Gave til min sønn som er 18... hva mener dere...

[Anonym bruker]

Han har nettopp fylt 18 år, og på dagen så fikk han en stor pakke av meg, med mange småpakker oppi. Han bor ikke hjemme pga studier, og jeg vil gi han den skikkelige gaven nå i vinterferien.

Problemet mitt nå er at han har fått 3000 av far og samboer. Og jeg tror han forventer det samme av meg. Jeg har jo veldig lyst å matche gaven, vi har alltid avtalt på forhånd ca pris på "vanlige" gaver, til jul og bursdager.

 

Problemet mitt er som følgende... far nektet å betale noe av vår datters konfirmasjon, fordi han ville lage sitt eget selskap. Greit nok... Gaven til henne var 5000, samme som vår sønn fikk. Etter dette har jeg vært konstant på minus, vi betaler halve flyreisa til tre barn til hver ferie, og jeg sliter med de faste utgiftene. Klarer meg vanligvis greit, men nå tåler ikke økonomien min flere "utskeielser".

 

Syns dere det er dårlig gjort av meg å ikke gi min sønn det han "forventer"? Han er en fornuftig gutt, som helt klart skjønner det... Eller bør jeg låne av mine foreldre, og dermed plages av dårlig samvittighet ovenfor dem? Hvis han får 1500 av meg nå, så er det ca 2000 med pakken jeg sendte han. Kjøpte masse fint på salg, og han blei kjempeglad

 

Og til dere som har kjempegod råd, ja, jeg skulle ønske at jeg hadde kunnet gitt sønnen min bil eller noe. Men livet blir ikke alltid som forventet, jobber og står på, og ungene mine mangler ingenting!

[Anonym bruker]

Jeg vet aldri hva far gir. Jeg visste konfirmasjonsgaven, men ikke andre ting. Så jeg gir det jeg føler er rett

 

Om sønnen din er fornufting, så er det jo bare å gi det du tenker. Ikke hva andre gir. Det forstår han nok

 

Du har nok gitt han mye mer enn penger gjennom årene, det må du tenke på

 

Jeg har selv barn på 18

[Anonym bruker]

Jeg synes du skal gi gave etter evne, er ikke meningen du skal leve på minus pga en bursdagsgave.

 

Har selv en mamma som har ganske dårlig råd så jeg har aldri fått så dyre gaver. Men siden hun ikke kan bidra med penger bidrar hun med det hun kan, hun stiller alltid opp og hjelper til uansett om det gjelder kjøring, flytting, barnepass eller hva som helst annet. Man bidrar etter evne og jeg har aldri blitt skuffet over mammaen min.

 

Du sier sønnen din er en fornuftig gutt og da skjønner han dette, 3000,- fra pappa og 2000,- fra mamma er helt greit synes jeg.

[Anonym bruker]

han er 18år, og må lære en eller annen gang at penger ikke er alt, og at man ikke kan få likt hele tiden. Om du og mannen hadde bodd sammen, hadde dere da gitt han en gave til 6000kr? Mest sannsynlig ikke. Nei, gi det du har råd til, virker som du har gitt mer en nok med den gaven han fikk.

[Anonym bruker]

For sønnen din er jo dette helt sikkert greit! Han har nok fått med seg at faren hans er i en bedre økonomisk situasjon enn det du er, og forventer neppe like råflotte gaver fra dere begge. Her er min svigermor i en vanskelig økonomisk situasjon, mens mine foreldre har god råd, og vi forventer selvfølgelig ikke like dyre gaver fra dem til våre barn.

 

Det å gi en 18-åring bil i gave, er forøvrig helt åndssvakt, og skaper kun en bortskjemt tenåring som vil få store problemer når h*n selv skal klare seg i virkelighetens verden (da tenker jeg selvfølgelig på en NY bil, og ikke mammas 10 år gamle mazda som uansett skulle byttes ut). Sykt mange unge der ute som forventer tre roms leiligheter og har titalls tusen i kredittgjeld fordi de nekter å senke standarden fra når de bodde hjemme.

[Gjest Mentha & Junior]

Hadde jeg fått en gave av min mor da jeg ble 18, som jeg fant ut at hun hadde lånt av andre for å kunne gi meg, så hadde jeg fått dårlig samvittighet! Tror jeg hadde følt meg råtten og villet gi gaven tilbake.

 

Hvis sønnen din er fornuftig så forstår han at du ikke har allverdens med penger, og han vet nok også at penger ikke er alt! En 18-åring bør begynne å forstå verdien av en krone og at penger ikke regner fra himmelen. Gi det du har mulighet til, du har jo allerede gitt han en fin gave! Det virker som om du stiller opp for han på alle måter du kan, og det er jo det som teller i det lange løp

[Gjest Mamma til 1 +spire <3]

Jeg ble 18 for bare 3 år siden. Jeg kan ikke si jeg har vært kravstor når det gjelder gaver fra andre, uansett hvilken sammenheng det er i, enten det har vært jul, bursdag eller konfirmasjonen. Jeg har alltid vært glad for det jeg har fått og jeg har egentlig aldri mangla noe.

 

Da jeg fylte 18 fikk jeg ikke så mye mer enn hva jeg har fått til andre bursdager, fikk kanskje litt mer av foreldre og besteforeldre. Eneste jeg ønsket meg var penger eller noe fra Black Design, jeg ønsket meg ikke noe som var spesielt dyrt. Jeg ble glad for alt jeg fikk, jeg fikk akkurat det jeg ønsket meg og litt til. Men jeg hadde ingen forventninger til at det skulle være så mye eller dyrt. Siden vi er en relativt stor familie på mamma sin side så har man måtte lage en grense for hvor mye man kan gi til alle for at det også skal bli likt da.

 

Når lille tuppa her blir eldre så håper jeg hun blir som meg når det gjelder gaver og generelt ting man får, være takknemlig uten tanke på hvor mye eller hvor lite det har kostet selv om det er en spesiell anledning som å bli 18 år

 

Det er ikke alle som har den "gleden" av å ha kjempe god råd og kan gi ungene sine akkurat det dem vil ha og enda mer til. Men alt handler ikke om penger og hvor mye ting koster, det handler også om tanken bak det

 

Så at det blir ca 2000 synes ikke jeg gjør så mye, og hvis han er en fornuftig gutt som du sier, så skjønner han det nok om det blir litt mindre enn hva faren hans ga han

 

(Ble litt rotete dette her, men men)

[Anonym bruker]

Tusen takk for kjempefine svar!!! Godt å høre at andre tenker det samme som meg.

 

Jeg vet at han satt utrolig stor pris på den gaven han allerede har fått, for den viste at jeg kjenner han veeeeldig godt, og den viste at jeg hadde brukt lang tid på den, med masse kjærlighet bak

 

Har allerede hintet til han at han ikke skal forvente like mye fra meg, siden de tross alt har to inntekter

[Anonym bruker]

I steden for å leggeså mye vekt på pengeverdien av gaven er 18årsdagen en fin dag å gi en symbolsk gave som viserat han nå er voksen. Selv om det ikke er det han ønsker seg mest her og nå, er det ofteslike ting han blir mest glad for på sikt.

18 årsdagen kan være en fin dag å gi barnet arvegods eller liknende som har vært i familien i genrasjoner. Det vil være mye hyggligere å få noe tidlig enn å få en masse når i arvnår han er 60. Jeg vet ikke hvilke "klenodier" du har, men tenk gjennom om det er noen ting du føler det er riktig å gi videre. På den måten får du anledning til å gi ham noe som fullt ut matsher de 3000,- uten at du trenger å blakke deg. Husk bare at du ikke må gi alt til den eldste. Det må være igjen noe til yngste også.