Ble en lukket person etter kommentar?

[Anonym bruker]

Som barn hadde jeg et uttrykksfullt ansikt. Men da jeg var ca. 10 år, var det en gutt på nærmere 20 (som jeg respekterte), som så lenge på meg og sa; "Lise, jeg kan se AKKURAT hva du føler".

Jeg oppfattet dette nærmest som et angrep på meg, og skjønte at jeg måtte bli mer lukket. I dag er jeg en ganske lukket og kontrollert person, som til tider lurer på om jeg har Aspergers.

Noen som har opplevd lignende?

 

Har skjønt at enkelte jenter har fått kommentarer om at de er feite, og deretter har de fått anoreksi.

[Lammelåret]

Det er ofte slik at det kan virke som om det er en sammenheng mellom slike ting, men det er ikke nødvendigvis slik at hvis en jente får høre at hun er feit får hun anoreksia nervosa. Det er mer komplisert enn som så.

 

Jeg skjønner godt at du ble mer lukket dersom du virkelig trodde at gutten kunne se hva du følte! Heldigvis er det ikke slik.

 

Husk at det fint går an å være lukket og reservert uten at det henger en diagnose ved.

[Anonym bruker]

Jeg opplevde nok mange sånne episoder både som barn og ungdom, men husker ikke så mange konkrete. Jeg var og er en veldiglukket person, og jeg har også hatt tankene ang asperger syndrom mange ganger! Jeg føler meg rett og slett annerledes og er altfor ofte borte i egne tanker.

[Anonym bruker]

Jeg hadde en usedvanlig flott sangstemme, sa de. Jeg elsket å synge, og sang alltid for meg selv når jeg var ute og gikk. En dag da jeg var kanskje 6-7, var det en som skulle være morsom, tror jeg. En voksen mann. Da jeg gikk forbi huset hans, syngende som vanlig, fant han det for godt å si "går du der og skråler du?" og som ikke det var nok rettet han vannslangen mot meg og spylte meg. Jeg løp hjem og følte fra den dag at jeg ikke måtte synge så andre hørte det. Ble også en lukket person etter det. Redd for andres meninger og redd for "straff." Jeg fikk i tillegg til en sterk følelse av å ikke ha sosiale anntenner, og ikke forstå andre mennesker, siden jeg ikke forsto helt hva som drev mannen til å spyle meg fordi jeg sang. Forsto at det nok var best å passe seg for alle mennesker og å være forsiktig med alt jeg gjorde, sa og viste av meg selv. Så ble jeg en skygge da.

[Lammelåret]

Har dere forblitt inadvendte? Når en ser sammenheng mellom adferd og årsak er mye gjort i retning bedret livskvalitet.

[Anonym bruker]

Har dere forblitt inadvendte? Når en ser sammenheng mellom adferd og årsak er mye gjort i retning bedret livskvalitet.

 

Jeg tror de som er seg selv bevisst og klarer å fortelle om det på en tydelig måte, også har lært å vike fra det uheldige mønsteret. Jeg har det.

[Anonym bruker]

Jeg gikk i sikkert 20 år og trodde jeg hadde stor nese, selv hva speilbildet viste. Grunnen var at ene tanta mi kommenterte at jeg hadde mer "potetnese" enn mange andre i familien..... Hun mente nok ikke noe negativt, annet enn at jeg har rundere nesetipp. Men i mitt hode var det en stor potet.....

 

Men pga et bilde med mange andre i godt voksen alder, så gikk det opp for meg at jeg faktisk har liten nese

 

Det er utrolig hva kommentarer i den alderen som 10 og rundt der, kan gjøre med en.

[Anonym bruker]

Da jeg var 6 -7 år sa jeg til ei venninne som alltid gikk med håret ned men som hadde håret i flette en dag, at hun "var sååå mye finere med håret oppsatt". Jeg mente jo at hun bare var kjempefin med håret i flette, ikke at hun var mindre pen ellers. Ei jente som var mye eldre (18 kanskje) overhørte meg, og la ut om hvor frekk og ufordragelig jeg var.

 

Etter det turte jeg ikke si noe til noen uten å ha tenkt over det ti ganger først. Ble nok mer innesluttet etter den episoden, og får vondt i magen av å tenke på det.

 

Skremmende å tenke på hvordan en setning kan utgjøre så mye for ett barn, tenk hvordan de som får høre ting igjen og igjen har det......

 

Unnskyld om jeg avsporet litt når!