Faren ringer hele tiden, og det er problematisk

[Anonym bruker]

Jeg har en sønn på 5 år som jeg har hovedomsorgen for, og vi bor ganske langt unna pappaen. De har samvær hver tredje helg. Tidligere har han ikke vist noen interesse for å ha kontakt med gutten mellom samværene, men plutselig har det snudd. Nå ringer han flere ganger i uken og ber gutten komme på Skype. Jeg har ikke noe imot at gutten snakker med faren sin, men jeg synes det er vanskelig slik som det er nå. Vi er hjemme fra jobb/barnehage mellom 16.30 og 17.00. Da må vi "presse" inn en samtale før middag og barne-tv. eller etter. Før blir veldig masete, og etterpå passer egentlig dårlig. Gutten blir veldig oppspilt, og det er ikke noe særlig før leggetid. Det blir også veldig vanskelig for oss å planlegge noe i løpet av den tiden vi har hjemme etter barnehagen. Gutten er veldig nøye på at han vil se Fantorangen og barne-tv, så i realiteten er det tiden mellom 16.30/1700 og 17.30 og 18.40 og 19.40 som er "ledig". I løpet av denne tiden skla han også spise middag, evnt. kveldsmat.

 

Dette hadde selvsagt gått fint en gang i blant, men nå skjer det 3-5 ganger i uka. Faren begrenser aldri tiden på samtalene, og kan gjerne sitte i en time og høre gutten trykke på et lekepiano eller liknende. De har ikke samtaler i den forstand. Faren avtaler også med gutten at de skal snakke mer dagen etter, uten å avklare med meg. Ofte har vi planer dagen etter, han skal f.eks. være med noen hjem, i bursdag eller vi skal ikke rett hjem, og da blir det ikke tid til Skype.

 

Jeg må understreke igjen at jeg ikke har noe imot at han snakker med faren sin, men at det er litt problematisk at det skal skje nesten hver hverdag. Jeg tør ikke å si nei, siden jeg er så redd for å sabotere. Men det er tydelig at så hyppige og så lange "samtaler" har mer med farens behov å gjøre enn guttens.

 

Noen råd om hvordan jeg bør løse det? Bør vi prøve å inngå en avtale om faste dager? Hvor ofte er det normalt for en femåring å snakke med samværsforelder, og hvor lange bør samtalene være?

 

 

(Og ja, jeg vet at vi har et veldig stramt program om ettermiddagen/kvelden. Det varer forhåpentligvis ikke så mye lenger nå.)

[Anonym bruker]

Hadde vært mye mer problematisk om faren ikke ringte spør du meg... Sett at det var du som hadde samvær, hadde du satt pris på å få "ringenekt" til din egen sønn? Samtaler med faren bør komme foran barnetv...

[Anonym bruker]

Jeg orker ikke å kommentere et slikt svar. Vær snill å lese hva jeg skriver. Dette dreier seg om gutten, ikke om faren eller mine følelser for ham.

 

Kan bare si med det samme at jeg ikke kommer til å besvare provosende svar som skal ha det til at dette er et forsøk på å gi faren "ringenekt", for det er overhodet ikke det det dreier seg om. Hvis noen vil lage en slik tråd ut av dette, så vær så god, men da melder jeg meg ut.

 

HI

[Anonym bruker]

Jeg hadde blitt rimelig stressa om jeg ble "låst" til hjemmet hver ettermiddag fordi far skal ringe. Det hadde jeg aldri orket og det er urettferdig å sette barnet i en slik situasjon at barnet ikke kan være med på noe på ettermiddagstid fordi far skal ringe.

 

Snakk med far og bli enig om fast telefontid.

[It's all about me]

Du sier at de ikke direkte har samtaler, men at faren bare ser på han spille piano og lig.

Hvorfor kan du ikke da heller innimellom f.eks. sette pc'en ved bordet så de kan spise middag sammen, sette den ved siden av han under barne-tv så faren kan se han da osv.

 

Det har jeg gjort når pappan i huset har vært ute og reist. Nå snakker de bra sammen på Skype, men før det plasserte jeg heller pc'en slik at pappan var med på det guttungen gjorde.

[Anonym bruker]

Takk for et forståelsesfullt svar, 09.41!

 

Ja, jeg ønsker å gjøre en avtale med faren, også fordi jeg ser at gutten blir stresset av den daglige kontakten. Men hvor hyppige samtaler bør jeg foreslå, og hva er grei varighet på en samtale med en femåring (mener selvsagt ikke at jeg kommer til å stå med stoppeklokka og avbryte dem, bare sånn anslagsvis).

 

HI

[helene0: jan09+jun11]

Jeg synes fast telefontid hadde vært en fin løsning. Snakk med pappan og forklar situasjonen og at dere har det litt travelt og tett på ettermiddagene. Det skjønner han sikkert om du presiserer at det ikke er for at du ikke vil at han skal snakke med sønnen

 

Be gjerne faren foreslå tider, det behøver jo ikke være helt rigid, men veiledende, sånn at det er ok å finne på noe annet en ettermiddag for begge parter

[Anonym bruker]

Gutten er veldig nøye på at han vil se Fantorangen

 

Grøss, er det noen som ser på det søppelet de sender nå i stedet for ordentlig barne-TV?

 

"Fantorangen" du liksom.

[Anonym bruker]

Gutten er veldig nøye på at han vil se Fantorangen

 

Grøss, er det noen som ser på det søppelet de sender nå i stedet for ordentlig barne-TV?

 

"Fantorangen" du liksom.

 

Godt det sitter noen som har litt mer peil på hva barna liker enn deg og bestemmer hva som skal sendes da

 

Jentene mine på 3 og 4 år vil også gjerne se på Fantorangen, men kunne de velge mellom fantorangen og pappatid, hadde de definitivt valgt pappatid.

 

Kan du ikke spille inn fantorangen og la ungen ringe halv seks da, så kan du sette på tv mens han spiser kveldsmat så han kan roe seg med fantorangen og maten sin før han skal sove?

[Hønemor30]

Hva med å foreslå litt mer samvær? Virker som far har både tid og lyst til å se gutten sin mer, syns jeg. Har du tatt opp tema? Hva man hver 2.helg i stedet for hver 3. Og feks en dag midt i uka? Bor far innen rimelig reisevei burde jo dette være mulig! Evn kan jo far komme å besøke gutten hos deg en kveld i ny og ne, evn faste kvelder, så kan du gå ut å gjøre andre ting så de får aleinetid sammen ) Det andre du spør om syns jeg du bare skal ta opp med han. Feks skype, de dagene dere er hjemme og har tid. Han og du kan jo bare avatale på sms :-)

[Anonym bruker]

Far bor mer enn 50 mil unna, så det lar seg ikke gjøre. Og det var far som flyttet.

 

HI

[Anonym bruker]

Godt det sitter noen som har litt mer peil på hva barna liker enn deg og bestemmer hva som skal sendes da

 

Øh, ja, de som bestemte at Jul i skomakergata ikke skal sendes mer? Har jobbet som journalist i NRK selv og synes de som herser med barne-TV har Ødelagt et av de beste programmene.

[Anonym bruker]

Dere må jo prøve å få til en fast ordning på dette, for alle sin skyld.

 

Du sier han ringer 3-5 ganger i uken, da bør jo to av disse gangene være i helgen. Hva med "pysjamasprat" lørdag morgen før, under eller etter frokost? Også en gang i løpet av søndagen, før leggetid kanskje?

Så må dere finne en ukedag eller to som ikke er så travle, så kan de prate sammen de dagene.

 

Om du tar opp dette på en skikkelig måte med pappaen skjønner han sikkert det, men han må nesten få snakke med sønnen sin 3-4 ganger i uken synes jeg.

[Anonym bruker]

Godt det sitter noen som har litt mer peil på hva barna liker enn deg og bestemmer hva som skal sendes da

 

Øh, ja, de som bestemte at Jul i skomakergata ikke skal sendes mer? Har jobbet som journalist i NRK selv og synes de som herser med barne-TV har Ødelagt et av de beste programmene.

 

Hvor gamle barn har du egentlig? JEG synes skomakergata er koselig av nostalgiske grunner, ungene mine på 5, 8 og 10 år fikk jo makk i rumpa etter 5 min fordi det var gØrrkjedelig

Barna som vokser opp i dag synes ikke 30 år gamle nrk-produksjoner er morsomt altså..... De krever litt mer action og hel annen type musikk og effekter enn det vi gjorde.

[Hønemor30]

Far bor mer enn 50 mil unna, så det lar seg ikke gjøre. Og det var far som flyttet.

 

HI

Okei,da skjønner jeg det ikke er lett. Da burde dere finne en dag eller to i uka som passer seg, og forøvrig syns jeg helge forslaget til ho andre her var lurt. Da har man som regel litt bedre tid! :-)

[Anonym bruker]

Godt det sitter noen som har litt mer peil på hva barna liker enn deg og bestemmer hva som skal sendes da

 

Øh, ja, de som bestemte at Jul i skomakergata ikke skal sendes mer? Har jobbet som journalist i NRK selv og synes de som herser med barne-TV har Ødelagt et av de beste programmene.

 

Hvor gamle barn har du egentlig? JEG synes skomakergata er koselig av nostalgiske grunner, ungene mine på 5, 8 og 10 år fikk jo makk i rumpa etter 5 min fordi det var gØrrkjedelig

Barna som vokser opp i dag synes ikke 30 år gamle nrk-produksjoner er morsomt altså..... De krever litt mer action og hel annen type musikk og effekter enn det vi gjorde.

 

Du må ikke kverulere med henne. Hun har jo jobbet som journalist i NRK og da er man en selvskreven proff på hva barn liker, må vite!

[Gjest yrild]

Fantastisk hvis de snakker hver dag sier nå jeg :-)

 

Jeg ville ha avtalt fast en halv time hver dag. Si at det er fantastisk at de har daglig kontakt og at du ønsker at dette fortsetter, men at mer enn en halv time på den lille tiden før han legger seg gjør at det blir stress før innsovningsritualet, så du lurer på om det kan være greit for ham å holde seg til en halv time?

[Anonym bruker]

Nei, det er ikke fantastisk for guttens del. Dessverre, men slik er det. Jeg kommer ikke til å gå nærmere inn på dette, men han sliter mye mer med savn når de har hyppig kontakt enn ellers. Han blir mye mer urolig. Dette har jeg også andres observasjon av.

 

Dette handler (faktisk!) ikke om hva jeg ønsker, og heller ikke om hva som er best for faren. Dette handler om guttens beste.

 

HI

[Anonym bruker]

Jeg tror ærlig talt ikke ungen blir roligere av at pappa ikke ringer, han vil likevel savne og tenke på pappaen sin.

 

Han har kanskje en periode nå hvor savn osv er vanskelig for han, 5-6 års alderen er en vanskelig alder med mye som skjer i kroppen både fysisk og psykisk og han savner pappa på toppen av det hele.

 

Dette må jo få gå seg til, han må få ha den kontakten med pappa (på premisser som passer inn i livet og fritidsaktivitetene deres selvfølgelig) også vil han etterhvert falle til ro med at dette er sånn livet hans er. Pappa bor langt unna, men han savner meg like mye som jeg savner han og ringer ihvertfall ofte. Det er noe en unge kan lære seg å leve med, sporadisk og sjelden kontakt er vanskeligere å innfinne seg med tror jeg.

 

Om jeg var det ville jeg prøvd å få til en løsning med faste telefontider og gitt ungen tid til å venne seg til at dette er det forholdet han kan ha til pappa akkurat nå.

[Gjest yrild]

Savn er naturlig og ingen farlig følelse. å ta fra ham denne lille kontakten med faren fordi det blir vanskeligere for deg å takle hans savn...(som er det jeg leser ut av ditt svar) det synes jeg ikke er å sette barnet først....

 

At Pappaen ønsker regelmessig kontakt med barnet deres er faktisk en positiv ting! (Og da tenker jeg ikke på farens følelser etc, men på kontakten deres sønn får med barnet)

[Anonym bruker]

Send faren en melding når dere kommer hjem. Så kan gutten prate med faren sin mens du lager middag... F.eks.. Eller ta på pysj før barne-tv begynner, da har de 20 minutter "snakketid" før han skal legge seg (om han legger seg kl19). Jeg er enig med de som sier at faste tider på døgnet kunne være en løsning, og så får du ta en vurdering på når det passer best for dere.

 

Men Må han alltid snakke med han på Skype? Om de snakker sammen nesten daglig så går det jo an, innimellom, og bare la barnet ringe faren også. Nå er ikke jeg samværsforelder, så "savnet" føler jeg ikke på¨samme måte som faren, men jeg prøver å bruke empatien for å finne løsninger vi alle kan leve med.

 

Får egentlig litt vondt av hele situasjonen deres. Faren har sikkert innsett at han går glipp av livet til sønnen sin, og savner han. Og uansett; det er den personen som har samme kjønn som barnet som har den sterkeste påvirkningen på et barn, det er dén personen barnet "ser mest opp til".. Så det er bare bra at faren ønsker kontakt med barnet på daglig basis. Eksmannen min bor en time unna, og det hender han ringer for å si natta. Han vet vi går på badet kl. 18.45, så han ringer dem før det. Og selv om barna ser på barne-tv, så klemmer de gjerne inn tid til faren. Det er ikke all barne-tv som er like interessant for dem heller.

[Anonym bruker]

Savn er naturlig og ingen farlig følelse. å ta fra ham denne lille kontakten med faren fordi det blir vanskeligere for deg å takle hans savn...(som er det jeg leser ut av ditt svar) det synes jeg ikke er å sette barnet først....

 

At Pappaen ønsker regelmessig kontakt med barnet deres er faktisk en positiv ting! (Og da tenker jeg ikke på farens følelser etc, men på kontakten deres sønn får med barnet)

 

Til det kan jeg ikke svare annet enn at du leser mitt svar feil. Dette handler om brnet. Det er en lang historie bak alt dette, som jeg ikke kommer til å gå inn på. Det er mulig at det blir feil å spørre om råd når jeg ikke ønsker å gå mer i detaljer. Det er ikke uten videre slik at all kontakt med far er fantastisk, og det har ikke nødvendigvis noe med mors ønske om kontroll eller problemer med å håndtere barnets følelser.

 

Jeg skal i samtale med en barnepsykolog om få dager, angående andre forhold rundt barnet og faren. Jeg kommer til å ta opp dette med telefonsamtaler da.

 

Takk for tilbakemeldinger, men for min del avsluttes denne diskusjonen nå (nei, ikke fordi jeg ikke tåler å høre andres meninger, men fordi jeg innser at jeg vet for mye og de som kommenterer for lite om vår situasjon og forhistorie).

 

HI

[Ooops I did it AGAIN]

Har ikke lest alle svarene du har fått, men må svare for meg selv.

 

Hadde kommet til å sagt at dere får avtale faste tidspunkt for samtaler, som det ikke virker en kan kalle det dersom gutten bare leker foran skjermen?

 

Faren får jo med seg alt som skjer i hjemmet deres denne tiden, og jeg hadde følt meg overvåket på en måte. Hadde heller ikke villet ha eksen ved middagsbordet for å kunne snakke med ungen. Vet ikke om du har ny mann, men kan vel tenke meg han heller ikke ønsker eksen din i huset i tide og utide..?

 

Det er ikke sabotasje å ville ha faste avtaler!

Be om det du, med god samvittighet!

[Gjest 00000]

Det virker som at far savner barnet, å far burde vurdere å flytte nærmere. Jeg har delt samvær på mine barn, å ringer de hver kveld når de er til far. å vi bor bare 5 minutter unna

 

Bf ringer å barna her hver kveld når det er min uke.

Vi savner barna så det gjør vondt, å prøve å ha mest mulig kontakt med de når de ikke er til oss.

,

[Gjest Lykke Fryd ♥]

Forstår det slik at det ligger litt mer bak dette enn du forteller, og det er forståelig nok, og jeg forstår det slik at det er særskilte grunner til at barnet sliter med en slik hyppig kontakt.

Snakk med barnepsykologen du siden han/hun kjenner historien og forholdet. Og gjør det som er best for barnet.

 

Lykke til!