Noen som har mange barn her??

[Seriøst]

Jeg har tre barn, og trodde vel ærlig talt jeg skulle være ferdig nå. Men innimellom har jeg små stikk som sier at jeg har lyst på en til... Slik vil det kanskje alltid være, jeg vet ikke, men om det skal bli en til her i huset, så må det jo skje snart. Yngstemann er 1,5 år nå, og jeg vil ikke ha noe særlig større aldersforskjell. Det er kanskje ikke så stor forskjell på 3 og 4 barn? Det jeg ikke er spesielt "glad" i er spedbarnstida, jeg liker min søvn. Denne perioden varer jo ikke så lenge, og tenk for en glede å ha en stor barneflokk! Men, man må jo bli ferdig med barn en gang også... Hehe, ikke helt enkelt dette! Flere som har erfaringer, eller tenker å få mange barn?

[Anonym bruker]

Vi hadde planer om fem, men etter tredjemann kom bestemte vi oss for at nok er nok. Han var en fantastisk baby som sov mye, smilte når han var våken og gråt veldig lite.

 

Men guri meg så hektisk det ble etter han kom! Vi føler vi har mer enn nok å gjøre med de tre vi har og kan ikke fatte hvordan vi skulle fått tid og overskudd til et fjerde barn.

 

Det er herlig å ha barn og jeg skulle gjerne hatt flere i en ideell verden, men jeg er ikke laget for mer enn tre barn

[Seriøst]

Det er nett det, har ikke lyst å ta oss vann over hodet heller! Det går veldig greit slik det er nå, klart det er slitsomt i perioder, men ikke mer enn at det er mest kos. Og de to eldste er så tett i alder, at de er verdens beste lekekamerater! Så er det et lite hopp til minstemann og jeg føler vel at det er litt urettferdig at ikke h*n skal få samme gleden av et tett søsken...

5 høres litt mange ut da

[Anonym bruker]

Hvor gamle er barna dine? Mine eldste er 6 og 9 år og yngstemann er 1.5 år. Vi føler også at yngste er litt "alene", men på en annen side så har han alltid et fang og alltid en voksen parat. Det hadde vært mye mer knuff og puff for han del om han hadde jevnaldrende søsken, han jager til og med katta ut av fanget mitt! De to store synes det er artig å erte ham med å sette seg på fanget mitt. Da slipper han alt han har, løper bort og dytter dem mens han skriker. Hehe, tror det er best at han er enslig "attpåklatt"

 

#2

[Anonym bruker]

Vi har fire barn og for oss er det en perfekt "flokk"

 

De to eldste våre er det 2,5 år mellom, begge gutter. De har mye glede av hverandre og er mye sammen, går på ski sammen, spiller fotball begge to og har mye av de samme interessene.

 

De to yngste er det under 2 år mellom og begge jenter, de er nå 3 og 4,5 år gamle og leker bestandig sammen. Jeg er så glad for at de to har hverandre. I går f.eks var de to eldste med hver sin kamerat hjem fra skolen så de to yngste var "alene" med oss foreldrene. De synger, danser, leker med dukker og koser seg så utrolig sammen. Jeg sa det til mannen, tenk så kjedelig det hadde vært om vi bare hadde hatt en jente hjemme, de har det så utrolig gøy sammen.

 

Det er 3,5 år mellom nr to og nr tre så det er der vi har det lengste hoppet.

 

Jeg synes ikke det er noen forskjell mellom 3 og 4 i hverdagen, mye middag og mye klesvask, mye lyd i huset osv er det uansett. Det man merker det på er jo valg av bil, ferie osv. Det er DYRT å reise på ferie med fire barn, er liksom aldri noen tilbudskampanjer på familieferier for oss med mange barn

 

 

Når det gjelder logistikk, oppfølging osv er det ikke noe problem nå som vi har to på skolen og to i barnehagen. Blir nok mer hektisk med fire skolebarn som skal følges opp med alt fra lekser og vennebesøk til fritidsinteresser, men da har de jo samtidig blitt større og trenger ikke lenger hjelp til å tørke seg i rompa, vaske håret eller kle seg.

 

Jeg er selv eldst av fire søsken og har ikke noe negativt å si om min egen oppvekst heller, vi fikk alt vi trengte og mere til. Foreldrene mine hadde ikke voldsomt mye penger, men de hadde en livsstil som sirklet rundt oss ungene og hadde plenty av tid, oppmerksomhet, kjærlighet og kos. Det er det viktigste

[Anonym bruker]

Vi har 5 :-) De to eldste er tennåringer. De 3 yngste er 1, 3 og 6 år. Helt perfekt for oss!

Synes ikke overgangen fra 3 til 4, og 4 til 5 var spesiell merkbar. Nattesøvn var så som så uansett, siden de var såpass små. Tror det er verre å begynne på igjen når det er stor aldersforskjell.

De har utrolig stor glede av hverandre. Alltid noen å leke med. Er glad for at de har hverandre.

Jeg hadde en søster, men hun døde for 1 år siden. Skulle ønske jeg hadde hatt flere søsken. Er glad for at mine barn får vokse opp med mangen søsken!

[Seriøst]

Hehe, så skjønt!! Tenker minstemann er glad han er alene om fanget ditt da ja

Mine to elste er 5 og 6,5 år, så da ble det et hopp på 3,5 år mellom mellomstemann og minstemann, det syns jeg er litt mye. Men vi får se, det er som hun andre sier her, dyrt med ferier for 4 barn. Som regel er det jo slike pakketilbud for to voksne og to barn, men der er vi jo utenfor allerede.

[Anonym bruker]

Vi har fem barn Er veldig glad og fornøyd med at jeg har stor familie!

Vi synes ikke det var så stor overgang fra tre til fire, og heller ikke fra fire til fem.

 

Var samme her, synes det ble for stort hopp fra nr tre til nr fire, og ønsket ingen attpåklatt, så da ble de en til, og vi har aldri angret! Men vi har alltid ønsket oss stor familie, og har alltid sagt at vi skal ha fire barn.

 

Når man har tre er man jo over grensen for pakketurene uansett

Nei, vi har bare funnet andre måter å feriere på enn pakketurer til syden, og vi er fornøyde med det

 

Så som du skjønner så ville nok jeg gått for en til hvis jeg var deg men hver enkelt må jo kjenne på sine begrensninger, å ta med alle faktorer, det er ikke alle som har kapasitet til så mange barn (hevder på ingen måte at vi er noen superfamilie altså!!) Og har har vi et godt samarbeid oss i mellom, og begge bidrar hjemme, og det må også ungene gjøre innimellom (dem eldste).