Gå til innhold

Sønnen min holdt på å dø i natt...


Anbefalte innlegg

Skrevet

Jeg er fortsatt i sjokk, å vet ikke hvordan jeg skal reagere... Jeg klarer ikke komme meg ut av sjokket.. Så mange sterke følelser, som jeg ikke klarer å få ut..

 

I går natt våknet jeg av at eldste sønnen min på 4 og ett halvt år ble kvalt..

Ringte 113 å vi ble hentet av ambulansen.. Strupehodet hans hadde hovnet totalt opp, å det kunne gått riktig galt... Men heldigvis gikk det fort over med medisiner og pustehjelp...

 

Faren hans er i trondheim med nye kjæresten sin, å bryr seg svært lite.. å det gjør forferdelig vondt... At han kan kose seg, å si han har en fantastisk weekend i trondheim, når sønnen hans faktisk holdt på å dø i går natt... Hvordan er det mulig?

 

Jeg har aldri vært så redd i hele mitt liv... I det øyeblikket jeg tok telefonen å ringte 113, så tenkte jeg "herregud, sønnen min holder på å dø!Ambulansen må jo komme Nå!" Det var helt forferdelig, å jeg kan ikke sette ord på hva jeg følte, å hva jeg føler nå...

 

Jeg er bare evig takknemmelig for at det gikk så bra... Men det er bare en grusom påminnelse på hvor fort ting kan snu til ett helvette.....

 

Vet ikke hvorfor jeg skriver dette, men følte bare å fortelle det til noen... Jeg er bare forferdelig tung akkurat nå..

Videoannonse
Annonse
Skrevet

Uff :( vet ikke hva annet jeg skal si enn at det er bra det gikk så bra! Må være forferdelig for deg. *god klem og gode tanker til deg *

Skrevet

Det virker på meg som du har en reaksjon på traume. Det er kanskje sånn at adapsjonen forsvinner i det opplevelsen av det akutte intreffer. Når du på adaptere opplevelsen i etterkant kan det være sterkt å tenke på fks, hva vis?, hva om?

 

Du har sikkert helt riktig at du er i sjokk, fikk dere noen forklaring av legen på hvorfor dette skjedde ? Så du ikke er redd det plutselig skal skje igjen ?

 

Har du familie rundt deg som bryr seg ( sett bort i fra barnefaren. )

Hvordan tok han nyeheten med at barnet deres var i livsfare ? Er du skuffet over reaksjonen hans og føler deg overbelastet av episoden du måtte takle alene ?

 

Vil også si deg at det er fantastisk godt at alt endte bra for sønnen din og at jeg har full forstålse for reaksjonen du har nå!

Skrevet

Tusen takk for svar...

 

Det var en infeksjon på strupehodet som kom akutt.. Det kan komme tilbake, så vi har fått pustemedisiner slik at vi har i tilfelle..

 

Har heldigvis en fantastisk familie rundt meg, å det er godt..!

 

Fikk ikke tak i barnefaren før idag formiddag. Han sa bare jeg måtte hilse han, å det var igrunn det. "Bra det gikk bra da" så måtte han legge på. Skuffet? Ja forferdelig skuffet.

Skuffet, sint, forundret over at han kan bry seg så lite..

 

Huff...

Skrevet

Virker ikke spesielt modent å ha en såpass avslappet holdning til at hans egen sønn var i livsfare. Er han i det hele tatt involvert ?

 

Uten å kjenne noe spesielt til deres forhold og han personlig må jeg si at det var en veldig spesiell måte å håndtere dette på. Normalreaksjon ville vel være vantro, så fortvilelse og om det ikke er mulig å komme hjem å være med barnet sitt få spørre om å snakke med barnet for så deretter spørre om de praktiske ting rundt. Hvordan det skjedde, hvorfor og hva slags medisiner osv som må taes i bruk.

 

For meg blir denne reaksjonen en gjennspeiling av hans holdning til farskapet.

 

Skjønner veldig godt du er skuffa!

Skrevet

Han har vært veldig til og fra siden bruddet. Takler reaksjonene til eldstesønnen vår dårlig. Han vil ikke se at det han har gjort oppigjennom siden bruddet, har konsekvenser når det gjelder tilliten sønnen vår har til sin far.

 

Jeg er rett og slett såret og forbannet på mine barns vegne, som har en slik far... Så totalt forandret....

Skrevet

Ser at jeg skrev feil i overskriften.. var såklart igår natt, ikke i natt....

Skrevet

Jeg syns det er flott du delte dette. Jeg skrev nettopp et innlegg om at jeg føler på sykefraværet på jobben. Huff.. Familien må alltid gå først.

Skrevet

En slik hendelse setter ting i perspektiv ja....Det er helt sikkert..

Skrevet

Uff, man kan jo bli helt tussete av mindre. Selv sitter jeg her og lytter til snøftingen og hostingen til jenta mi. Hun har fått lungebetennelse, og sist hun hadde det mistet hun bevisstheten helt, og jeg måtte kjøre henne til sykehuset selv i hui og hast. Husker alle de tankene jeg hadde og alle følelsene jeg hadde før hun ble frisk igjen. Jeg tør ikke helt legge meg nå, jeg vil heller lytte til at hun sover. Det er tryggere akkurat nå. :)

Skrevet

Og til deg med sjefen og sykefravær: Ja, familien går først, det har vi anledning til her i Norge. Ikke tenk så mye på det. Jeg hadde en gang en dusteleder som trodde jeg brukte datteren min som unskyldning til å være borte fra jobb. Jeg jobber ikke der noe mer... :)

 

Hilsen #10

Skrevet

For en forferdelig opplevelse. Men veldig godt at alt gikk bra med lille gutten din! :)

 

Og for en idiot av en far! Åh, kjenner jeg blir forbanna på dine (og spesielt barnas) vegne.

Skrevet

Jeg tenker at det kanskje ikke er så enkelt for exen din å helt skjønne alvoret i hele situasjonen siden han ikke var oppi den. Du var der, du opplevde dramatikken og du fikk det liksom så tett inn på kroppen hvor ille dette kunne ha gått. Nå kan det jo være at exen din er en fryktelig ufølsom dust uten noen form for følelser for sitt barn. Men det er egentlig fryktelig sjeldent noen er det. Så jeg holder nok en knapp for at han ikke har greid å sette seg inn i eller skjønner hvor alvorlig dette egentlig var, pga at han selv ikke opplevde det.

Skrevet

Huff det hørtes rett og slett grusomt ut! Heldigvis for sønnen din så var jo du der, supermamman ;) Trist at du måtte oppleve sånt når du var alene, men da vet du at du takler slike situasjoner. Bruk familien din til å bearbeide litt. Kanskje sove hos foreldrene dine noen dager, slik at du ikke trenger å være redd for å være alene hvis det skulle skje igjen ?

 

Det virker ikke som faren til sønnen din har skjønt hvor alvorlig det faktisk var!? Skjønner du ble skuffet(jeg hadde vel klikka, da jeg er noe hysterisk), men du er ihvertfall helten i dette tilfellet ;)

 

Lykke til videre og stor klem fra meg :)

Skrevet

uff, dette er jo det værste en mor kan oppleve. Men så bra at alt gikk bra, og at du har fått med deg medisiner hjem slik at du vet du kan gjøre noe selv hvis det skulle skje igjen. Håper det beroliger deg litt:) vil sende en klem til deg, for tror du trenger mange nå :)

 

Så vil jeg også si at uansett om far ikke var i situasjonen og opplevde dramatikken slik som deg, er det ingen unnskyldning for å ikke reagere i ettertid. Jeg mener det minste han kunne gjort var å avlyse denne weekendturen og kommet hjem til sønnen sin. Om ikke for å snakke med deg, men ihvertfall for å vise at han er der for sønnen sin. Det er klart at i en alder av 4 år, merker også sønnen at pappaen er fraværende og ikke stiller opp. Selv har jeg hatt en slik far. Og det har aldri vært mulig å fikse det, ikke en gang nå i voksen alder. Men uansett, kjempebra at alt gikk bra:)

Skrevet

Mener du falsk krupp? Det er jo ikke akkurat livstruende, da, kanskje derfor barnefaren tar det rolig

Skrevet

Mener du falsk krupp? Det er jo ikke akkurat livstruende, da, kanskje derfor barnefaren tar det rolig

 

Falsk krupp er vel ikke livstruende? Det er vel ekte krupp/difteri som er livstruende? Men det er man vel vaksinert for? Så ingenting om det hos hi ;) Så bare lurer :)

Skrevet

en forelders største mareritt! Det er over 1 år siden vi holdt på å miste vår yngste gutt, og enda kan det hende jeg sitter og sorterer tanker og tenker på hvor ille det kunne gått.

 

Godt du var snarrådig og du fikk den hjelpen som var nødvendig.

Siden barnefar ikke viser interesse, så kan det være godt å snakke med noen andre om dette,

Skrevet

Å, gud fader. Stakkars dere, men sÅ bra at du var der til rett tid!:) Det er helt forferdelig med tanker som "hva hvis, om og men." Prat masse om det i begynnelsen.

 

Eksen din hørtes jo forferdelig ut.

Skrevet

akutt hevelse på strupehodet= falsk krupp = absolutt ikke livstruende,men dog kan det virke skummelt = derfor reagerte pappaen som han gjorde

 

mange barn får falsk krupp, ikke noen grunn til å bli hysterisk

Skrevet

Les hva hun skriver: akutt INFEKSJON, ikke akutt hevelse...hvorvidt en infeksjon er livstruende elle rikke, er jeg ikke kvalifisert til å uttale meg om, men det faktum at de fikk pustemedisiner i tilfelle det kom tilbake, tilsier for min del at det var alvorlig nok.

Skrevet

Mulig det var falsk krupp, og da ikke så livstruende, men fader heller da, Hi ble redd og følte virkelig at ho skulle miste sønnen sin. Ho vil da og få reaksjoner på det nå i ettertid.

Hva er vitsen med å bagatellisere det på denne måten? Redselen for sønnen er da like reell uansett. Hadde nok reageagert strekt selv hvis min lille fikk noe som høres ut som alvorlig puste problemmer.

 

Til Hi, godt å høre at det går bra med sønnen din nå.

Skrevet

Stakkars deg. _mareritt opplevelse. Du må snakke masse om det.

Jeg har ei jente med div allergi som vi vet., Men hun har begynt å våkne med hovne øyne og ser sliten ut. Vet ikke hva dette er. Nå Bor faren her, og kjenner henne godt. han Syns jeg er hysterisk og mener det er unødvenig å ta kontakt med lege for evt finne ut om hun reagerer på noe vi ikke vet.

 

Det jeg vil med dette innlegget er han han eksen din, klarer ikke å sette seg inn i hvor alvorlig situasjonene var. Han hørte bare at guten har det bra no, så han slapper av og stoler på deg.

Skrevet

Akutt epiglotitt kan ikke sammenlignes med falsk krupp nr. 20! Det er en livstruende tilstand som krever umiddelbar hjelp ellers dør barnet!

 

Slutt å uttal deg om ting du ikke vet om. Hvis HI har hørt på sykehuset at barnet kunne dø så stemmer det. Ingen lege vil gi slik informasjon om barnet "bare" hadde falsk krupp. Jeg kjenner jeg blir irritert over deg som skal bagatellisere at sønnen hennes var i livsfare....Du har ingen peiling...

 

Ikke noe grunn til å bli hysterisk sier du, jeg ville sannsynligvis trengt profesjonell hjelp til å bearbeide det traume det er å oppleve akutt epiglotitt hvis det var mitt barn. Søk på google så skjønner du nok litt mer. Hilsen en lege...

 

Til HI! Har ingenting annet å si enn at jeg skjønner at du er i sjokk og føler deg alene. Barnefaren har sikkert ikke skjønt alvoret, men det synker forhåpentligvis inn etterhvert. Du må snakke med noen om dette, ikke bli sittende alene! Lykke til :)

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...