Bonusbarna våre (stebarn)

[Anonym bruker]

hvordan få et godt forhold til våre kjære bonusbarn ?

Vi har en hver fra tidligere forhold, mannen min har aldri hatt et forhold til barnets mor, så barnet har kjent til meg fra hun var bare liten.

Alt gikk veldig fint, helt til den lille 3 åringen ser på meg som den "slemme".

hun er hos far/oss annen hver helg.

Det har ikke skjedd noe, men hun vet veldig tydelig hva vi står for når det gjelder regler hjemme, og reglene er like for både den på tre og den på 7, i forhold til rydding, oppførsel o.l. Folkeskikk Noe hun ikke har hos mor (fortalt av mor selv )

i det siste har den lille frøkna begynt bl.a å se stygt på meg, jeg er tydeligvis den store stygge ulven hjemme, sier til faren sin at " hun er slem " ?! nåde meg hvis jeg får en kos fra faren hennes.

Hun eier faren sin, og vi andre gir henne også både tid og rom for at tiden med far er dyrebar. Hun sluker all oppmerksomhet hun får fra de vi evt får på besøk som stikker innom iløpet av helga... noe også andre bemerker at denne frøkna tar like godt hele hånda , ikke bare lillefingeren.

Det bikker over til at denne søte lille jenta blir ufordraglig/vanskelig å like på måten hun oppfører seg. Hva kan jeg gjøre for å rette opp dette ??? siden det ikke har vært noen episode jeg kan sette fingeren på....

Helgene blir ikke så veldig hyggelige for min del når det blir vanskelig å glede seg over denne frøkna pga måten hun oppfører seg. å jeg kan ikke forestille meg at hun egentlig syntes det er så veldig greit heller når hun hele tiden må overvinne meg. Veldig utspekulert oppførsel til en treåring.

 

Men er det sjalusi ??? hva tror dere at dette kommer av ? tips til endring ?? ja takk

et hjertesukk fra meg til dere....

[Kosemosepose]

Det er veldig vanskelig, og hun må nok gå gjennom et par slike faser før hun roer seg helt :-)

 

Begge mine jenter hadde et par vanskelige perioder med min nye samboer. Den ene valgte å totalt overse han i perioder, svarte ikke når han snakket til henne. Hun andre ville ikke bli rørt eller ha noe fysisk nærhet.

 

Min fantastiske samboer jobbet seg igjennom alt ved å ikke endre væremåte i det hele tatt, fastholde våre krav til oppførsel, ga dem begge masse oppmerksomhet og kyss på hodet.

 

Det var nok vanskelig for både han og dem, men nå ser vi at det virkelig var verdt det! Jentene elsker han over alt på jord, og han elsker dem!

 

Det kan jo henne at frøkna di ser deg som den som "ødela" for hennes mamma og pappa - helt normalt, selv om ikke sant!! Hun vil nok slite med følelser for og imot deg helt til du til slutt har blitt et like naturlig medlem av familien som alle andre.

 

For mine barn tok "tilvenningen" ca 1,5 år - men dette er nok individuelt og avhenger litt av alder. Min yngste hadde det lettere (tilsynelatende) enn den eldste, som forsto mer av situasjonen.

 

Lykke til - hold fast på dine kjære, og ikke la hennes dårlige oppførsel rokke deg! Vis henne hvor glad du er i henne, men ikke vik fra å irettesette når det trengs. Det er også kjærlighet!

[Anonym bruker]

Hva med om du og henne begynner å finne på ting sammen? istede for at det kun er henne og pappaen det dreier seg om? Kanskje hun merker at du trekker deg tilbake, og oppførselen er en måte å få din oppmerksomhet på?

 

Ville prøvd det. Ville fortsatt med å være streng med henne, og ha samme regler som de andre ungene, tror det er viktig å være konsekvnet med henne, og at du og pappaen står på samme linje.

[Anonym bruker]

tusen takk for svar setter stor pris på det.

 

vi gjør ting sammen, noen ganger, og da er jeg ikke verdt noe for henne...

hun gidder ikke skravle, svare, eller finne på noe, som du snakket på, luftbehandlingen... akkurat som hun er alene hjemme, hvis vi reiser bort f.eks lekeland , samme behandling der.. " jeg er på lekeland alene " men hun hører på meg i forhold til regler, så den biten funker greit.. Godt å vite at det er flere som har vært borti noe av det samme, og at det går over. Bare litt trist at hun skal være slik.

Mor og far har aldri hatt noe godt forhold/samarbeid men det har aldri gått utover frøkna, men vi har fått mistanker om at det faktisk kommer noe innput fra mor. Mor var bitter veldig lenge for at det ikke ble dem. ( jeg ødela ikke noe forhold, far var singel og ferdig med henne før han viste interesse for meg ) frøkna har aldri opplevd mor og far sammen... moren hennes har også samboer... men selvfølgelig det kan være en protest aksjon frøkna har på gang nå... hmmm ....

jeg må holde ut men syntes det er veldig leit å føle slik for henne, siden faren hennes betyr alt for meg, og visa versa.

[Iselilja]

Har ikke så mye erfaring, men tror du det kan ha med alderen å gjøre? Mange treåringer er jo midt i værste trassalder. I tillegg begynner hun å bli stor nok til å oppfatte at "normalen" (beklager, fant ikke bedre ord) er at mor og far bor sammen. Barn er jo også veldig lojale, og hvis jentas mor ikke er udelt positiv til at du er sammen med barnets far, kan sikkert jenta lett plukke opp mors følelser. Har ikke så mange andre råd enn å holde ut og håpe på bedre tider. Jeg ville fortsatt som før; gi jenta og pappa'n tid sammen, og vis henne at du er der for henne og ikke har tenkt å trekke deg unna verken henne eller hennes far. Synes du virker som en snill og forståelsesfull stemor, og er sikker på at hun innerst inne er veldig glad i deg Lykke til!