høsten.

 

jeg kan se fordeler og ulemper med at du flytter ut nå.

 

fordelene er jo at du kan få ro i dit hjerte,

men det er masse praktiske ting som skal ordnes.

økonomisk og matrielle ting som alene mor.

 

men ulempen er jo at når barn nr 3 kommer,så er det masse ting som skal være planlagt..

hvis dere bodde sammen når nr 3 kom,så ville det være litt lettere å fordele arbeidet ang barna.. så du ikke står alene med 1 baby og 2 unger som skal passe skole,middag,handling osv.

 

 

så ..... jeg har egentlig ikke noe fasit svar..

 

men hvis jeg var deg,,,så ville jeg nok bare "holdt ut".

men det er fordi jeg står som sagt å venter nr 3 og er alene..

har ingen familie eller så mange venner her..

så jeg aner ikke hva jeg skal gjøre når baby nr 3 kommer..

for det er masse planleggning som skal til for å få en hverdag som alenemor til 3...

å jeg gruer meg.... med nattevåken,skole,barnehage,handling,... alt som skal passes...

 

men du må jo gjøre det du selv føler..

å jeg kan godt forstå at du vill vekk.

[Anonym bruker]

å jeg mener ikke at du skal holde ut i evigheter.. men bare til dere er kommet over den verste babyperiode og kommet inn i en rytme.

så har du jo masse tid til å få pakket og ordnet.

 

men det er jo litt godt at din "mann" ikke bare kaster deg ut.

at han faktisk vill hjelpe til.

så kan man jo alltid prøve å samarbeide sammen, for det blir en stressende periode...

[VinterSol+2]

Om du får ting på plass nå. Og pappaen kanskje kan ha de to eldste mye den første tiden, så er det kanskje den enknleste løsningen for en behagelig barseltid.. Forutsatt at du ikke flytter så langt, så klart...

[Anonym bruker]

Hei,

Jeg fant også ut i 3. svangerskap at forholdet ikke kunne vare, eller hadde vel tenkt på det en stund, og håpet barn nr. 3 på vei skulle liksom redde forholdet..men nei, gikk bare en vei. Jeg flyttet inn i leid leilighet 8 uker etter fødsel. Da var de to andre barna 2 og 4 år. I begynnelsen hadde jeg og min eks 50/50 deling på de to eldste, og jeg hadde nr. 3 hele tiden. Nr 3. fikk sin første overnatting med far når han var ca. 4 mnd, ellers så han han bare inne i mellom noen timer nå og da! Fra han var 9 mnd så gikk fra ut i pappaperm ( dette opprettholdt vi selv om vi hadde gått fra hverandre) hvor jeg hentet og leverte hver dag hos far ( nesten som en barnehage.

Jeg hadde ikke råd å kjøpe ut far på huset vi hadde, og ikke han meg, så det ble solgt når nr.3 var 6 mnd, og jeg fikk kjøpt meg da et eget sted og bil..

Dette er en lang prosess, og du har mye foran deg. Du må finne ut hva som passer best for deg og din familie. Jeg orket ikke flytte før etter fødsel, slitsomt å flytte når en er gravid. Men jeg var i god form raskt etter fødsel, og da var det ikke noe problem å flytte. Ikke lett for de to eldste barna.

Dette er flere år siden nå og ting faller til ro etter hvert. Jeg har funnet meg en ny fantastisk mann og venter barn med han..så er lykkelig at jeg tok det vanskelige valget å flytte fra eksmann!!

[Anonym bruker]

Jeg er nok en type som ville flyttet før fødsel, i og med at det er en stund igjen, forutsatt at du får hjelp fra venner/familie, og at BF tar seg av de to eldste. Da kan du komme i orden før lille kommer, og nyte barselstiden, i stedet for å begynne å planlegge flytting da. Det hadde ikke jeg orket, da en ofte er sliten nok i utgangspunktet.

Er nok bare du som kan ta denne avgjørelsen for hva som er best for deg og dine barn! Lykke til!

[Anonym bruker]

Hva er best for barna? Å flytte eller ikke flytte før eller etter...Synes det er dette spm. man skal stille seg nÅr par med felles barn gÅr fra hverandre. Hva man selv føler mener jeg kommer i andre rekke. Man mÅ ta hensyn til barnas følelser først i et samlivsbrudd. Kanskje litt tid vil gjøre overgangen for barna deres enklere? Og kanskje dere voksne mÅ svelge noen ekstra store kameler for Å skÅne barna mest mulig....

[Anonym bruker]

Jeg er i samme situasjon... Mannen min vil ikke ha barn nummer 4 men jeg aborterer ikke av prinsipper... klarer ikke å ødelegge psyken min slik. Så jeg har valgt å gå videre selv om jeg blir alene med 4. Og tenker akkurat på dette, jeg må desverre selge hus, bytte til billigere bil osv... Og helst skulle jeg ha blitt kvitt denne mannen som ikke støtter meg det grann i svangerskapet, tvert imot.... Men klarer jeg å gjøre det før fødsel eller etter fødsel... kjenner jeg ikke orker å starte prosessen...

Og etter fødsel kommer nattevåkingen, har en som begynner på skole rundt termin, en annen aktiv fotballgutt og en i barnehage... Hvor jeg skal få energien fra aner jeg ikke... men måtte det komme noen krefter fra hvor som helst og bistå meg litt...

Håper du finner ut av det! Og kanskje jeg kan benytte meg av tråden din med svarene du får....

[Anonym bruker]

det er jo en annen mulighet...

er å beholde baby nr 3.. å la pappaen få hoved ansvaret for de 2 andre.

så har du dine 2 barn på lang helg annen hver uke.Til babyen er blitt større og du kan klare dem litt mere,uten å bli helt tømt for energi.

på den måten har du litt tid på å få ditt nye liv opp å kjøre..

 

jeg vet selv hvor tungt det er å være alenemor til mange unger.

men jeg har en veldig kjedelig hverdage med barna mine..

 

de går ikke til noe sport eller andre fritidsaktiviteter.

 

det har vi ikke tid til eller overskudd til

.

jeg jobber ca 40 timer om uken + mine unger.

å det syns jeg er nok.

 

jeg er kun 1 person og blir nødt til å ha en hverdag som gjør at jeg ikke går ned med stress..

 

For når man skal holde styr på jobb,skole,unger,hus,handling,vasking osv...så skal man passe på seg selv de få timer man har alene...

 

å det er ikke nok timer i døgnet til å nå alt....å være der for alle...

 

 

men jeg håper du finner ut av hva du gjør..

det er ikke en lett situasjon...

men det er veldig tungt å være alenemor..men man klarer det jo allikevel.

men jeg er glad for at jeg gikk fra x mannen min.

 

lykke til

[jordmorstudenten]

Hei. Jeg synes du skal ta hensyn til deg selv, og derfor sette i gang flytteprosessen nå. Jeg ser ingen god grunn til at dere skal bo sammen inntil barnet er født. Gjør du unna prosessen nå, så har du mere tid og overskudd til den lille kommer. Husk at også de andre barna nok vil få en reaksjon på samlivsbruddet. Hvis du kan forberede barna på dette nå, så kanskje du unngår å få disse samtidig med flytting og baby.

Masse lykke til med alt!