Anonym bruker Skrevet 8. februar 2012 #1 Skrevet 8. februar 2012 Hei, Vi har i snart 1 uke hatt besøk av min svigermor. Hun bor utenlands og har derfor ikke sett sønnen vår siden han ble født for et år siden. Hverdagen vår er hektisk, jeg har studert siden august og hatt besteforeldrene som bor her i byen, som barnevakt 2 dager i uken. Dette har gått kjempe fint. Sønnen min har alltid vært glad og fornøyd. Aldri problemer med å levere han hos besteforeldre, og når jeg kommer og henter, er han alltid veldig glad for å se meg, og kan ikke komme fort nok bort til meg. Men nå, de siste dagene har han vært med med den andre bestemoren hver dag, og han foretrekker ikke meg lenger! Hjelp! Hva er galt? Er det galt? Jeg blir jo litt lei meg, men smiler og er helt som vanlig. Jeg vet svigermor har "skjemt han bort" noe voldsomt disse dagene. Hun lar han få lov til å gjøre alt det han vil gjøre, røre, grise, osv. Ting som vi har satt noen grenser på, og som det ikke har vært noe særlig problemer med. Nå derimot, virker som om han lært seg det å skrike. For han skriker og griner når han ikke får det han vil. Han har aldri vært så ille før. Men jeg er altså bekymra. Er tilknyttningen til meg så dårlig at han foretrekker den egentlige ukjente bestemoren mer enn meg? Det er jo klart- hun har jo gitt han mye mer oppmerksomhet enn det jeg gjør, antageligvis. Hun har jo bare en uke å være sammen med han, og hun nyter det til det fulle. Det er bra det altså. Men, ja, disse følelsene... Er det normalt? Har noen opplevd noe lignende? Er det urovekkende?
Himmel og hav Skrevet 8. februar 2012 #2 Skrevet 8. februar 2012 Det er stas og moro med bestemor, og de har det fint sammen. Det betyr ikke at han er mindre glad i deg eller mindre knyttet til deg, men at han har møtt enda en person i livet sitt som han knytter seg til. Akkurat nå er du bare ikke den mest spennende. Det er bare sånn det er
Anonym bruker Skrevet 8. februar 2012 #3 Skrevet 8. februar 2012 Først og fremst. La henne få skjemme ham bort. Når hun ser ham så sjeldent som hun gjør så skjønner jeg godt at hun vil være sammen med ham, og strekker seg lenger en dere ville gjort i hverdagen og i oppdragelsen deres ellers. Det er nok dette som gjør at han foretrekker henne akkurat nå. Hun er der og kan/ orker og vil gi ham alt man normalt ikke rekker orker eller kan/vil ellers i en hverdag. Når hun drar hjem så vil alt dette normalisere seg og du vil igjenn bli helten i livet hans. Barn klarer fint å lære seg å skille på ting man får lov til hos/av besteforeldre og ting som gjelder i hverdagen hjemme, uten å favorisere besteforeldre foran foreldrene på noen usunn måte.
Anonym bruker Skrevet 8. februar 2012 #4 Skrevet 8. februar 2012 Tusen takk for svar! Det var beroligende. Jada, jeg lar de bare styre på, og unner dem all den fine tiden de kan få sammen. (selv om det av og til kunne være fristende å være smålig , men så fæl er jeg ikke.) Jeg ble bare litt bekymra for om det jeg hele tiden har oppfattet som en nær og trygg kontakt, ikke var det likevel.
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå