Psykolog

[Anonym bruker]

Er det noen her som jobber som psykolog eller som har vært der?

 

Kan dere forteller litt om det?

[Anonym bruker]

Jeg går til behandling hos psykolog og har gjort det i mange år. Jeg tilhører den gruppen som mener "alle" hadde hatt godt av noen psykologsamtaler, fordi jeg tror "alle" har noe de bør rydde litt i eller få satt litt i perspektiv. Det betyr ikke at jeg utelukkende har gode erfaringer med psykologer, for det er langt fra alle som er flinke nok. Men han jeg går hos nå er super og har hjulpet meg veldig mye

 

Hva er det du lurer på?

[Anonym bruker]

Jeg går til behandling hos psykolog og har gjort det i mange år. Jeg tilhører den gruppen som mener "alle" hadde hatt godt av noen psykologsamtaler, fordi jeg tror "alle" har noe de bør rydde litt i eller få satt litt i perspektiv. Det betyr ikke at jeg utelukkende har gode erfaringer med psykologer, for det er langt fra alle som er flinke nok. Men han jeg går hos nå er super og har hjulpet meg veldig mye

 

Hva er det du lurer på?

 

Hei og takk for svar. Lurer generelt på alt. Jeg har slitt med dårlig selvtillit i mange år pga. dårlig barndom og mobbing. Jeg føler at jeg har klart å legge det bak meg, men sliter ekstrem med selvtillit og føler at jeg tar meg nær av ting (selvom jeg ikke viser det til vedkommende). Jeg tør f.eks. ikke viser hvem jeg egentlig er blant folk hvis jeg er på et sted jeg ikke kjenner. Så jeg tenkte at hvis jeg går til en psykolog, så vil det kanskje hjelper meg med å få selvtilliten tilbake eller er det bare et "vanlig" problem? Har lissom ikke lyst til å ta opp plassen til noen som muligens trenger mer enn meg... Hilsen HI

[Anonym bruker]

Hvorvidt du tar opp plassen til noen som trenger det mer skal du ikke tenke på. Så lenge psykologen behandler deg mener han eller hun at du har nytte av det. Hadde psykologen ment at du ikke trenger behandling ville han heller ikke behandlet deg!

 

å gå til psykolog er litt skummelt i begynnelsen, til du kjenner at du kan stole på han eller hun og til du tør å være åpen. Det å være åpen er kjempeviktig - om ikke du klarer å dele hvordan du har det og hva du føler er det vanskelig for psykologen å hjelpe deg. Her har psykologen også et ansvar for å bruke teknikker som gjør at du klarer å åpne deg, men du må være motivert og ønske hjelp om du skal få utbytte av det.

 

Det med selvtillitt tror jeg absolutt en psykolog kan hjelpe med. Husk bare at psykologen ikke kan gi deg alle svarene eller en fasit til hva du skal gjøre. Psykologen veileder deg og stiller de rette spørsmålene, som igjen setter i gang tanker og prosesser hos deg som gjør at du innser og oppdager ting hos deg selv som du kan ta tak i og endre.

 

Det er som sagt stor forskjell på psykologer. Noen er kjempeflinke og andre ikke fullt så flinke. Jeg har prøvd begge deler... Det viktigste er at du føler at kjemien er god, og at du kjenner at dette er en person du kan snakke med. Det går gjerne litt tregere i starten, men ikke gi opp av den grunn. Plutselig løsner det!

 

Jeg vet ikke hvor i landet du holder til og hva slags henvisning du har fått fra fastlegen din, men jeg antar du kanskje skal finne en psykolog selv fra en liste? Google de som står på lista, og spør fastlegen din om han eller hun har kjennskap til noen av dem som er flinke.

 

Og husk - det er ikke flaut å gå til psykolog! Du tar ansvar for din egen situasjon, og for å gjøre ditt eget liv bedre!

 

#2

[Anonym bruker]

Hei, tusen takk for svar igjen Jeg fikk en henvisning til en psykolog fra fastlegen min. Har hørt mye rart om psykologer, mest negativ, men jeg skal prøve. Man kan jo ikke stoler på alle ryktene før man har opplevd det selv og fått egne erfaringer?

 

Hilsen HI

[Anonym bruker]

Har ikke god erfaring selv,- men det er vel den type jeg er. Jeg mener nemmelig at fortid er fortid,- og samme hvordan den var så kan man ikke ENDRE den. Det man KAN endre, er dagen i dag og FREMTIDEN sin.

 

Jeg hadde spiseforstyrrelser, utviklet fordi jeg ville bli tynnere,- så gikk det for lang. Så enkelt var det. Men neida,- psykologen mente at man KAN ikke få spiseforstyrrelser uten at det "Ligger noe bak",- en traumatisk opplevlse, mobbing, unormalt kontrollbehov, misbruk osv osv..For meg gikk det alt for langt det der med og finne NOE eller NOEN og SKYLDE på, for å finne ut hvorfor jeg ikke hadde det bra i dag. Og det ble bare,- for meg, helt, helt feil. Jeg tror at mange som sliter med ting i vherdagn ØNSKER at de kan skylde på noe eller noen og ikke bare innse at til syvende og sist er det en selv som må ta tak i hverdagen sin ,humØret sitt, tankene sine, helsen sin,- og GJØRE noe..Hjelper ikke om du finner ut at du ble antastet en gang som 6åring,- og dermed bare legge seg rett ned og gi det skylden for at du har det j... i dag,- og dermed fØle at man ikke KAN gjØre noe med sin "forferdelige" situasjon..

 

Når det er sagt, så mener jeg ikke at psykolog er en dårlig ide for alle sammen,- og mange trenger det nok bare for å komme til det punkt at ok,- det skjedde da, men nå er det en annen tid, og jeg må komme meg over det og videre i livet.....Men jeg har også sett at noen som har slitt i hverdagen har "funnet" noe i fortiden de kan skylde på, og dermed gitt opp ALT håp om et normalt liv,- av den grunn at det var ikk eens egen skyld at de sliter nå, derfor må ANDRE personer gjØre livet bra igjen,- på en måte....Og gå til psykolog med den tro at det er det som skal til for å få et bedre liv,- det tror jeg kan være litt farlig naivt, rett og slett,- men går man dit med et åpent sinn, og er forberedt på at man IKKE skal ha time hos en "allviter" eller "gud",- som har rett i alt han/hun sier,- så tror jeg at man kan "skyte gullfuglen":..For joda,- for mange så fyller en psykolog behovet for å SNAKKE;- og ved og snakke ut om ting og tang,- så snakker man BORT problem man ellers ville slitt med i vherdagen. Men da er psykolog mer en medisin som tar bort symptom, ikke en KUR for sykdomen. Den har man kun inni seg selv...

[Anonym bruker]

Jeg tilhører også den gruppen som sliter uten å kunne sette fingeren på noe som har skjedd tidlig i livet, eller "noe å skylde på". Dette fikk vi klarlagt veldig raskt og har brukt tiden til å jobbe med situasjonen slik den er nå og hva jeg kan gjøre for å få det bedre. Som jeg skriver er psykologen en veileder som stiller de rette spørsmålene og får deg til å innse eller oppdage ting, ikke som gir deg alle svarene. For meg handler det om å forstå mine egne reaksjoner på ting, mine egne tankemønstere og handlingsmønstere. Og når jeg blir bevisst på dem kan jeg jobbe med å endre dem til bedre og mer fornuftige. Det er ikke alltid så viktig hvorfor ting har blitt som de er - men har man ønske om endring og motivasjon til å jobbe kan man få det mye mye bedre!

 

#2