Hvem skal dere ha med på fødselen?

[Beibiklein]

Kona mi <3

[Saks]

Kona mi jeg og<3<3

[kisstherain]

Skulle gjerne hatt med han som er pappaen til den lille prinsessa, men siden han gjorde det slutt da jeg var 3 mnd på vei og har funnet en ny kjæreste synes jeg ikke det er et alternativ - selv om jeg har vurdert det. Det er både hans og min første unge, så på mange måter synes jeg at han hadde "fortjent" å være med... Men da må mye endre seg før babyen kommer i juni! Siden jeg gjerne vil ha med en jeg stoler på og noen jeg kan dele opplevelsen med, tar jeg med søsteren min.

[Mia2011]

Dette blir min fjerde fødsel, og pappa'n skal selvfølgelig være med.. til tross for angst for sykehus, blod osv gikk det over all forventning sist.. komplikasjoner på kjøpet fikk vi også..

Første gang jeg fødte var jeg 19, nå blir jeg 36, men en ting har aldri forandret seg, fødselen er en privat og intim seanse som kun berører oss, føles helt usmakelig å skulle dra inn andre..

Forøvrig er det ved vårt lokal sykehus ikke "lov" å ha med seg "gud og hvermann" heller.. de ønsker kun en fødselsmedhjelper og det forstår jeg godt..

Skulle pappa'n ikke rekke hjem fra jobb eller andre uforutsett ting dukke opp, ja da føder jeg jammen alene.. personellet på vårrt sykehus er dyktige, flere bedrevitere trengs ikke

Lykke til jenter

[Sillylilly]

Bare mannen.

Hvis det skulle skje noe så han ikke kan være der, blir det alene. Ikke snakk om at jeg tar med meg noen andre. Sånn kjenner jeg i alle fall nå, 20 uker på vei.

[Jente02gutt04jente12]

Jeg skal ha med mannen min, jeg vet at jeg ikke klarer det uten han tilstede. Han var veldig god å ha ved mine to første fødsler. Ved første fødsel husker jeg at mamma ringte føden og ville vite hvordan det gikk, men jeg ville ikke snakke med henne. Men mannen min holdt visst kontakten med henne underveis. Ved min andre fødsel trur jeg han holdt kontakten med henne, men jeg ville ikke snakke med henne da heller. Men jeg vet i ettertid hvordan det er å være mor, så jeg håper at min datter ikke tenker slik som meg når det blir hennes tur en gang. Jeg skal ringe mamma når fødselen starter denne gangen, men ellers så får mannen min holde kontakten med utenomverdenen. Den eneste personen jeg vil ha ved min side når jeg har det vondt er min mann, bortsett fra jordmor og lege. Jeg liker ikke å forholde meg til andre akkurat da.

[toband]

Her blir det mannen min som skal være med. Selv om han synes det var ganske tøft å være med sist, ennå fødselen gikk helt fint og raskt uten smertestillende. Etter den fødselen for 7 år siden, sa han at det var første og siste gangen! Men, har han gjort meg gravid, får han pent bli med å støtte kona si mener nå jeg!! Er jo hans barn også!! Tror han har snudd litt nå, og har lyst og ser frem til at den lille skal fødes!!

[Kaktus_86]

Jeg skal ha med samboer Han har eksamenstid (jeg også) i termin-tiden, men vi må få ordnet slik at han får beskjed dersom noe skulle skje mens han har eksamen. Dette vil han ikke gå glipp av. Jeg kommer kanskje til å gi mamma og svigermor tilbudet om å bli med dersom de vil. Synes det kan være godt å ha litt ekstra kvinne-støtte der, selv om jeg tror sambo vil være mer enn god nok støtte <3

[Gjøkeredet③]

Jeg vil kun ha med min kjære mann

Skulle det skje noe så han ikke kunne vært med (vet ikke helt hva det skulle være), så føder jeg alene.

Jeg er kanskje litt rar, men vi vet jo alle hvordan den lille fant veien inn i magen, det er noe mellom meg og mannen, og det syntes jeg om fødselen også. Det er alt for intimt til at jeg kan la noen andre være med

[BettyBoob]

Innom fra 3. tri

 

På min første fødsel hadde jeg med pappan, min lillesøster og min bestevenninnne. De samme skal være med denne gangen og.

 

Det er absolutt ikke uvanlig i andre land å ha med mange på fødselen!

[Gjest Lilu87]

Mannen min. Kunne ikke tenkt meg å ha med moren min, da vil jeg heller føde uten noen med.

[kaklemor]

(titter inn fra tri 1)

 

Min første fødsel var det kun min mann som var med. Syns det var greit og han var suveren! Støttet meg og klarte å motivere meg og snakket til meg når jeg trengte det. Så han i et helt nytt lys etter fødselen for jeg trodde han skulle gå i sjokk! Han var så sterk og så flink!

 

Jeg har tenkt på å både ha med mannen og svigerinna mi, eller mannen og mammaen min; mammaen min gjør noe med meg at jeg biter tenna sammen og virkelig tåler alt!

 

Får se hva jeg gjør:)