Noen med erfaring/råd? Uplanlagt gravid...

[Anonym bruker]

Hva skal vi gjøre? Har tre barn, siste er fortsatt baby.. Vi var uforsiktige, og nå er nr fire på vei. Har ikke egentlig plass til tre engang her vi bor, men som mannen sier; det praktiske vil ordne seg (ny bil, pusse opp et rom osv..). Mannen har reisejobb og jeg er mye alene med barna.

 

Har alltid tenkt, og tenker nå også, at abort er feil (for meg, altså, som voksen, i et stabilt forhold). Problemet er at jeg ikke vil! Jeg vil ikke, orker ikke, gå gravid en gang til! Orker ikke tanken på ny barselstid, amming og ammeproblemer, nattevåk..Har gitt bort alt av utstyr etterhvert som "siste" har vært ferdig med det, var veldig innstilt på at dette var siste barnet.

 

Kommer sikkert til å overleve med full jobb og fire unger alene når mannen er på reis, men vil det være verdt det? Kommer jeg til å klare å følge opp så mye som de trenger? Er det rettferdig for de andre tre å få en til?

 

Noen med erfaringer å dele eller gode råd å komme med?

[Anonym bruker]

Vår fjerde var heller ikke planlagt, det er 21 mnd mellom de to yngste.

 

Jeg gråt da jeg testet positivt jeg også, men abort var aldri noe tema (heldigvis).

 

Her har det gått over all forventning, minstejenta nærmer seg nå 3 år og jeg har med hånden på hjertet aldri angret.

 

Mannen min er også mye borte, men det går helt greit. Ungene får masse oppmerksomhet, kjærlighet og blir fulgt godt opp. Litt problematisk noen ganger når fotballtreningen til eldste er nesten samtidig som håndballtreningen til nest eldste og i sengetiden til yngste, men det går helt greit likevel.

 

Her har det overhodet ikke vært noe problem og jeg er veldig glad for den lille flokken min med barn!

 

også har jeg sterilisert meg

[Miss Hannigan]

Uff, vet hvordan du føler det nå. Jeg var i nøyaktig samme situasjon for noen måneder siden. Jeg har dessverre ingen gode råd å komme med, du må nesten bare finne utav dette selv. Det er lett for mannen din å si at dette klarer dere- når han er bortreist mye av tiden! Det er DU som må bære hovedtyngden av valget uansett, derfor er det viktigst og mest avgjørende hva du selv føler.

Jeg tok abort. Vet ikke om det var riktig. Jeg orket heller ikke tanken på ny graviditet, fødsel, barseltid og alt et barn medfører..

Likevel angrer en del av meg. Utrolig vanskelig valg, og jeg tenker at en del av meg hadde angret dersom jeg hadde gått svangerskapet ut også.. Det var fælt..

 

God klem til deg.

[Anonym bruker]

Her var nummer 5 absolutt ikke planlagt! De to yngste hadde vert mye syke, og hadde vert lite nattesøvn. Noe som selvsagt påvirket forholdet.

Mannen ville absolutt ikke ha barnet, men jeg klarte ikke ta det vekk. Var en stund redd for at jeg ble alenemor, men mannen respekterte heldigvis valget mitt.

Fikk en nydelig rolig liten jente, som nå er over året. Begge er veldig glade for at vi beholdt. Dere må nok bare finne ut hva som er riktig for dere. Lykke til!!

[Anonym bruker]

Vet åssen du har det. Er i samme situasjon nå med nr. 2