Presenil demens... Noen med erfaring?

[Anonym bruker]

Samboern min sliter... Det har han gjort i mange år, og han blir værre og værre... Han skal nå til nevropsykolog og MR for testing. Legen har ikke sagt det rett ut, men vi vet det mistenkes presenil demens, demens eller alzheimer. Han er bare 37 år, og dette her har knust han totalt (forståelig nok for meg ihvertfall). Han har 3 barn, snart 4 (vi venter vår 2.sammen).

Symptomene han har er helt likt med hva vi har lest om disse sykdommene på nettet. Han mangler "bare" hallusinasjoner og inkontinens, så jeg er ikke egentlig i tvil på at de finner ut av dette med prøver og tester.

Men jeg håper jo at det er noe helt annet, noe som kan fikses, eller i det minste ikke er dødelig... Både for han og for barna sin del håper jeg det. Jeg har prøvd å google det, men det kommer bare disse sykdommene på de symptomene han har, pluss et par sykdommer som han garantert ikke har (parkinson og en rekke syndromer. Han oppfyller ikke disse kriteriene).

 

Er det noen her som har erfaring med slikt? Som kan noe om dette? Hva annet kan det være? Og hva gjør vi egentlig nå?

Jeg har begynt å lese boka "Skynd deg å elske", og det er som å lese om oss. Jeg er så fortvilet, og det er han også... Og klarer ikke å få dette ut av hodet... Er det noen her som kan fortelle litt om dette?

På forhånd takk for svar!

[Anonym bruker]

Uff....vil bare gi deg en klem. Er han veldig syk eller?

[Anonym bruker]

Takk

Han glemmer stort sett alt... Han kan glemme ting bare få minutter etter det er sagt... Så er han agressiv, forstår ikke logiske ting... Humørsvingninger ut av en annen verden, og nekter å innrømme skyld for ting han gjør galt. Det han ikke husker, har nemlig ikke skjedd ifølge han... Han blir like overraska hver gang jeg forteller noe, selvom jeg har fortalt det 15-20 ganger før. Men så fornekter han også at han har et problem, så da må jeg forklare for han igjen og igjen og igjen.... Og da blir han kjempe deprimert i et par timer, som om hele verden raser sammen for han. Han sier at alt håp og alle drømmer er over. Prioritering forstår han heller ikke, ei heller at han faktisk noen ganger må gi slipp på en ting for å kunne oppnå en annen ting.

Dette begynner å bli ganske slitsomt å leve med, og jeg ser på han at han er sliten av dette også...

 

Tidligere har jeg ansett han for å bare være surrete... Vimsete... Med snev av dårlig hukommelse. Trodd det kanskje skyldes stress. Men selv med 6 ukers sykmelding har det bare blitt værre.... Og man får slappet av en god del på 6 uker vil jeg tro.... Så da skjønner man jo at det er noe annet enn bare stress...

Alle disse tingene blir værre og værre... Jeg har sett stor forverring spesielt på hukommelse og forståelse bare det siste halvannet året... Og dette har han slitt med siden han var 12 år gammel, klart, den gang var det jo ikke på langt nær så ille...

Det er slitsomt og vondt å leve sånn som dette... Men jeg elsker han, og har ikke hjerte til å bare gå fra han og overlate alt til andre... Jeg har lyst yil å være her for han, støtte han i alt som må skje fremover... Jeg bare trenger litt råd og veiledning på hvordan....

 

Takk for klemmen

 

HI

[Himmel og hav]

Jeg har ingen erfaring med presenil demens, men kan det virkelig starte så tidlig som i 12- års alderen? Når jeg leste din beskrivelse av mannen din, så tenkte jeg om dette kunne høre hjemme en eller annen plass i autismespekteret eler ha noe med stoffskiftet å gjøre ( lavt stoffskifte gir dårlig hukommelse), men som sagt, jeg aner ikke hva jeg snakker om.

 

Uansett så må det være utrolig tungt å skulle håndtere alt som skjer, og om det skulle vise seg å være så ille som du frykter så . husk en ting: ingen er tjent med at du sliter deg ut. Be om hjelp fra familie, venner og det offentlige. Det å be om hjelp er ikke det samme som å overlate han eller gå fra han. Tvert i mot så kan det å få hjelp til en del ting gjøre at dere kan ta vare på det som er fint mellom dere og at du ikke er din manns "terapeut" men hans kone.

 

Jeg krysser fingrene for at dere får noen klare svar snart, og at de ikke er så ile som dere frykter

[Anonym bruker]

Jeg har ingen erfaring med presenil demens, men kan det virkelig starte så tidlig som i 12- års alderen? Når jeg leste din beskrivelse av mannen din, så tenkte jeg om dette kunne høre hjemme en eller annen plass i autismespekteret eler ha noe med stoffskiftet å gjøre ( lavt stoffskifte gir dårlig hukommelse), men som sagt, jeg aner ikke hva jeg snakker om.

 

Uansett så må det være utrolig tungt å skulle håndtere alt som skjer, og om det skulle vise seg å være så ille som du frykter så . husk en ting: ingen er tjent med at du sliter deg ut. Be om hjelp fra familie, venner og det offentlige. Det å be om hjelp er ikke det samme som å overlate han eller gå fra han. Tvert i mot så kan det å få hjelp til en del ting gjøre at dere kan ta vare på det som er fint mellom dere og at du ikke er din manns "terapeut" men hans kone.

 

Jeg krysser fingrene for at dere får noen klare svar snart, og at de ikke er så ile som dere frykter

 

 

 

Jeg har ikke lest eller hørt noe sted at predemens kan begynne helt ned i 12 årsalderen. Men det kan begynne allerede i tidlig 30åra.

Men predemens kan utløses av andre sykdommer og skader, og det er da isåfall denne sykdommen/skaden han hadde allerede så tidlig som kan ha utløst predemens, slik jeg forstår alt jeg har lest ihvertfall....

 

Han har en datter som er autist, en sønn med adhd/borderline/epilepsi, en mor med vrangforestillinger som har hatt slag i tillegg... Så det er ikke bare han som har et og annet problem i hverdagen...

 

Jeg har også, som du, vært inne på tanken om stoffskifte, og snakket med han om dette. Men akkurat nå er han i total fornektelse av alt som er problematisk, så han vil ikke gå til legen å ta noen prøver på slike ting...

Jeg føler at vi står totalt fast, så får nesten ikke gjort stort før MR og nevropsykologen har fått gjort sitt...

 

Tro du meg, jeg kommer til å be mange instanser om hjelp, for jeg vet at dette ikke er noe jeg kan gjøre alene. Jeg er helt enig med deg der

 

Tusen takk for svar og lykkeønskninger

 

HI

[Anonym bruker]

Innlegg fra 2012. Men prøver.. hvordan gikk det?

 

Anonymous poster hash: 50f5f...b2e