Min sønn på 14 blir mobbet på skolen.

[Anonym bruker]

Det har vært endel oppvasker opp gjennom skolen, men det siste halve året har han bedyret at det går bra og at han trives i klassen.

 

Joda. For et par dager siden fikk han fullstendig "sammenbrudd" her hjemme. Han var sur og grinete, kjeftet og var uforsiktig med småsøsknene. Så jeg tente på alle plugger og lurte på hva i all verden som feilte han, så sur som han var . (skal sies at han er nokså pubertil i tillegg)

 

Da sprakk det for han og det kommer fram at de fleste guttene og noen av jentene i klassen mobber han.

Kallenavn, sier grusomme ting om utseendet, ber han stikke hjem og henge seg, sier de ikke klarer være ved siden av han fordi han har kviser og er feit.

Min sønn er ikke feit. (som om det hadde unnskyldt kommentaene...)

 

Jeg er helt matt, har vært i kontakt med lærere og rektor og skal i møte med dem.

Men hva kan jeg forvente denne gangen? De er jo så store. Konfirmanter til våren. De skjuler dette godt for voksne (skolen har ikke observert noe), og vil det i det hele tatt nytte å koble inn andre foreldre? Har erfaring med at de fleste klapper sønnen sin på skuldra og sier "du må ikke gjøre sånt igjen, det er ikke fint..."

 

En gang på snart 9 år har en mor ringt til meg og vært opprørt over hvordan hennes sønn hadde oppført seg. Og tvang han med hjem til oss for å be om unnskyldning. Ellers føler jeg at foreldre ikke tar dette seriøst.

 

Har noen her erfaring med dette? Hvordan ville dere håndtert en slik sak og hva ville dere gjort om det var deres barn som sto for mobbingen? Hva slags konsekvenser kan en liksom gi en 14 åring som faktisk virker??

 

Er så fortvilet at jeg ikke vet hvilken fot jeg skal stå på...

[PRobert]

JA, man skal ringe foreldrene, og de er regelrett idioter hvis de ikke tar tak i sine unge og håpefulle. Hadde jeg hatt et barn som mobbet andre hadde konsekvensene vært grufulle. Ingen morsomheter, ingen vennebesøk, ja tilværelsen hadde blitt så kjip at de hadde hatt god tid til å tenke over hva faen de driver med. Unnskyldning hadde vært en selvfølge, og de skulle pokker fått fortalt hvorfor de tror de er så mye bedre enn andre at de synes det er greit å trøkke dem ned i søla. Makan...

[Anonym bruker]

Ja, du burde kunne forvente alvorlige konsekvenser for mobberene men dessverre er det ofte vanskelig å få foreldrene ders til å ta situasjonen på alvor...

 

Hadde dette vært mitt barn, pågått over lang tid uten å oppnå varige løsninger tror jeg jeg hadde vurdert bytte av skole, evnt flytting for å skifte miljø...

 

Føler virkelig med gutten din, dette må være en utrolig vond og vanskelig tid for ham...

 

(Jeg jobber på en barnevernsinstitusjon med barn med ulik problematikk. Med flere av dem har vi hatt veldig godt utbytte av psykolog, som har fokusert på å bygge opp selvtillit og lære barna gode "verktøy". Slik har mange kommet ut av mobbesituasjoner, fordi barna selv lærer å svare mobberne på en måte som får dem til å føle seg dumme og små, slik har de klart å få en slutt på vanskelige situasjoner... Kanskje en ide?)

[Mamma`n til Will& Ailo]

Jeg hadde anmeldt det.

[Anonym bruker]

Takk for svar!

 

Jo, foreldrene vil jo bli kontaktet, og det overlater jeg til skolen. Er nok mest ryddig å gå gjennom dem.

Anmelde det er nok foreløpig utelukket, er vel ikke prioritert av politiet heller.

 

Jeg håper foreldrene skjønner alvoret denne gangen. Han har allerede byttet skole en gang, så er liksom ikke noe alternativ nå.

Og i grunnen mener jeg vel det burde være unødvendig at den som blir mobbet skal være nødt til å flytte på seg..?

 

HI

 

[Anonym bruker]

Nei, det er absolutt ikke hans ansvar å flytte på seg. Men forstår hvorfor det blir gjort likevel. I desperasjon gjør man vel hva som helst for barnet sitt.

 

Jobb masse med selvtilliten hans, jo bedre den er, jo mer preller av ham. Og forhåpentligvis ser ungene til slutt ingen grunn til å oppføre seg sånn.

 

Og hva med klassesammensetning? Kan det hjelpe å fordele alle mobberne u de ulike paralellklassene og lage nye klasser på skolen for å skape bedre klassemiljø for sønnen din?

[Anonym bruker]

Takk for svar!

 

Jo, foreldrene vil jo bli kontaktet, og det overlater jeg til skolen. Er nok mest ryddig å gå gjennom dem.

Anmelde det er nok foreløpig utelukket, er vel ikke prioritert av politiet heller.

 

Jeg håper foreldrene skjønner alvoret denne gangen. Han har allerede byttet skole en gang, så er liksom ikke noe alternativ nå.

Og i grunnen mener jeg vel det burde være unødvendig at den som blir mobbet skal være nødt til å flytte på seg..?

 

HI

 

 

Jeg sliter med noe av det samme. Datteren min er 14 år, og har vert i møte med læreren hennes i dag. Hun blir "bare" plaget av en da. Dette har pågått siden barneskolen.

Er en lang historie. Nå blir det iallfall møte med alle parter. Oss, han som mobber med sine foreldre, rektor og to lærere.

Har igrunn ikke så stor tro på at det hjelper. Denne gutten er ikke enkle. Null respekt. Moren har allerede blitt fratatt 1 barn av BV.

Synes synd på gutten, men nå er det nok!! Hjelper ikke dette møtet blir saken annmeldt, og BV innkoblet. Har en liten mistanke om at de allerede er det....

[Cimorene]

Mobbing er en kjempealvorlig ting som kan ødelegge mennesker, så hvis jeg har fått vite at noen av mine barn hadde vært med på noe slikt hadde jeg ville tatt tak i det sporenstreks! Ville gjort som HI og tatt dette gjennom skolen. Men ville ha krevd at foreldrene til de involverte blir kontaktet og tatt med på et møte.

 

Hva med å melde sønnen din på noe kampsport for å øke selvtilliten hans? De seriøse kampsportskolene fokuserer veldig på selvdisiplin og respekt, slik at det kan jo hjelpe han. De har også et sterkt fokus på at slåssing utenom selvforsvar er en uting og kan føre til utestengelse slik at du burde ikke være bekymret for at sønnen din begynner å bruke dette mot mobberne. I tillegg kan han jo få nye venner gjennom sporten og komme seg inn i et nytt miljø der han kan få støtte av andre.

[Anonym bruker]

Jeg hadde satt meg skikkelig ned med mitt barn, gitt sterke konsekvenser, og deretter tatt barnet mitt med for å be om unnskyldning.

Mine barn er mindre enn ditt, og de er ikke mobbere, men de har fint måttet si unnskyld til andre unger når de har vært med på å være stygge, eller vært delaktig i mobbing.

 

De har begge fått grei beskjed om ar jeg verken vil se eller høre sånt om dem igjen. Rapportene på konferansetimer er bra, at de både er sympatiske og empatiske, noe som jeg ser på som en frukt av å ha null toleranse for sånne ting.

[Anonym bruker]

Her fikk jenta vår hjelp av psykriatisk sykepleier, hun ble utestengt av de andre jentene i klassa. Hun syns det var kjempeskummelt i begynnelsen, men hadde ikke noe valg, for hun utviklet skolevegring. Dette hjalp henne utrolig mye, og hun gledet seg til hver time Tror det var via legen vi fikk henvisning. I dag er hun den blide jenta hun var før utestengninga skjedde, trives på skolen. Må nevnes at hun byttet skole siste året på barneskolen, men etter hun gikk over på ungdomsskolen så er hun tilbake med elevene fra gamle-klassa. Alt fungerer veldig bra nå!

 

Lykke til, håper skolen tar skikkelig grep!

[Anonym bruker]

Regner med skolen tar grep nå. Rektor ringte meg og var klar på at dette var noe de ikke godtok. Vi skal sammen legge en slagplan.

Gir meg ikke før det blir stopp på dette!

 

Takk for tilbakemeldinger.

 

HI

[Mrs Smith]

Veldig positivt at rektor har tatt kontakt, det viser at det er en handlekraftig person, forhåpentligvis. Dessverre er det mange lærere og rektorer rundt som ikke tar mobbing alvorlig nok.

 

Høres ut som du er ressursterk person, som kommer igjennom dette.Lykke til !

Må være helt jævlig å oppleve noe sånt :-/

[Alva♂️♂️♂️♀️]

Ting jeg synes du kan forsøke å kreve tiltak på er:

 

*Ekstra vakter i friminuttene, og at vikarer (eller andre lærere) stepper inn dersom den som har vakt er syk/borte. Det er i friminuttene 90% av all mobbing foregår, og vakter som kan følge med er viktig! Alle lærere må også gjøres oppmerksom på at de skal følge ekstra med.

 

*Lærerne skal i størst mulig grad unngå å gå fra klassen. Noen lærere er fæle til å vandre, og da oppstår det mulige mobbesituasjoner. Få rektor til å minne lærerne på at de i den klassen bør strekke seg langt for å ikke gå i fra dem.

 

*Be kontaklærer, i samråd med sønnen din, finne et sted å sitte i klasserommet hvor han føler seg trygg. Mange elever som blir mobbet liker seg best langt bak i klasserommet, og gjerne inntil en vegg eller vindu. Et lite tiltak som kan gi sønnen din litt trygghet fordi ingen da kan kaste ting på ham el bakfra. Få dem til å kamuflere skiftet av plasser med at alle skal bytte plass.

 

*Dersom en av lærerne er syk, be om at de prioriterer faste vikarer i din sønn sin klasse. En vikar som kjenner til situasjonen og klassen og kan opprettholde så trygge rammer som mulig selv om de "bare" er vikar.

 

Utover dette skal alle skoler ha en handlingsplan, og mobberne sine foreldre skal i følge denne planen bli kontaktet av kontaktlærer. Men dette er små konkrete ting som du selv kan foreslå, og som kan nytte utover det at elever, foreldre osv selvsagt må snakkes med og involveres.

[Anonym bruker]

Dette må du for all del ikke gi deg på! Anmeldt skolen hvis de ikke prøver alt de kan for å ordne opp.

Jeg hadde det nøyaktig som din sønn da jeg var 12-15 år gammel.

Jeg fikk også slengt de værste komentarer etter meg, også om at jeg måtte henge meg osv osv...

Min mor prøvde vel så godt hun kunne, men rektor brydde seg ikke, bare lo det bort..ingenting fungerte. Min mor sto midt mellom 2 stoler, kom seg ingen vei. Tenker hun kanskje burde tatt meg ut av ung.skolen, men det hadde kanskje ikke hjulpet så mye da jeg allerde var så ødelagt av mobbingen at selvtilliten var så lav at jeg sannsynligvis ikke hadde vært tøff nok til å gå inn i en ny klasse.

 

Nå er jeg voksen og sliter enda p.g.a mobbingen, og jeg har alle klørne ute når barna mine begynner på skolen, jeg er ikke redd for å si i fra og jeg håper virkelig at barna mine ikke blir mobbet!

Av egen erfaring så vet jeg hvor jævligt det er og har ikke tenkt å la mine barn gjennomgå det samme og slite psykisk resten av livet!!

 

 

STå På !!!